tag:blogger.com,1999:blog-8521865763527505442024-03-05T18:41:36.686+01:00Bok-KareteKaretehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.comBlogger205125tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-16566215682876094072016-08-12T17:15:00.000+02:002016-08-12T17:15:47.075+02:00Ester Nilsson, I miss you!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Noen bøker glemmer man ikke. Bøkene om Ester Nilsson, skrevet av Lena Andersson er nettopp slike bøker. De norske utgavene er estetisk ikke akkurat noen kioskveltere (og som bokhandler må man virkelig jobbe rævva av seg for å få solgt dem) men, MEN; samtlige av de jeg har solgt bøkene til har vært udelt positive og kan ikke få skrytt nok.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Så hva er det som fenger slik?</span><br />
<b><i><br /></i></b>
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-gnKCg84Nuig/V63nHtYjxGI/AAAAAAAAHm0/lYMyYDedTtwhe5I1CG3zkwgpreUJB6knQCLcB/s1600/Grokarete.bmp" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://3.bp.blogspot.com/-gnKCg84Nuig/V63nHtYjxGI/AAAAAAAAHm0/lYMyYDedTtwhe5I1CG3zkwgpreUJB6knQCLcB/s320/Grokarete.bmp" width="179" /></a><b><i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Rettsstridig forføyning</span></i></b><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> den første av bøkene om Ester, har passende nok undertittel - </span><b><i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">En roman om kjærlighet</span></i></b><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">. For det er kjærlighet som er den røde tråden i bøkene til Andersson. Det er ofte på dette stadiet at de jeg anbefaler boken til, rynker på nesa. Som regel er dette fordi de ser for seg en roman om : en kvinne i tidlig trettiårene som er "shopoholiker", som forelsker seg i den kjekkeste, mest uoppnåelige og rikeste mannen på jobb. De ser for seg en Bridget Jones, eller kanskje et mysterium fra fortiden på et gammelt slott, fine kjoler og en "Askepotthistorie" osv. osv. Men det er her de tar feil. Rett nok er Ester i passende alder og hun forelsker seg i feil mann. Men det som gjør at jeg som leser lar meg rive med, er den måten forfatteren skildrer Esters følelser og håpløse ugjengjeldte kjærlighet. Dette er gjort så treffsikkert, presist og med et fantastisk språk. Her slipper man duvende bryster og melkehvit hud (HURRA!). Andersson skildrer hovedpersonen med en ømhet, humor og sårhet som gjør at man svært lett kjenner seg igjen. <br /> Kort fortalt handler boken om poeten og essayisten Ester Nilsson som forelsker seg i kunstneren Hugo Rask. Etter det som egentlig er en "one night stand" fra Rasks side, innbiller Nilsson seg at den kjærligheten hun føler for Rask er gjensidig. Noe den altså ikke er. Selve plottet i boken er ikke revolusjonerende, men måten Andersson forteller gjør dette til en leseropplevelse utenom det vanlige.</span><br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><<</span><i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">At det normale var å ta av seg en tykk dunjakke inne, også hvis man bare skulle sitte en kort stund, falt henne i øyeblikket ikke inn. Å herme normalitet er det vanskeligste. Den bærer i seg en bekymringsløshet som ikke lar seg imitere. Overdrivelsene synes og blir til tåpeligheter. Men forsøkene på å skjule følelser har den fordel at betrakteren ikke vet sikkert. Livet stilt på spissen er en orientering etter skammen og æren, og når angsten kommer, er lettelsen å finne i at man ikke har etterlatt seg sikre spor. Man kan alltid benekte. At man har beholdt en jakke på, at man virker klosset og nervøs, er ikke noe bevis slik ytringer er bevis. I høyden kan det bli indisier. Ester Nilsson, som vanligvis forkastet skammen og æren fordi begge deler gjorde mennesket til slave under andres berømmelse, satt der nå og funderte på hvor mye eller lite hun skulle ta av seg jakken for at det ikke skulle merkes hvordan hun elsket</span></i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">.>> </span></blockquote>
<div style="text-align: right;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">side 19/20 </span></div>
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> </span></blockquote>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I </span><b><i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Uten personlig ansvar</span></i></b><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> får vi et gjensyn med Ester. Det har gått noen år og affæren med Rask er et tilbakelagt kapittel. I denne boken faller hun for den gifte skuespilleren Olof Sten. Med f og en e i navnet sitt. Nå noen år senere, med mer erfaring, skulle man kanskje tro at Ester hadde lært. Men hjertets veier er uransakelige og denne boken er en for meg glitrende fortsettelse av den foregående.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Hvem passer så boken for? Jeg mener den passer for de aller fleste som liker å lese. Men kanskje ikke for de som synes </span><b><i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Kalenderpikene</span></i></b><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> er årets høydepunkt?</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Bøkene anbefales på det varmeste.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><b><i>Rettsstridig forføyning</i></b> er oversatt til norsk av <b><i>Knut Johansen</i></b>.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><b><i>Uten personlig ansvar</i></b> er oversatt til norsk av <b><i>Bodil Engen</i></b>.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Begge bøkene er utgitt på <b><i>Gyldendal</i></b> forlag og mine eksemplarer har jeg kjøpt selv.</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
</blockquote>
</div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-53809010160410748122015-11-17T23:56:00.000+01:002015-11-17T23:56:06.387+01:00De utvalgte<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-eQ0G5E_eZm4/VkuM6de5hiI/AAAAAAAAHjU/40KrRiyVruI/s1600/utvalgt.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://3.bp.blogspot.com/-eQ0G5E_eZm4/VkuM6de5hiI/AAAAAAAAHjU/40KrRiyVruI/s200/utvalgt.jpg" width="200" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Et av årets litterære høydepunkter har for meg vært boken <b><i>De utvalgte</i></b> av <b><i>Sem-Sandberg</i></b>. Lykken var derfor STOR da jeg fikk mulighet til å høre han i samtale med Bernhard Ellefsen under <a href="http://www.kapittel.no/" target="_blank">Kapittel15 </a>i Stavanger tidligere i høst. Til min store glede snakket de også om <i><b>De fattige i Lodz</b></i>, forfatterens nest siste bok. Kanskje mest fordi begge disse bøkene har litt samme tematikk...og ja, selvsagt (sikkert derfor jeg for en gangs skyld blogger) er det 2.verdenskrig som danner bakteppet for historiene.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Der<i><b> De fattige i Lodz</b></i> tok for seg ghettolivet i Polens nest største jødiske ghetto, skriver Sem-Sandberg om samfunnets "mistilpassede barn" i<i><b> De utvalgte</b></i>. Når jeg sier mistilpasset så er det i denne sammenheng de nazistene puttet i denne båsen; psykisk syke, handikappede, tatere eller utagerende barn som man ikke visste helt hva man skulle gjøre med (det kunne også være barn av alkoholikere, enslige forsørgere ol.). Nazistene mente de hadde en løsning, i deres tilfelle het den Spiegelgrund og lå i Wien. En kolossalt stor institusjon hvor man mer eller mindre tok livet av pasientene som bodde der.</span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-EXWMrIPAYfY/VktWh-GrmSI/AAAAAAAAHi8/XQEe2TVmNMA/s1600/IMG_1810.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="http://4.bp.blogspot.com/-EXWMrIPAYfY/VktWh-GrmSI/AAAAAAAAHi8/XQEe2TVmNMA/s200/IMG_1810.JPG" width="133" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Steve Sem-Sandberg<br />Foto: Eget</span></i></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> I grove trekk er det livet innenfor Spiegelgrund boken handler om. Dette blir skildret gjennom øynene til Adrian Ziegler og Anna Katschenka. Disse to følger vi som pasient og pleier før, under og etter krigen. Adrian var pasient på Spiegelgrund.Med taterblod i årene og en drukkenbolt å slekte på var han nesten selvskreven som beboer der. Anna begynte å jobbe som pleier mest fordi hun var interessert i en Dr.Jekelius. Lite aner hun at hennes interesse for denne mannen skal gjøre henne til en morder. </span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><<-Adrian Ziegler er fjorten år gammel, og som dere ser ganske velutviklet for alderen.<br /></span></i><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Han vet ikke hvor han skal se, og slutter derfor å se. Et sted langt bortenfor eller bak hans lukkede øyenlogg fortsetter doktor Illings stemme å messe, nå og da avbrutt av et godt istudert smekk med pekestokken.</span><i><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br />-Sigøyner blandingsrase av andre grad<br />Faren: en arbeidssky dranker<br />Moren: forhenværende syerske, nå dagarbeider. Et arvebiologisk mindreverdig menneske med hysterisk legning som insisterer på å fly her og spørre etter barna sine.<br /></span></i><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Den siste uttalelsen får an en eller annen grunn tilhørerne til å le. Bak de senkede øyenlokkene gjør han et forsøk på å mane frem bildet av strekmoren igjen, trædd i en ildrød strømpe av skam maken til den han selv bærer. Men den iltert pirkende pekestokken tillater ingen sidesprang. Den trekker kartblad etter kartblad som den smekker og slår på over hans brennende nakne hud.</span><i><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">>><br />s.-329/330</span></i></blockquote>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Man vet nesten ikke hvordan man skal beskrive denne boken. Den er full av detaljer om alle mulige groteske og horrible hendelser. Vanligvis er denne detaljrikdommen noe av det som trekker ned inntrykket mitt når jeg leser en bok. I Sem-Sandbergs tilfelle er den bare med på å forsterke leseropplevelsen. Mye av handlingen er jo helt forferdelig, men kanskje nettopp derfor opplever jeg at denne nøyaktigheten i beskrivelsene er med på å gjøre helhetsbildet mer sannferdig. For hvem kan dikte opp disse hendelsene? Detaljene er her virkelig med på å underbygge troverdigheten.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Som alltid er utgangspunktet mitt for å lese en slik bok: Hvordan kunne dette skje? Hva fikk folk til å begå grusomme ugjerninger? Hva ville du selv ha gjort i en lignende situasjon? <br />Som vanlig er dette helt umulig å svare på.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Sem-Sandberg bodde i Wien mens han skrev på <i><b>De fattige i Lodz</b></i>. Det var under dette oppholdet han oppdaget dette kolossale sykehuset hvor hovedhandlingen i<i><b> De Utvalgte</b></i> foregår.Det som liksom skal være en oppfostringsklinikk, men som i virkeligheten er et senter for forskning på mennesker, et sted man tar livet av "undermennesker" og et sted hvor man plasserer de barna man ikke ser på som verdige. Her var ondskapen satt i system, som en del av nazistenes eutanasiprogram.</span><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-qix4ykE4GF0/VktXos52lNI/AAAAAAAAHjE/TbzAdHCzkQ0/s1600/IMG_1811.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="http://4.bp.blogspot.com/-qix4ykE4GF0/VktXos52lNI/AAAAAAAAHjE/TbzAdHCzkQ0/s200/IMG_1811.JPG" width="133" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>Bernhard Ellefsen<br />Foto:Eget</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">I samtalen mellom Sem-Sandberg og Ellefsen fant jeg det uhyre spennende når de snakket om grenser. Når går man egentlig over en grense? Som i Anna, pleierens tilfelle...når gikk hun over grenser fra å være en som pleiet til å bli en som "bare fulgte ordre" og ble en morder? For mange mange mange av barna på Spiegelgrund ble drept med en injeksjon i ryggmargen. Videre ble barna utsatt for tortur, vold og andre avstraffelser. Anna og hennes doktor blir i boken (som i virkelgiheten) dømt for sine ugjerninger. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Hva om Anna ikke visste bedre? Ikke skjønte konsekvensene av det hun var med på?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det ble her også trukket paraleller til "jødeeldsten" i ghettoen i Lodz. Han som forhandlet med nazistene og ofret mennesker for å redde andre. Var han en ond eller god?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Hans ettermæle er jo egentlig basert kun på hvordan utfallet av krigen ble. Hadde han "holdt stand" og "berget" store deler av den jødiske befolkningen til ghettoen ble befridd, ville han vært en helt. Nå ble det ikke slik.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Under denne samtalen ville Sem-Sandberg påpeke at han var "litt lei" denne "trivialiseringen" av holocaust. En trend han mente var blitt til over tid. For at folk virkelig skal forstå hva det dreide seg om, forsøker han å gå motsatt vei. Fakta er viktigst fastslo han. Denne sentamentaliseringen som man stadig ser (han nevnte filmene: Schindlers liste og Pianisten som eksempel) ødelegger på mange måter for at vi som lever nå skal skjønne realitetene fullt ut.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Uansett,</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">en utrolig god bok!</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Bra arrangement!</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Ferdig snakka?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br />Boken er utgitt på Tiden Forlag og den er oversatt av Bjørn Axel Herrman</span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-49874930963528202372015-09-19T00:45:00.001+02:002015-09-19T00:45:54.893+02:00Cogito, ergo sum - Kapittel 15<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Torsdag 17.09 var jeg på to av arrangementene som er en del av årets <a href="http://www.kapittel.no/" target="_blank">Kapittel</a> (<i>Internasjonal festival for litteratur og ytringsfrihet</i>). Det ene hadde jeg merket meg på forhånd, det andre var mer et spontant innfall. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-e54aTefRBp8/VfyEmHH_o0I/AAAAAAAAHho/McNiWjmg3qg/s1600/IMG_1676.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="http://3.bp.blogspot.com/-e54aTefRBp8/VfyEmHH_o0I/AAAAAAAAHho/McNiWjmg3qg/s320/IMG_1676.JPG" width="213" /></a></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b>Hoem </b>signerer<i><b> Slåttekar i himmelen</b></i><br />foto: eget</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Hovedtemaet for årets festival er <i>Amerika </i>mens det for 2016 er <i>vandring</i>, som en slags forlengelse av 2015 programmet.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Edvard Hoem gav i 2014 ut romanen <i><b>Slåttekar i himmelen</b></i>. En for meg, helt fantastisk god bok! Det var derfor veldig naturlig å høre forfatteren fortelle om skriveprosessen og de oppdagelsene han hadde gjort under arbeidet. <br /> Veldig kort fortalt handler boken om Nesje, slåttekaren med festet tomt på slutten av 1800-tallet. Det er en fortelling om han; hans barn, svigerinne og de som emigrerte til Amerika.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Men det er også en historie om det Norge var, hvorfor man emigrerte og om de som ble igjen.<br /> Rett skal være rett, jeg har hørt Hoem snakke om boken tidligere. Han sa vel ikke så mye nytt nå, men den formidlingsevnen han også innehar verbalt...den lune humoren... Det er vel verdt å få med seg! Nå var også tilhørerne mange og etter det jeg fikk med meg, særs fornøyde.<br /> Nå i oktober kommer det ut en fortsettelse på boken, <i><b>Bror din på prærien</b></i>. Her vil vi få møte Nesjes sønn, Eilert igjen. Denne romanen som Hoem selv har kalt "slekts- og westernroman" er den midtre delen og den fortellingen som binder sammen de tre bøkene som utgjør hans egen slektshistorie (Mors og fars historie fra 2006 er "avslutningen").</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Litt mere spontant og ganske uforberedt, fikk jeg også med meg Gro Dahle lese fra og fortelle om sin nye novellesamling. Tittelen i seg selv kvalifiserer til invitasjon spøkte hun med. Boken heter nemlig <i><b>Amerika</b></i>.<br /> Jeg er ikke så veldig godt kjent med Dahles forfatterskap. Har vel tidligere bare vært borti noen barnebøker...men det var spennende å gjøre seg kjent med noe nytt. </span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPtW4o8BGXiest01oYRaCL7ExHfwcMYt8PF5pF7OgmsGQtala-X3k6d-13nVRpiJbAL2tPxRw9JyrN02XNNsEN7WEfG1xJqZ8v-5D3bvJunfC6uFGXC6Lcn1kyvkNJBB8nk7oXbwxsyxYr/s1600/IMG_1677.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPtW4o8BGXiest01oYRaCL7ExHfwcMYt8PF5pF7OgmsGQtala-X3k6d-13nVRpiJbAL2tPxRw9JyrN02XNNsEN7WEfG1xJqZ8v-5D3bvJunfC6uFGXC6Lcn1kyvkNJBB8nk7oXbwxsyxYr/s320/IMG_1677.JPG" width="213" /></a></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b>Dahle </b>leser noveller med stor innlevelse<br />Foto: eget</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br />Novellesamlingen tar utgangspunkt i forfatterens egne minner.Hun har bodd noen år i Amerika under oppveksten. Kanskje bare en liten detalj, et minne eller en lukt. Men på fabulerende vis flettes disse minnene sammen med fiksjon og skaper ganske detaljrike skildringer.<br />Jeg kan umiddelbart si at dette nok ikke er boken for meg, til det er Dahles skrivestil litt for detaljrik og skildrende (på seg selv kjenner man andre?). Jeg foretrekker å lese korte og presise tekster, hvis man kan si det slik? At vannet perler seg på de duggfriske vårgrønne bladene i morgensolen...slikt blir rent for mye for undertegnede. Kanskje er det novelleformen jeg ikke er komfortabel med? <br /> Det var uansett veldig interessant å være tilstede. Opplesing av noveller hadde jeg ikke regnet med å få oppleve under festivalen.<br /><br /><br />Festivalen varer i flere dager (16.sept-20.sept) men jeg har ikke hatt tid til å gå på så mange av arrangementene. Jeg har satt av så og si hele lørdagen til å få med meg noen skikkelig godbiter. Jeg skal bla. høre Inger Bråtveit fortelle om sin nye roman, vil også ha med meg Leif Enger lese fra sin nyeste bok...men rosinen i pølsa og det jeg har gledet meg til i ukevis er "Bernhard Ellefsen samtaler med Steve Sem-Sandberg om hans nyeste bok <i><b>De utvalgte</b></i>".<br /><br /><br />Er du i Stavanger i helgen må du få med deg resten av festivalen. Du MÅ!</span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-63345322356140916142015-03-23T19:07:00.000+01:002015-03-23T19:07:39.772+01:00Kriminelt god påske?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-zmVbrSSzfP8/VRA24zz1ROI/AAAAAAAAHew/cueJoE6QEVE/s1600/kriminelt.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-zmVbrSSzfP8/VRA24zz1ROI/AAAAAAAAHew/cueJoE6QEVE/s1600/kriminelt.jpg" height="145" width="200" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Hva skal man lese i påsken?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg har lest noen av årets utgivelser som jeg svært gjerne anbefaler som påskekrim;</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><strong><em>Den stumme jenta</em></strong> av <em><strong>Hjorth og Rosenfeldt</strong></em> <br /><em>(Sebastian Bergman #4)</em>Bok nummer 4 om den arrogante kødden og rettspsykiateren Sebastian Bergman, føyer seg fint inn i rekken av underholdende og spennende bøker fra duoen Hjorth og Rosenfeldt. I denne boken har en hel familie blitt drept på grusomt vis og en ung jente som var vitne til det hele har forsvunnet. Rikskrim blir kontaktet og reiser ut på den svenske bygda for å bistå lokalpolitiet. Det er kanskje ikke det mest oppfinnsomme plottet i verden...men hva gjør vel det? For meg er det gruppedynamikken, etterforskerne imellom som virkelig gjør disse bøkene interessante. For hva skjedde egentlig med Ursula (Cliffhanger fra bok nr.3/Fjellgraven)? Har Vanja funnet ut hvem den biologiske faren er? Og Sebastian...hvordan går det egentlig med han og alle damehistoriene hans? Har du likt de andre bøkene i denne serien så vil garantert ikke denne skuffe deg. Jeg synes bare bøkene blir bedre og bedre. (Kilde:Svensk utgave jeg har kjøpt selv, norsk utgave jeg har fått fra forlaget)</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;"><strong><em>Alex</em></strong> av <strong><em>Pierre Lemaitre</em></strong></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Skal du ha en kriminalroman som kanskje er like velskrevet som den er spennende? Da synes jeg du bør velge Alex. Etterforsker Camilla Veerhoven er på jakt etter en kidnappet kvinne, Alex. Men hvem er egentlig Alex? Meg og fransk krim trodde jeg var historie, men denne boken var uhyggelig god. Med et tema som omsorgssvikt og misbruk av barn...mer ekkel påskestemning skal du lete lenge etter. Boken var også morsom og dette er den første av fem bøker om Camilla Veerhoven.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">(Kilde: Leseeksemplar)</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;"><strong><em>Lukk øynene</em></strong> av <strong><em>Josh Malerman</em></strong></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg (med mitt svake sinn) ble helt paranoid av denne boka. Sykt skummel!</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">I boken befinner vi oss i en nær fremtid. Noe uhyggelig fins "der ute". Problemet er at alle som ser det dør en grusom død. Malorie og hennes to barn har overlevd dette grusomme i fem år. Med bind for øynene forsøker de å klare seg som best de kan. I boken forsøker de å rømme til et tryggere gjemmested, men med på flukten er det noe skremmende...</span><br />
<span style="font-family: Arial;">(Kilde:Bok jeg har kjøpt selv)</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;"><strong><em>Den grenseløse</em></strong> av <strong><em>Jussi Adler-Olsen</em></strong></span><br />
<span style="font-family: Arial;"><em>(Avdeling Q #6)</em></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Jeg klarer jo aldri å vente på de norske oversettelsene, så denne boken leste jeg først på dansk i 2014. Da tenkte jeg at "herregud så lei jeg er av Jussi..." Så fikk jeg kjøpt den norske lydboken. BAM! Med den glimrende fortellerevnen til Helge Winther Larsen var jeg straks mer fornøyd med Adler-Olsen. Nå har jeg også lest den norske utgaven (ja jeg vet...3 ganger) og er fortsatt like fornøyd.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Det er noe sjarmerende over Avdeling Q, med kamel-anekdoter, søt drikke og artig persongalleri. Jeg liker dem!</span><br />
<span style="font-family: Arial;">I denne boken foregår mesteparten av handlingen på Bornholm, hvor en politimann velger å skyte hodet av seg den dagen han skal gå av med pensjon. Rose mener at selvmordet er Carls feil fordi denne politimannen forsøkte å engasjere Carl kvelden før han begikk selvmord. Avdeling Q rykker ut og ser på en sak fra 1997 hvor en ung kvinne ble påkjørt og drept av en ukjent gjerningsmann. Og morderen? Kanskje ikke den personen man først vil tro det er...</span><br />
<span style="font-family: Arial;">(Kilde:Bok jeg har kjøpt selv samt leseeksemplar)</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;"><strong><em>Svømmeren</em></strong> av<strong><em> Joakim Zander</em></strong></span><br />
<span style="font-family: Arial;">I denne boken er det ikke et mordmysterium som er hovedhandlingen. I denne spionthrilleren er det storpolitikk, CIA og skumle hemmeligheter det fokuseres på.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Det er sjelden jeg liker denne typen bøker, men Zander fikk meg hektet fra første stund.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Shammosh og Klara har vært kjærester, men bor nå i hvert sitt land. Han er forsker i Uppsala og hun diplomat i Brussel. Begge har en forhistorie som gjør at de blir viklet inn i en topp hemmelig sak på øverste nivå. Vi snakker her om Abu Ghraib, CIA og Afghanistan.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Klara og Shammosh vet for mye og noen vil ha dem ryddet av veien. Hvem kan de stole på vil hjelpe dem?</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Boken har unektelig et preg av "Homeland"/"Spy game"/"Jason Bourne" over seg.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Den starter litt sakte men jo lengre inn i handlingen man kommer jo mer dramatisk og spennende blir den. Boken byr på flere overasskelser og spenningen holdt seg til siste punktum.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">(Kilde: Bok jeg har kjøpt selv)</span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-59316478999541350412015-02-22T21:22:00.000+01:002015-02-22T21:22:36.800+01:00Alle utlendinger har lukka gardiner<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/--RP9REeY8D4/VOo5Mb2UmWI/AAAAAAAAHVw/y79rLKgGuuI/s1600/skaranger.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/--RP9REeY8D4/VOo5Mb2UmWI/AAAAAAAAHVw/y79rLKgGuuI/s1600/skaranger.jpg" height="200" width="142" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Ok, hvor begynner man?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken jeg har lest er Maria Navarro Skarangers debutroman, "Alle utlendinger har lukka gardiner". </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Denne samtidsromanen som får så god kritikk er for meg et lite mysterium.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">En oppvekstroman om første og andregenerasjons innvandrere på Romsås i Oslo, fortalt av en "fjortis" på "kebab-norsk", er det noe for en gretten dame på Jæren?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Trolig ikke.</span><br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><<JEG TROR MAMMA og pappa aldri visste når skulle han komme hjem, eller om skulle han komme i det hele tatt, for han kom når ville han selv.>></span></blockquote>
<i><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">-Bokens første setning side 7 </span></i><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boka handler om Mariana som har en far fra Chile, en lillebror som er redd og en storebror som er i fengsel. Mariana er forelska i Mu2, hun liker å se på "One tree hill" og har nettopp fikset på MSN-profilen sin. </span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">For meg drukner handlingen i det rare og kronglete språket. (Det er jo på et vis et ganske interessant poeng også, at man kanskje ikke alltid forstår hva som blir sagt hvis man ikke snakker korrekt norsk...at man henger seg opp i grammatikken.)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Videre synes jeg det er en smule frustrerende å lese bøker hvor handlingen er lagt til nær fortid. Jeg er helt sikkert en dustete leser, men jeg henger meg opp i slikt som at de bruker MSN f.eks. og at de ser på "One tree hill". Hallo?!? Hvem gjør det nå for tida? -tenker jeg egentlig inni meg da. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">At lesere av boken synes den er morsom, skjønner jeg heller ikke. Nå har jeg vel alltid vært kjent for å ha sær humor....men jeg ser ikke humoren i Skarangers bok i det hele tatt.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det jeg derimot likte med boken var at den engasjerte meg. Til de grader!</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Kanskje er den verdt å lese bare for å få en slik opplevelse?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Jeg opplevde at jeg som leser ble provosert av språket, at jeg ikke fant noe jeg kunne relatere til skikkelig i denne boken. Kanskje er det også nettopp dette som er meningen?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det gav i hvertfall meg en mening med boken.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">(For selve handlingen syntes jeg egentlig var kjedelig)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Kanskje er dette en bok å ta med seg inn i en språkdebatt? </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Jeg registrerer også at bokens tittel gir rom for ulike tolkninger, men uansett tolkning så var ikke den det viktigste for meg. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Så kan man også diskutere hvordan boken liksom skildrer en innvandrer-familie sett innenfra. Hvordan romanen skildrer et miljø som kanskje er uvant? For meg druknet som sagt handlingen (og dette) i alt det språklige...</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Dette er definitivt ikke den boken jeg vil like best i 2015, men det er kanskje den jeg vil huske best.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Mitt eksemplar er et lese-eksemplar jeg har fått på jobb.<br />Boken er utgitt på Oktober Forlag.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<br /></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com13tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-9230049495233884152014-12-20T10:52:00.000+01:002014-12-20T10:52:25.020+01:00Den største forbrytelsen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-N2Sg1KvieZ4/VJVGdkfzz1I/AAAAAAAAFA4/Q5-TR8BYnvY/s1600/michelet.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-N2Sg1KvieZ4/VJVGdkfzz1I/AAAAAAAAFA4/Q5-TR8BYnvY/s1600/michelet.jpg" height="200" width="126" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b><i>Marte Michelets </i></b>bok om <i>ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust</i> er definitivt en av årets store bøker i mine øyne (i andres også, heldigvis! Brageprisvinner og alt..). Michelets bok er i det store og hele en bok jeg har ventet på i årtier. Savnet etter en slik velskrevet bok som omhandler det norske Holocaust har vært stort. Jovisst har det vært utgitt bøker om emnet tidligere, men ingen som sammenfatter og trekker linjer på en slik måte at boken blir interessant, lesbar og sterk for <i>alle </i>som leser den. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Den jødiske familien Braude er den røde tråden som binder boken sammen. Vi følger familien fra Grünerløkka gjennom flere år, hverdager og livets opp og nedturer. Grepet med å skildre denne familien og deres liv er med på å gi leseren et nært forhold til handlingen og til ofrene. På den andre siden er det også spennende at vi får følge Stian Bech jr. og hans livsreise, en mann som valgte nazismen.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Egentlig er det lite som sjokkerer meg i denne boken. Men det er mye som gjør meg opprørt.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det kjennes sterkt å få skildret "hendelsen på Halden-toget" ;</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>"Den hevnlystne stemningen er tydelig i justisminister Sverre Riisnæs' brev til Jonas Lie noen dager etterpå, der han skrev at <<no gjør vi det av med jødene, og det ettertrykkelig>>." </i> (s.199)</span></blockquote>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det som kanskje opprører meg mest er at dette er nordmenn som skriver og mener. At tankegangen er at det skal være noen forskjell på om man jødisk eller ikke, at det er nordmenn som har disse holdningene (jeg kan altså min krigshistorie og vet om norske nazister, her forsøker jeg bare å si noe om hvordan det opplevdes å lese denne boken). Etter krigen har jeg en følelse av at man kollektivt har solet seg i glansen til motstandsmenn og kvinner, snakket stygt om tyskerne og helt glemt ut at man under krigsårene kanskje ikke var så jødevennlig? Det snakkes om Vemork, Max Manus "Kjaken" og Milorg. Hvem snakker om det norske Holocaust? </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Michelet skildrer jødene i Norge som helt vanlige folk, ikke som en homogen gruppe som jeg har en opplevelse av har blitt gjort tidligere. Hun beskriver de sterkt troende, de assimilerte, jødiske motstandsmenn, ja- "hvermansen"! Det jeg fant mest spennende med dette var å få en opplevelse av at flere jøder gjorde motstand. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Interessant var det også å lese om hvordan det var for de få overlevende jødene som kom tilbake til Norge etter krigen. Ble de tatt godt imot? Fikk de tilbake sine hjem og eiendeler? </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Forfatteren har gjort grundig arbeid, lett i arkiver og snakket med flere personer. Min eneste innvending mot boken (og den er urettferdig) er at den skulle vært skrevet før, så hadde man kunnet hatt med ennå flere tidsvitneskildringer som bakgrunnsstoff. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">En bok jeg virkelig vil anbefale og som jeg mener burde være pensum i skolen.<br /><i>(jeg tenker med gru på noe noen unger i gata sa da jeg var liten: "Skal jeg fortelle en vits? Rabinowitz". og håper verden har kommet lengre i dag.)</i></span><br />
<br />
<span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;">Boken er utgitt på Gyldendal Forlag, mitt ekesmplar har jeg kjøpt selv. </span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-33172012286551140882014-11-03T16:37:00.000+01:002014-11-03T16:37:58.304+01:00Jeg har ventet på deg<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-8JiZk1em2ho/VD2DB_jBzoI/AAAAAAAAFAU/nq_sCI7gY68/s1600/mirjam.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-8JiZk1em2ho/VD2DB_jBzoI/AAAAAAAAFAU/nq_sCI7gY68/s1600/mirjam.jpg" height="320" width="208" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Noen bøker er det skummelt å skrive om.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Dette er en av dem.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken til Mirjam Kristensen er så uendelig vakkert fortalt. Det er en bok som gikk rett til hjertet mitt. En bok med flere lag, skjebner og fortellinger. En bok jeg definitivt ikke vil glemme!</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<i><u><b><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Forlaget sier om boken:</span></b></u></i><br />
<i><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><<Det er 1942. På en liten øy på sørlandskysten virker krigen langt unna. Søstrene Paula, Matilde, Edit og Milly Olsen har mistet faren, og må arbeide hver dag, om kveldene leser de engelske romaner og drømmer seg bort. I nabohuset driver familien Didrikson sommerpensjonat, og en dag ankommer et ektepar med fostersønnen David. Han er jødisk flyktning. </span></i><br />
<i><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">En lys sommernatt møtes David og Paula. Siden møtes de hver natt i den gamle, engelske hagen på øya. Helt til den dagen lille Milly drukner på den store sommerutflukten. Kort tid etter starter forfølgelsen av de norske jødene, og David forsvinner ut av Paulas liv. </span></i><br />
<i><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Mange år senere blir Anna Vårø arvingen etter grandtante Paula Therese Olsen. Anna begynner å lese Paulas gamle dagbøker og snakke med de som levde den gangen. Hva var det som gjorde at tante Paulas liv ble det som det ble? >></span></i><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Jeg opplever at boken handler om så mye mer.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">At boken i stor grad handler om fortielse, savn og svik. Boken forteller også en litt om nær Norgeshistorie, den skildrer utkant-Norge og hvordan man har endret forholdet mellom by og land.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">For meg, forteller Kristensen en historie om et mot, handlekraft og en styrke som jeg finner (i mangel av et bedre ord) stor. Boken gir også et portrett av hvordan kvinnenes rolle har endret seg de siste 70 årene. Det er spennende men også trist å lese om hvordan noen ofrer egen lykke for i stor grad vie livet sitt til andre.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Fortellingen blir fortalt på en så vakker og dempet måte at det bare underbygger de triste skjebnene. </span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Nå er jeg kanskje i ferd med å kaste meg ut på skikkelig dypt vann her, men i Morgenbladet (Nr.43/31.oktober-6.november 2014) sier Carina Elisabeth Beddari;</span><br />
<span style="font-family: Arial;"><< <em>Jeg har ventet på deg</em> veller over av hendelser hvor menneskene tilsynelatende endrer sin væremåte på grunn av krigstiden, hendelser som ville blitt annerledes behandlet i en mindre presset kontekst. Når Kristensen først tar et nåtidig perspektiv inn i historien, er det merkelig at romanen ikke gjør mer ut av disse ansatsene til diskusjon av da og nå: hva hemmet oss da, og hva hemmer oss i dag? Hvilke menneskelige reaksjoner er tidsbestemte, hvilke er universelle, og går det overhodet an å bestemme? Overreagerer Paulas mor på grunn av en anspent livssituasjon når hun utstøter datter fra familien, eller skjer det først og fremst på grunn av hennes psyke?>></span><br />
<span style="font-family: Arial;"> Da vil jeg som leser si at alt det som Beddari her stiller spørsmål ved er det jeg likte best med denne boken. Muligheten du har som leser til selv å tenke disse tankene, drøfte dem i en lesering eller å fundere på dem når du ikke får sove. Bøker som dette liker jeg veldig godt fordi de gir meg som leser sjansen til å dykke dypere ned i handlingen. </span><br />
<span style="font-family: Arial;">Jeg synes det er dumt dersom alle disse tingene skulle vært overforklart i boken. </span><span style="font-family: Arial;">Er det noen andre som har lest boken og mener noe om dette?</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Nå er jeg jo en leser som stort sett foretrekker litt dystre bøker. Så dersom jeg kanskje skulle ha en liten innvending mot boken (bare en bittebittebitteliten en...) må det være måten trådene nøstes opp og samles på slutten. Etter min smak blir det kanskje litt for idyllisk?</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Men dette er boken du ikke visste at du bare MÅTTE lese! Anbefales på det varmeste.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Boken er utgitt på Forlaget Oktober, mitt eksemplar er et anmeldereksemplar.</span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-25668574679097318912014-10-06T19:14:00.004+02:002014-10-06T19:14:51.319+02:00Mine fem år som far<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-5dkEAbKWV4M/VDK4orXj7RI/AAAAAAAAE_w/a75A57rdEZY/s1600/Breiteigbok.jpg" height="200" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="127" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><em>Foto lånt fra forlaget</em></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har lest noe av <strong><em>Bjarte Breiteig</em></strong> tidligere, hvorfor er jeg nå litt usikker på. Kanskje fordi han er novellist, og jeg sjelden leser så mange noveller? Kanskje fordi han har fått for lite PR?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Uansett, om man skal dømme ham etter denne boken skal jeg definitivt lese alt han har skrevet og kommer til å skrive i fremtiden!</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Boken handler i utgangspunktet om småbarnspappaen Martin.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Han er gift med Gina, sammen har de to sønner. I omgangskretsen deres befinner også ungdomskjæresten til Martin seg (Lillian). Hun og mannen Sølve har en liten datter som heter Selma. Disse lever alle et tilsynelatende vanlig rekkehusliv. Makrell til middag, bleieskift og hverdagsliv... Så dukker politiet opp hjemme hos Martin. Man mistenker at Selma har vært utsatt for et overgrep, Martin er mistenkt. Hva skjuler det seg egentlig under overflaten til denne tilsynelatende stillferdige mannen</span>?<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><em><<Jeg greide ikke svare med det samme. Jeg reiste meg og stilte meg ved vinduet mot verandaen. Jeg prøvde å fokusere på regndråpene som traff det ferske trevirket utenfor, men det var for sent. Den var der allerede, den gamle svien bak øynene - denne svakheten som hadde gitt meg så mange ydmykelser opp igjennom, og som heller ikke skulle spare meg nå. Det rant vått og varmt nedover kinnene og halsen, mens jeg strevde for å kontrollere pusten, som kom i skjelvende støt. I stillheten bak meg hørte jeg kvinnens penn mot notatblokka, og deretter en dempet stemme fra kommunikasjonsapperatet, og hun selv som hvisket:</em> Ikke nå<em>.>></em></span></blockquote>
<div style="text-align: right;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><em>fra side 17</em></span> </div>
<em><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span></em><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-wLFRVzADYTU/VDLGoiuBNRI/AAAAAAAAFAA/4XpTAwUS38Y/s1600/breiteig.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><em><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-wLFRVzADYTU/VDLGoiuBNRI/AAAAAAAAFAA/4XpTAwUS38Y/s1600/breiteig.jpg" height="112" width="200" /></span></em></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><em><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Breiteig leser fra boken sin.</span></em></td></tr>
</tbody></table>
<em><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span></em><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Denne boken traff meg skikkelig. Handlingen blir fortalt fra Martins synsvinkel. Hans opplvelse av dramaet. Den var både god, vond, ufyselig og hjerteskjærende. Det var noe usedvanlig jordnært og kjent ved boken, samtidig som den også forteller om en hverdag jeg helst ikke vil vite noe om. Vemmelige tanker som kanskje ikke er så vonde i utgangspunktet? Jeg opplever også at <strong><em>Breiteig</em></strong> sier noe om samfunnet og kjønnsroller. Han skildrer i hvert fall farsrollen på en måte jeg ikke har lest om den tidligere. Nært. Varmt. Stygt.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Da Aschehoug hadde sitt høstmøte i Stavanger, var <strong><em>Bjarte Breiteig</em></strong> med og leste fra boken sin. Kanskje er det hans rolige sørlands-stemme jeg har hørt i hodet mitt når jeg har lest hva boken hans? Han har uten tvil en formidlerevne som slo meg helt ut!</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Det kjennes også ganske nødvendig ut, for meg, at denne boken kommer ut. At en mann forteller en <em>slik</em> historie. Kanskje også som en slags motvekt til denne glorifiserte hverdagen mange av oss later som vi lever i. Boken har en tyngde og en troverdighet som er ganske skremmende. Likevel er leseropplevelsen SÅ flott!</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">En bok på 303 sider som jeg definitivt vil anbefale på det varmeste.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Mitt eksemplar har jeg kjøpt selv.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"> </span><br />
</div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-80160515068339597862014-09-29T16:31:00.000+02:002014-09-29T16:31:25.400+02:00Shotgun Lovesongs<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-mBmB-fYchgc/VAlvfxGXDvI/AAAAAAAAE-I/1OXGUwmX8Xo/s1600/shotgun.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-mBmB-fYchgc/VAlvfxGXDvI/AAAAAAAAE-I/1OXGUwmX8Xo/s1600/shotgun.jpg" height="200" width="129" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i><b>Nickolas Butler</b></i> (US) har skrevet en roman om vennskap, kjærlighet og drømmer i den lille byen Little Wing i Wisconsin.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken handler om barndomskompisene Henry, Lee, Ronny og Kip. De har alle vokst opp i den vesle midt-vesten byen. Ronny har tidligere jobbet som rodeo-artist, Henry er bonde, Kip er entrepenør og Lee, Lee er rockestjerne.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Nå samles de til Kips bryllup. Noen med glede, andre med motvilje. Er de fortsatt venner eller er det gammel vane som holder dem sammen? Når en hemmelighet fra fortiden avsløres, settes virkelig vennskapene på prøve.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken fortelles fra flere stemmer. Alle forteller sin versjon av historien som utspiller seg. Men er det egentlig en interessant historie?</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Jeg brukte lang tid på å få dreisen på lesing. For meg ble det brukt litt vel mange stereotypiske karakterskildringer og livet på "bygda" ble ikke akkurat skildret fra en måte vi ikke har lest om før. De momentene som helt sikkert skulle være overrasskende var for meg, på ingen måte det. Hele boken var for meg ganske forutsigbar.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Arial;">Betyr det at boken er dårlig?</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Mmmmnja for meg som leser var den helt ok. Som en sånn "søndagsfilm" som flimrer over skjermen mens du sløver på sofaen. Helt greit tidsfordriv.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Her må det vel også nevnes at jeg ikke har lest noen anmeldelser ennå hvor man ikke har vært positive til boken. Så det er fullt mulig det er meg som er skikkelig på bærtur her.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Det skal også sies at boken ble lest rett etter at jeg var ferdig med <a href="http://bokkarete.blogspot.no/2014/07/stoner-av-john-williams.html" target="_blank"><strong><em>Stoner</em></strong></a> (av John Williams) , og det skal mye til for å toppe den boken. Boken til Butler er for meg det du ville fått om du slo sammen Frihet av Franzen og nevnte Stoner, trakk ut de beste bitene og satt igjen med skallet. Fortsatt helt greit og lesbart...men ikke helt der.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken er utgitt på Pax Forlag i 2014 og mitt eksemplar er et lese-eks.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Boken er oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen.</span><br />
<br />
<br /></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-29610925921667125452014-09-23T11:41:00.000+02:002014-09-23T11:43:27.555+02:00Bokhøst og (delvis) norsk leseliste<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-qFWQU63LhFE/VBxRnshzLKI/AAAAAAAAE_Q/5YNaoh1gJGs/s1600/20140919_174907.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-qFWQU63LhFE/VBxRnshzLKI/AAAAAAAAE_Q/5YNaoh1gJGs/s1600/20140919_174907.jpg" height="320" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>Øverst f.v.: Bjarte Breitig, Lars Joachim Grimstad, <br />Audhild Solberg og selveste Marianne</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Bokhøsten er i gang, selv om jeg fortsatt sprader rundt i shorts og slenger rundt i gresset er det definitivt høst</span>. <span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Denne uken har jeg vært på Aschehougs høstmøte i Stavanger. Veldig informativt, fint og morsomt. Ikke minst var det hyggelig å hilse på bokblogger </span><a href="http://ebokhyllami.blogspot.no/" target="_blank"><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Marianne </span></a><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">igjen, siden jeg desverre gikk glipp av Bokbloggertreffet i Oslo. Slike bokmøter er veldig informative og fine, og jeg ble virkelig nysgjerrige på flere av titlene. Novellisten, <strong><em>Bjarte Breiteig</em></strong> debuterer bla. som romanforfatter. Hans bok <strong><em>Mine fem år som far</em></strong> virket meget lovende og spennende. Jeg skal selvsagt lese boka til <strong><em>Audhild Solberg</em></strong> (den om Superbitchene også. Blir aldri for gammel for rosa "jentebøker"). </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-TmYZpszBPKk/VCE3XHsF7hI/AAAAAAAAE_g/AbYNWUIeCkI/s1600/20140919_174754.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-TmYZpszBPKk/VCE3XHsF7hI/AAAAAAAAE_g/AbYNWUIeCkI/s1600/20140919_174754.jpg" height="320" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><em>Øverst f.v.: Reidar Müller, Unni Lindell, <br />Aslak Nore og Øystein Wiik</em></td></tr>
</tbody></table>
</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Inspirert av <a href="http://bokelskerinne.blogspot.no/2014/09/min-norske-hstleseliste.html" target="_blank">Bokelskerinnen</a> (Elin) har jeg laget meg en leseliste over bøker jeg bare <strong><em>må</em></strong> få lest i høst. Jeg kommer nok også til å lese andre bøker i tillegg (skal være med på Booker-readalong), men disse er liksom "rosinen i pølsa", "toppen av kransekaka" eller andre floskler som måtte passe.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><strong><u>Romaner</u></strong></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Ken Follett: På grensen til evigheten (CD)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Aslak Nore: Oslo Noir (ACO)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Kepler: Stalker (CD)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Brit Bildøen: Sju dagar i august (Samlaget)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Hjorth og Rosenfeldt: Den stumma flickan (Norstedts)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><strong><u>Sakprosa</u></strong></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Reidar Müller: Det som ble Norge (ACO)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Ingrid Brekke: Da øst ble vest (Kagge)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Frode Fanebust: Dypt urettferdig (Pax)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Robert Gerwarth: Hitlers bøddel (Hitorie og kulturforlaget)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Tore Rem: Reisen til Hitler (CD)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Bjørn-Erik Hanssen: Glamour for Goebbels (ACO)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Anette H. Storeide: Norske krigsprofitører (Gyldendal)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Pål Karlsen: Steinsoppen (Z-forlag)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Marte Michelet: Den største forbrytelsen (Gyldendal)</span><br />
<span style="font-family: Arial;">- i tillegg utgir Dreyer Bok ut en bok om Rogaland under krigen, sett med tyske øyne. Dette er en oppfølger til en lignende bok som kom ut i fjor. Jeg skal selvsagt også skaffe meg det tredje bindet i serien om Nådeløse nordmenn, av <strong><em>Erik Veum</em></strong>. I år med undertittelen <em><strong>Gestapo 1940-1945</strong></em> (Kagge).</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Har du noen gode boktips for høsten? </span><br />
<span style="font-family: Arial;">De neste ukene skal jeg på flere bokpresentasjoner, så kanskje det dukker opp flere lesetips?</span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com13tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-61365729283479175882014-09-01T19:46:00.000+02:002014-09-01T19:46:16.508+02:00Mens jeg venter på tredje sesong av Broen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-FUMgicf-1eE/U-fp4ktchpI/AAAAAAAAE90/B4PibA3nsb0/s1600/mannen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-FUMgicf-1eE/U-fp4ktchpI/AAAAAAAAE90/B4PibA3nsb0/s1600/mannen.jpg" height="200" width="192" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><em><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">#1 Mannen som ikke var morder</span></em></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Jeg har ikke lest noe spennende krim på lenge. Ikke som jeg har syntes har vært noe særlig hvert fall. Det blir for mye svada, forutsigbarheter og lite action. Men i sommer har jeg hørt på de tre første lydbøkene om Sebastian Bergman...Det har vært både nervepirrende og altoppslukende. I det minste perfekt når du skal kjøre t/r Stavanger-Namsos på noen dager.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Disse bøkene er skrevet av Michael Hjorth & Hans Rosenfeldt. Selve handlingen spinner mye rundt psykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman (en egosentrisk, usympatisk skjørtejeger som jeg egentlig digger! ). Bergman jobber sammen med Rikskrim, et samarbeid som ikke alltid er like knirkefritt. Ikke bare har han "feid over" krimteknikeren, han har også en uventet relasjon til en av de andre etterforskerne. Men det er også dette samspillet mellom de i etterforsknings-teamet som er mye av det som gjør bøkene så underholdende.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"> En av bøkenes forfattere er Hans Rosenfeldt, mannen som står bak mye av den dansk-svenske TV-serien Broen. Dette viser godt igjen i bøkene. Man kan ane litt av Martin Rhode (Kim Bodnia i Broen) i Sebastian Bergman, og Vanja i bøkene har noen av trekkene til Saga Noren fra TV-skjermen. Så for meg som digger serien er disse bøkene perfekte. Hver bok slutter med en skikkelig cliffhanger som ikke blir avsluttet før i den påfølgende boken. Den tredje boken, Fjellgraven...Argh! Den slutter så spennende at det nesten ikke er til å holde ut...</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Bok 1; <strong>Mannen som ikke var morder</strong></span><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><em><<16-årige Roger blir funnet drept i et tjern. Kriminalpsykologen Sebastian Bergman blir trukket inn i saka siden han tilfeldigvis er i hjembyen. Han har egentlig trukket seg tilbake fra alt arbeid etter en privat tragedie, men for første gang på lenge har han lyst til å involvere seg i ei mordsak>> -fra Mentor</em></span><br />
<em><span style="font-family: Arial;"></span></em><br />
<em><span style="font-family: Arial;">Bok 2; <strong>Dødens disippel</strong></span></em><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><em><<Politiet står uten spor etter en rekke uhyggelige mord i Stockholmstrakten. Mordene bærer kjennetegnene til den fengslede Edward Hinde, seriemorderen kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman fikk sperret inne for 15 år siden. Under samtaler med Hinde forstår Sebastian at mordene angår ham selv.>> -fra Mentor</em></span><br />
<em><span style="font-family: Arial;"></span></em><br />
<span style="font-family: Arial;"><em>Bok3; </em><strong>Fjellgraven</strong></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><em><<To venninner på fottur i Jämtland gjør et makabert funn. En skjeletthånd kommer til syne ved et elveleie, og det viser seg at skrenten skjuler seks lik - to av dem barn. Rikspolitikommisjonen blir tilkalt og Sebastian Bergman og resten av teamet begir seg til Jämtland. To av likene er et nederlandsk par, de fire andre en ukjent familie som ingen har meldt savnet. Alt tyder på at alle er blitt drept og begravet samtidig. Og hva med den amerikanske kvinnen i leiebil som forsvant på samme tid? <br /><br />Spørsmålene er mange, det er mye som ikke stemmer. Må etterforskerne gi opp, pakke sammen og reise hjem? Men Sebastian Bergman har ikke tenkt å dra. Han skal finne fjellgravens hemmelighet. Koste hva det koste vil.>> -fra Mentor</em></span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Dette er typisk action og undeholdnings-krim på skandinavisk vis. Man relaterer lett til både handling og karakterer. Måten å skrive på viser også at forfatterne har bakgrunn fra fjernsynet, man ser scenene veldig godt for seg. Og høyt tempo er noe som preger disse bøkene. Det veksles mellom karakterene og handlingen blir drevet fremover av raske sceneskift og korte kapitler.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Er dette fantastisk litteratur? Nja, det er vel hverken Kafka eller Mann...men det er uutholdelig spennende, merksnodig fengslende og jeg er helt hekta! </span><br />
<span style="font-family: Arial;">Nå må det jo sies at lyd og tekst er to forskjellige ting, men min lydbokopplevelse av disse tre bøkene var fenomenal. Det er for øvrig Ivar Nergaard som leser med stor innlevelse. Bøkene er oversatt til norsk av Håvard Syvertsen.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">En annen som har blogget om disse bøkene er Berit. Les gjerne hennes <a href="http://bokbloggberit.blogspot.no/2013/10/bokomtale-fjellgraven-av-michael-hjorth.html" target="_blank">omtale</a> også.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span> </div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com11tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-48722011248373123662014-07-20T18:02:00.000+02:002014-07-20T18:02:08.447+02:00Stoner - av John Williams<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-Smx7OBoVvE4/U8vll7q1_HI/AAAAAAAAE5w/BR6HZBs05mU/s1600/stoner.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-Smx7OBoVvE4/U8vll7q1_HI/AAAAAAAAE5w/BR6HZBs05mU/s1600/stoner.jpg" height="200" width="128" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>Foto lånt fra forlaget</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Etter en lengre periode med bøker jeg synes har vært litt "tja og ha" så har jeg heldigvis dumpet borti noen riktig bra også. Sammen med disse har også lysten til å blogge kommet tilbake.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken <b>Stoner </b>av <b>John Williams </b>er intet mindre enn det jeg tror må være årets bok i mine øyne. På en lavmælt og tidvis distansert måte tar hovedpersonen William Stoner oss med på fortellingen om hans liv. Et liv som starter i en enkel bondefamile i midtvesten på slutten av 1800-tallet. </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> William Stoner skal egentlig overta farens gårdsbruk og blir etter nøye overveielse sendt for å studere til agronom. Underveis i studentlivet forelsker han seg i litteraturen, en kjærlighet som skal bli utslagsgivende for flere av hendelsene i livet hans. William bestemmer seg nemlig for at han ikke vil bli bonde men vier heller hele sitt voksne liv til bøkenes verden. Han gifter seg også med Edith, en kvinne fra en finere familie. Samlivet deres går vel ikke helt knirkefritt og ekteskapet går ikke som noen av dem hadde håpet.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Men William får seg en grei jobb på universitetet og virker stort sett fornøyd med livet sitt. Fornøyd er vel kanskje feil ord, men han er fullt ut i stand til å se livet sitt utenfra, innse dets feil og mangler...og så bare gjøre det beste ut av det. For meg oppleves hovedpersonen som en mann med få illusjoner som har forsøkt å løse livets oppgaver riktig men likevel ender opp med feil svar.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Kanskje vil mange tenke at Stoner er en bitter mann. En mann som bare har hatt uhell, på mange måter et slags offer. For meg er Stoner en mann som har innsett livets realiteter, en mann som har sett verdien av å leve et vanlig liv...og være sånn greit fornøyd med det. På tross av det man kan kalle sjalusi og maktkamp i arbeidsmiljøet så står William for sine egne valg. På godt og vondt!</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Og det er nettopp noe av dette som ugjør bokens magi for egen del. Dette hverdagslige ved boken (som tross alt kan være dramatisk nok) som skildrer et vanlig liv, uten mysterier fra fortiden eller stormende kjærlighet. En nøktern bok?</span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Som bakteppe for historien følger vi også verdenshistorien. Fra skuddene i Sarajevo og børskrakk til andre verdenskrig og kvinnefrigjøring. </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i><br /></i></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i><<Den beste amerikanske romanen du aldri har hørt om>><br />-The New Yorker</i></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Jeg er ikke uenig i denne beskrivelsen!</span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken utgis 4.august.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Leseeksemplaret mitt har jeg fått av Cappelen Damm</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken er glimrende oversatt av John Erik Bøe Lindgren </span></div>
</div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-53141930605297144502014-07-14T19:07:00.000+02:002014-07-14T19:07:23.265+02:00Superduperkort om en veldig intens leseropplevelse<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-SAmLknE_w2k/U8QNOL35hoI/AAAAAAAAE5g/s5F1jxcuFDE/s1600/caribou.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-SAmLknE_w2k/U8QNOL35hoI/AAAAAAAAE5g/s5F1jxcuFDE/s1600/caribou.jpg" height="200" width="125" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><em>Foto lånt fra forlaget</em></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Den mest intense leseropplevelsen jeg har hatt på lenge! Uten tvil var det en smule overraskende å oppdage hvor god jeg fant denne <strong><em>Caribou Island</em></strong>. Rett og slett en skikkelig sidevender.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Boken er skrevet av <strong><em>David Vann</em></strong>. Min norske utgave kom ut på Gyldendal i 2012/2013 (pocket) og er oversatt av <strong><em>Hilde Stubhaug</em></strong>.Boken har jeg kjøpt selv.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Men hva var det med denne boken som fikk meg helt hektet?</span><br />
<span style="font-family: Arial;">I utgangspunktet høres det litt kjedelig ut; et middelaldrende par i Alaska som forsøker å lappe sammen et skrantende ekteskap. Måten de forsøker å gjøre dette på er ved å følge ungdomsdrømmen om villmarksliv og snekring av en tømmerhytte. Men gammelt agg og slitte spydigheter gjør realiseringen av drømmen vanskelig. De voksne barna deres har heller ikke livene sine helt på stell, og hvor godt kjenner egentlig disse familiemedlemmene hverandre? </span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">For egen del så er det hverdagsdramatikken og naturkreftene som skaper boken for meg.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"><strong><em>Vann</em></strong> har en egen måte å skildre situasjoner på, presentere sarkasme og spydigheter så mørkt, dystert og vemmelig at du føler det på kroppen. Hvor intens kan en fiskemiddag være liksom? I <strong><em>Vann</em></strong>s bok kjente jeg ubehaget i magen da jeg leste om denne. For dette er en bok om håp og forventninger, brustne drømmer og illusjoner som langsomt vaskes bort. Når er nok, nok? Hva er kjærlighet og hvor langt kan den egentlig tøyes?</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Boken er ikke stygg på noen måte. Ingen groteske scener eller utdypninger. Det er kanskje bare helt på slutten, når tempoet i boken har eskalert at jeg finner selve slutten litt ...tja, ikke så vakker.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;"><strong><em>Caribou Island</em></strong> er definitivt en bok jeg vil huske. Kanskje mest fordi <strong><em>Vann</em></strong> så godt skildrer dramatikken i det daglige. </span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-37451616241551623492014-07-12T15:45:00.000+02:002014-07-12T15:46:42.128+02:00A Long Long Way<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-R7vEMFDq7gw/U8Eqnrk7kII/AAAAAAAAE5A/g-onmnTiI5U/s1600/longlongway.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-R7vEMFDq7gw/U8Eqnrk7kII/AAAAAAAAE5A/g-onmnTiI5U/s1600/longlongway.jpg" height="200" width="127" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Foto lånt fra forlaget</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Ser det er lenge siden sist nå, ikke har jeg vært veldig pliktoppfyllende med hensyn til svar heller. Her må det visst litt skjerpings til.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Til de som ikke har fått det med seg så har jeg/vi fått oss en liten valp (nå 13 uker) som har okkupert det meste av tiden. For C-mennesker som meg er det ganske uvant å stå opp kl.6 for å lufte hund...vanligvis har jeg nettopp lagt meg da. Uansett, dette er noe av årsaken til at bloggen har vært veldig nedprioritert i det siste.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det som til nå har vært sommerens bok for meg (nei, det er definitivt ikke Mapuche) er <i><b>A Long Long Way</b></i> av <i><b>Sebastian Barry</b></i>. På min feriereise i England har jeg trålet bokhandlere etter verdenskrig-litteratur. Hos Waterstones i Exeter hadde de viet flere bord med bunkevis av pocketbøker med handling fra 1.verdenskrig. Siden det i år er hundre år siden krigen startet synes jeg britene har vært veldig flinke til å vise oss tilreisende turister, noe av det denne krigen gjorde med dem. På alle museer, bokhandlere eller antikvitetshandlere jeg har besøkt har de hatt et fokus på årene 1914-1918.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">En av bøkene jeg handlet med meg, var denne til <i><b>Barry</b></i>. Handlingen starter i Irland i 1896, da bokens hovedperson Willie Dunne blir født. Som eldst i søskenflokken er det hans håp at han en dag vil bli politimann som sin far. Men desverre når han ikke de fysiske kravene og begynner derfor heller som murerlærling. Da krigen starter ser han sitt snitt til å verve seg i hæren. Men hvordan denne skyttergravskrigen etter hvert skal vise seg å bli hadde ikke Willie sett for seg i det hele tatt.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-OdtDre84qUE/U8E7E-LrPXI/AAAAAAAAE5Q/XFd-kUQjoS0/s1600/poppy.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-OdtDre84qUE/U8E7E-LrPXI/AAAAAAAAE5Q/XFd-kUQjoS0/s1600/poppy.jpg" height="133" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Valmuene var en av de få blomstene som<br />
kunne vokse i gjørmehavet<br />
(etter granatene) under første verdenskrig<br />
. De har derfor blitt et symbol på denne krigen.<br />
Foto:Colourbox.dk</td></tr>
</tbody></table>
</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det mest interessante med boken var for meg måten <i><b>Barry </b></i>beskriver forholdet mellom Irland og England. Særlig da med påsken i 1916 som et viktig poeng. Idiotisk nok har jeg av en eller annen grunn ikke tenkt på at det jeg ser for meg som England i dag, på den tiden var det Britiske Imperiet. Følgelig var det derfor soldater fra bla. Sør-Afrika, India og Irland som kjempet for "konge og fedreland". At disse landene som på den tiden var underlagt britene også skulle ha noen stridigheter innad, har jeg egentlig ikke tenkt så nøye over. Denne boken ga meg et spennende blikk på hvordan en ung irsk menig kan ha hatt det.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken er er skrevet i en stil som kler tiden den skildrer. Ikke alt av handlingen handler om krig, her er også mye lengsel, romantikk, politikk og et ønske om å leve opp til forventninger. For meg beskriver også boken godt hvordan man ikke alltid vet hva man har begitt seg ut på før det er for seint å snu, kameratskap blant soldater og kanskje mest av alt hvor meningsløst krig tross alt er.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">En bok jeg virkelig vil anbefale! </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>(kanskje ikke til deg som vil ha en lettlest bok på stranden) </i></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>Boken er fra 2005, utgitt av Faber and Faber og ble nominert til Bookerprisen samme år.</i></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i><br /></i></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
</div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-46150797262105023092014-05-08T15:30:00.001+02:002014-05-08T15:30:11.215+02:00We Need New Names<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-uYydcGt1lE4/U2uGhzsV3HI/AAAAAAAAE28/SeUnz2wIQhQ/s1600/We-Need-New-Names.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-uYydcGt1lE4/U2uGhzsV3HI/AAAAAAAAE28/SeUnz2wIQhQ/s1600/We-Need-New-Names.jpg" height="200" width="130" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Som vanlig er jeg kriselangt etter... egentlig tror jeg dette var boken for mars i <strong><em><a href="http://hardulest.com/bookerprisen-2013-lesesirkel/" target="_blank">Clementines</a></em></strong> lesesirkel. Men i motsetning til andre ganger mener jeg at det denne gangen er en litt halvgod grunn til det sene blogginnlegget. Jeg fikk nemlig bestemme lesesirkel bok i vår lokale "Norli-lesesirkel", valget falt på denne (jeg vet, latskapen lenge leve...to fluer i en smekk og alt det der) og vi har ikke møtt hverandre før i dag (dvs. jeg skal på møte i kveld).</span><br />
<span style="font-family: Arial;">I mellomtiden har boken også blitt utgitt på norsk med tittelen<strong><em> Vi trenger nye navn</em></strong>.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Men, hvor var vi?</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Denne smått overraskende boken er skrevet av <strong><em>NoViolet Bulawayo</em> </strong>(som egentlig heter Elizabeth Zandile Tshele). Forfatteren er opprinnelig fra Zimbabwe men bor nå i USA.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Denne boken er hennes debut.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;"><strong><em>We Need New Names</em></strong> handler om Darling på ti som vokser opp i Paradise, en slags favela eller slumområde i Zimbabwe. Despoten Mugabe regjerer i landet og befolkningen lider.</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Darling får ikke lenger noen skolegang, innbyggerne preges av analfabetisme og stor fattigdom. Men Darling har vennene sine. Sammen går de på slang, ler av turister og forsøker å gjøre det beste ut av sin livssituasjon. </span><br />
<span style="font-family: Arial;"> Darling er heldig og har en tante i Detroit som hun flykter til. Der får hun en ny hverdag hvor fattigdommen er mer relativ en absolutt. Men er dette livet i drømmenes land bedre?</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Boken er løst inndelt i to deler. I den første utspiller handlingen seg i Zimbabwe mens vi i den andre møter Darling i USA.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"> Det var vel i hovedsak den første delen som gjorde sterkest inntrykk på meg. Darling skildrer en hverdag som er tøff og ubarmhjertig. Ofte er hun ikke selv klar over realitetene men beskriver bare omgivelsene rundt seg sett med en ung pikes øyne. Hvordan blir man gravid? Hvordan kvitter man seg med barnet i magen? Det er noen beskrivelser i denne boken som gjorde et meget sterkt inntrykk på meg.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"> </span><br />
<span style="font-family: Arial;"> En prest som er analfabet og forkynner fra bibelen...? Hva slags tro er det da han forkynner for menigheten sin? Denne boken fikk meg virkelig til å tenke. Det er også artig at forfatteren ikke har gjort Darling til en udelt god person. Jeg liker at vi i boken blir presentert ved flere sider av henne. Litt rampestreker, barnslig uvitenhet og generelt ganske normale menneskelige følelser er hva denne jenta besitter. Dette er også noe av grunnen til at jeg mener denne boken skiller seg ut fra såkalte "blomsterbøker" med hjerte/smerte og en hovedperson som bare er god men som blir et offer. </span><br />
<span style="font-family: Arial;"> Darlings liv i USA er en mer ordinær historie, om man kan si det slik? Jeg fikk litt "Samartin-følelse" av den delen. Det "aritge" er at hun har valgt Detroit, et sted i USAs rustbelte, som den nye og "bedre" hjembyen til Darling. (Her er det jammen mye å diskutere i en lesesirkel merker jeg).</span><span style="font-family: Arial;"> </span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"> Men hvorfor denne tittelen?<strong><em> We Need New Names</em></strong>? Etter å ha lest to sider i boken så skjønner man jo en av grunnene. Etter hvert som man kommer lenger og lenger ut i handlingen oppdager man at tittelen spiller på mer enn et poeng her. Veldig interessant og spennende i mine øyne.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg hadde ikke trodd jeg skulle like denne boken så godt, men det gjorde jeg faktisk! Håper at mange flere vil lese den.</span> <span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Som nevnt, den er nå også på norsk.</span> <br />
<br />
<br />
</div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-18064066093683525702014-05-05T10:51:00.000+02:002014-05-05T10:51:23.755+02:00The boy on the wooden box - a memoir<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-UVO5ZmOkpzM/U155vmCRlMI/AAAAAAAAE2c/oGuauwI0200/s1600/boy.bmp" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a><br /></div>
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-UVO5ZmOkpzM/U155vmCRlMI/AAAAAAAAE2c/oGuauwI0200/s1600/boy.bmp" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-UVO5ZmOkpzM/U155vmCRlMI/AAAAAAAAE2c/oGuauwI0200/s1600/boy.bmp" height="200" width="146" /></a><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">For noen uker siden ble jeg tipset om denne boken av <i><b>Rose-Marie</b></i>. Boken er skrevet av <i><b>Leon Leyson</b></i>, en av dem som overlevde Holocaust fordi han og familien fikk </span><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">hjelp av <i><b><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Schindler" target="_blank">Oscar Schindler</a></b></i>. Som en av de aller yngste var han heldig og fikk navnet sitt oppskrevet på den etter hvert så berømte Schindlers liste.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Etter et kort forord begynner boken med å fortelle om Leons oppvekst. På den polske landsbygda hadde han en stort sett lykkelig barndom, Kristne og jøder lever side om side, og hver og en har nok med sitt. Visst kan han til tider oppleve jødehat, men det kan ikke sammenlignes mot de erfaringene Leon skulle gjøre seg i fremtiden.</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><<Life seemed an endless, carefree journey. So not even the scariest of fairy tales could have prepared me for the monsters I would confront just a few years later, the narrow escapes I would experience, or the hero, disguised as a monster himself, who would save my life. My first years gave no warning of what to come.>> </span></i></blockquote>
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Leons far jobbet på en glassfabrikk, og da eieren av fabrikken flytter produksjonen fra Narewka til Krakow følger arbeiderne med. Etter en tid flytter resten av familien etter. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">De historiske kjennsgjerningene som følger er godt kjent. En gal mann fra Braunau am Inn, sender soldatene sine inn i Polen og den jødiske befolkningen i ghettoer og dødsleire.</span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDYvBpH-bLVja3VVZD4wOE5zT3TXmlpJnzoLbj9XqELi5Nq-JPYtOiqayQPDswArwbZWXnHRI3PwuYPB1-l9zSzkvSOCE7sFPYHE2ltO-PnubGjQ1DSqT3OaiTxOyRqikX79IdfApjsNXT/s1600/Schindlerfabrikk.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDYvBpH-bLVja3VVZD4wOE5zT3TXmlpJnzoLbj9XqELi5Nq-JPYtOiqayQPDswArwbZWXnHRI3PwuYPB1-l9zSzkvSOCE7sFPYHE2ltO-PnubGjQ1DSqT3OaiTxOyRqikX79IdfApjsNXT/s1600/Schindlerfabrikk.JPG" height="150" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="st"><i>Deutsche</i> Emaillewaren-<i>Fabrik <br />også kalt Emalia </i></span>(Schindlers fabrikk) i dag.<br /> Nå er den omgjort til et museum.<br />Dette er fabrikken Schindler hadde i Krakow.<br />Bildet er lånt fra Wikipedia med<br />tillatelse fra fotografen.</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Heldigvis for familien Leyson har de fått jobb hos Oscar Schindler i hans emaljevare-fabrikk. Schindler forsyner den tyske hær med kopper og kar så de som jobber for han er viktige arbeidere. Da ghettoen i Krakow blir rensket for "uviktig" arbeidskraft (stort sett eldre og intellektuelle) er Leon og hans familie noen av de som får bli igjen i ghettoen for å jobbe.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"> Men det eneste som er sikkert med nazistene er at ingenting er sikkert. De fortsetter å deportere jøder. Ghettoens befolkning krymper og krymper. Til slutt blir også Leons familie sendt til konsentrasjonsleiren Plaszow, hvor den uberegnelige Amon Goeth regjerer. Heldigvis har de Oscar Schindler. For da krigslykken til tyskerne for alvor snur og Plaszow skal avvikles, lykkes det Schindler å kjøpslå med Goeth. Schindler får forhandlet til seg i overkant av 1100 jøder som han tar med seg til sin nye fabrikk i Tsjekkoslovakia.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Blant disse er familien Leyson.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">I Schindlers nye fabrikk er arbeiderne hans trygge. Her er det også vakter men ingen form for vold eller represalier. På denne måten overlever Leon krigen. </span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Det er ikke faktaene i denne boken jeg finner så unike. Det er måten Leysons historie blir fortalt på som gjør at denne tidsvitneskildringen skiller seg ut i mine øyne.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Det er jo ikke til å legge skjul på at det siden krigens slutt i 1945 har kommet ut en del bøker fra Holocaust-overlevende. Jeg mener ubeskjedent nok at jeg har lest en god prosentdel av disse. Noen av dem har brent seg inn i minnet mitt (boken til Sachnowitz da i en særstilling) , andre har ikke gjort noe stort inntrykk i det hele tatt. Hva er det som gjør dette? Jeg tviler ikke på at de som eksempelvis har overlevd Auschwitz må har opplevd de grusomste ting. Det er bare måten dette blir formidlet på gjennom bøkene som varierer. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"> Det som gjør at Leons historie skiller seg ut i mine øyne, er den følsomme måten han forteller om sine erfaringer på. Det er hjerteskjærende å høre om broren som valgte kjærligheten fremfor en mulig redning, og det er vondt å høre hvordan naboene vender Leysons ryggen når nazistene overtar makten. Men det er for meg fint å "møte" gamle kjente fra Schindlers Liste filmen (og boka), høre om andre sider ved Schindler og det er godt å vite at Leon klarte seg. Det er i det hele tatt interessant å høre om hvordan det voksne livet til Leyson ble. Dette er sjeldent man leser så mye om. Hva gjør en slik horribel erfaring med en? Hvordan syntes Leon det var å bo i Polen etter krigen? </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"> Boken er i utgangspunktet en ungdomsbok, men jeg synes godt den passer for voksne også. Etter at jeg leste denne boken har jeg ikke greid å "slippe" den helt. Kanskje særlig fordi det er så mange uroligheter i europa for tida. Har vi lært av historien eller ville vi gjort det samme igjen? </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"> </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg har kjøpt og lest den engelske utgaven fra Simon og Schuster. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">Den glimrende anmeldelsen til Rose-Marie finner du <a href="http://rosemariechr.blogspot.no/2014/04/leon-leyson-gutten-pa-trekassa.html#comment-form" target="_blank">her</a>. </span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-83709987722016290462014-04-20T05:40:00.000+02:002014-04-20T05:40:05.248+02:00Svik 1938<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUo69-wZBE2wHwuOnProsN9T6BtssjE7Nbam1lymgKfuz-7L11RqG2ZzI7mG1809uNCz9KWy76aC62txFR56Nz8jHghhoFUamXbtgVvt3iSdBpO_YADPWiHRPTP6iHEjvU_oB4mprl8tGC/s1600/svik.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUo69-wZBE2wHwuOnProsN9T6BtssjE7Nbam1lymgKfuz-7L11RqG2ZzI7mG1809uNCz9KWy76aC62txFR56Nz8jHghhoFUamXbtgVvt3iSdBpO_YADPWiHRPTP6iHEjvU_oB4mprl8tGC/s1600/svik.jpg" height="200" width="126" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">I hele påsken har jeg lett etter den perfekte påskekrimmen. Forkastet den ene bestselgeren etter den andre. Ingenting har fenget eller holdt mål i mine øyne. Kanskje har jeg gått lei av krim? I ren desperasjon har jeg sett så mye Poirot på TV at jeg snart har mareritt om David Suchet.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Uansett.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det slo meg plutselig at jeg hadde boken <i><b>Svik 1938</b></i> liggende et sted. 1938 er et årstall som i seg selv egentlig skulle trigge leselysten hos meg. At det står <i><<Nominert til Nordisk Råds litteraturpris>></i> på omslaget, senket vel ikke forventningene nevneverdig.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i><b>Kjell Westö </b></i>er en forfatter jeg ikke har lest noe av tidligere (noe jeg definitivt skal gjøre noe med nå) men denne romanen (som ikke er en kriminalroman) fikk meg hektet etter innledningen.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Selve handlingen foregår i Finland. Et land som har opplevd borgerkrig for ikke så alt for lenge siden, og hvor mange sliter med traumer fra denne. Det gjør bla. den dyktige nyansatte sekretæren fru Wiik. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken starter i november 1938 med at den alltid presise sekretæren ikke kommer på jobb. Advokat Thune, hennes arbeidsgiver forsøker å nå henne pr. telefon men etter gjentatte forsøk og null respons bestemmer han seg for å oppsøke henne istedet.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Så hopper boken tilbake åtte måneder i tid og vi møter igjen Wiik og Thune i det hun starter sitt virke hos han. Advokat Thune befinner seg (som advokater ofte gjør) i de øvre samfunnslag og har månedlige klubbmøter sammen med andre bedrestilte kamerater. Disse treffene har de hatt i årevis, men når vi blir kjent med dem skjønner vi at det er noe som ligger å ulmer mellom dem. En ting er at bestevenn og lege, Lindemann, har stukket av med Thues kone Gabi. Men hva når en av kameratgjengen er jøde og en annen Tysklandsvennlig? </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Hva er det egentlig fru Wiik forsøker å skjule? Hvorfor vil hun ikke si noe om sin fortid?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<blockquote class="tr_bq">
<i><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><<Jeg antar at din mor og far er storfornøyde med Anschluss, sa Thune til Rolle, da de gikk løs på Continentals kalvestek, nevøen med gargantuansk apetitt og Thune som en trett og mager skygge av sin energiske slektning.<br /> Ja da, sa Rolle, men de snakker ikke om Anschluss. De bruker rikskanslerens term: Heimkehr.>></span></i></blockquote>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det er mange grunner til at jeg falt for denne boken. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">En av dem er den lavmælte måten Westö forteller historien på. Det er som om alt skal holdes pent og propert mens det koker under overflaten. Her konverseres det, man er ikke "dus" uten videre og det blir lagt vekt på å holde på dannede former. Samtidig får du som leser hele tiden (det gjorde hvert fall jeg) en slags følelse av at det snart koker over. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Men Westö skriver dette så fint. Uten ukvemsord og bestialske voldsutgytelser får han handlingen til å eskalere. Jeg ble fanget som leser.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Jeg synes også det er spennende å lese en bok med handling fra Finland. Kanskje mest fordi jeg opplever Finland som et litt eksotisk land. Det er spennede å oppleve Finland fra innsiden. Få en slags følelse av hvordan det var før vinterkrigen og andre verdenskrig. Hva mente innbyggerne? </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Boken var en uventet sidevender. Og det er ikke før på siste side at du skjønner boken fullt og helt. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Hovedtemaet i boken er ikke uventet svik, og det i alle former. Men også ganske spennede var det å lese om kvinnefrigjøring/kvinnekamp som jeg også opplever som en stor del av boken. Westö har i mine øyne gitt leseren et godt tidsbilde av Finland 1938, et land hvor det er stille før stormen.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Anbefales!</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Min bok er et leseeksemplar jeg har fått fra forlaget Pax. Boken er på 310 sider, er utgitt i 2014 og er oversatt til norsk av Erik Krogstad.</span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-32860053641293110372014-04-08T01:40:00.000+02:002014-04-08T01:40:01.400+02:00Moses - av Einar O. Risa<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-kOM36vyRKVA/U0LIROXwYdI/AAAAAAAAE00/PzaG7W1cJII/s1600/moses.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-kOM36vyRKVA/U0LIROXwYdI/AAAAAAAAE00/PzaG7W1cJII/s1600/moses.jpg" height="320" width="233" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><i><<Stor i ord, liten på jord.>> </i>Slik kan jeg fint oppsummere mine meninger om den nye boken til <i><b>Einar O. Risa</b></i>. Dette lover ikke bra tenker du kanskje? Men det er akkurat det det gjør. Jeg mener det nemlig svært bokstavelig. Boken som bare veier i underkant av 200g og som virkelig er liten fysisk, inneholder for meg stor litteratur.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">Men hva handler den om?</span><br />
<span style="font-family: Arial;">I første rekke gir boken oss et litt annerledes syn på hva som skjedde på Eidsvoll i 1814. Historien ses gjennom <span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">øynene til grosserer John Moses fra Christiansund. En vellykket foretningsmann fra</span></span><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Nordmøre, men også av jødisk herkomst.</span> <span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Hvordan var det da for denne unge mannen å være med på å lage den såkalte "jødeparagrafen"? Hva gjorde de alle disse dagene på Eidsvoll? Hvilke synspunkter hadde de ulike representantene? Hvordan var det egentlig i Norge i 1814?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<blockquote class="tr_bq">
<i><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><<Jeg satt der med min surklende nese og stirret på en flaske rødvin, den skulle deles på to, og de som ville ha mer etter å ha tømt den første flasken, kunne få en til, tenk det Boz, og så tre retters middag, en kraftig kjøttsuppe, brun var den, med småhakket hvitkål, og så kom steken på bordet, kalv var det, og til sist brødpudding, og det gjentok seg, dag etter dag i over en måned, suppe, den samme suppen, og kalvestek, vi må ha spist alle Eidsvolls kalver, hele amtets kalver i våre glupske munner, båre sultne mager, igjen og igjen etter å ha holdt ut en lang møtedag på trebenker, etter å ha hørt på disse taletrengte menn, Nicolai Wergeland, han var ikke til å holde ut, Boz, han var så selvtilfreds, så oppblåst, vokt deg for en taletrengt prest, Boz.>></span></i></blockquote>
<div style="text-align: right;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"> fra side 19</span></div>
<div style="text-align: right;">
</div>
<div style="text-align: left;">
<br />
<span style="font-family: Arial;">Men boken er ikke en historisk gjengivelse over hva Anker eller Wergeland sa. Det er også en historie om kjærlighet og tilhørighet. Romanen byr på vittige episoder og artige blikk på det man trygt kan kalle livets små viderverdigheter, deriblant; komfort, transport, diett og møblement.<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-L4mu5pIxA2I/U0Mv8MYt5QI/AAAAAAAAE1E/bH7aKC3WEKg/s1600/johnMoses.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-L4mu5pIxA2I/U0Mv8MYt5QI/AAAAAAAAE1E/bH7aKC3WEKg/s1600/johnMoses.jpg" height="200" width="167" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>John Moses 1781-1849,<br /> malt av Christian Olsen. <br />Bildet er lånt fra<br /> Eidsvolls digitale museum.</i></td></tr>
</tbody></table>
</span><br />
<span style="font-family: Arial;"> For de strever på disse 112 som i dager og ukevis jobber med å få ferdig grunnloven. På harde trebenker har de blitt plassert. De taler og diskuterer, kjeder seg og drømmer seg bort. Hvorfor valgte man dette stedet i ødemarken? Undrer Moses, mens han tenker på henne der hjemme på nordvestlandet.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial;">For meg har dette vært en humoristisk og litt sår leseropplevelse. Boken byr på noen overraskelser og det er artig å følge Moses i hans tankegang om sin egen nasjonalitet/identitet. <i><b>Risa </b></i>skildrer gjennom Moses øyne, et Norge som ikke var så rosenrødt som man nå liker å innbille seg. Kielfred, danske prinser, svenske sympatier...jeg fikk et annerledes innblikk i noen av sakene som ble diskutert i 1814.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Arial;">Jeg må for ordens skyld kanskje nevne at jeg er veldig glad i å lese bøker av denne forfatteren. Hans måte å bruke bevissthetsstrøm på synes jeg er fantastisk. Ordene klinger så fint, de bare leker seg over sidene og drar deg med i handlingen. Kapitlene er korte, ofte bare på to snaue sider. Dette er også med på å trekke deg fremover i handlingen. (Det finnes sikkert noe fancy ord for dette, men som den ulærde personen jeg er har jeg ikke noen bedre måte å forklare dette på). </span><br />
<span style="font-family: Arial;">I det siste har jeg lest (rettelse, forsøkt å lese) flere bøker på 600 sider+, det undrer meg at noen forfattere ikke kan klare seg med halvparten så tjukke bøker. Disse 120 sidene jeg har nå har lest var akkurat helt passe.For meg har det vært en sann fryd å lese <i><b>Moses</b></i>. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Arial;">Hvem vil jeg anbefale den til?</span><br />
<span style="font-family: Arial;">Alle som er interessert i vår historie, eller til deg som bare har lyst på en god leseropplevelse. Jeg ble ikke mindre begeistret for Risas forfatterskap etter å ha lest denne boken. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Arial;">Mitt eksemplar har jeg kjøpt selv. Boken er utgitt på Tiden forlag. </span><br />
<span style="font-family: Arial;"><br /></span>
<br /></div>
</div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-8099265516649439222014-03-30T16:49:00.001+02:002014-03-31T17:23:16.193+02:00Forfatterintervju med Kristine Storli Henningsen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-betLNyjbHvg/Uzf5sQ2utzI/AAAAAAAAE0U/nxWIGLCgyK8/s1600/omviheftes.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-betLNyjbHvg/Uzf5sQ2utzI/AAAAAAAAE0U/nxWIGLCgyK8/s1600/omviheftes.jpg" height="200" width="126" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>Foto lånt fra forlaget</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;">Jeg
synes det er kjempestas at <b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Kristine Storli Henningsen</i></b> har tatt
seg tid til å delta på et lite intervju. Forfatteren bak romaner som <b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Innlandhete</i></b> (Gyldendal
2013) og <b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">I skyggen av store trær </i></b>(Gyldendal 2012) har denne gang gitt ut
en dokumentarisk bok, <b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Om vi heftes underveis </i></b>(Cappelen Damm
2014). Boken handler om liv og skjebner til noen av dem som var på sjøen under
andre verdenskrig, krigsseilerne. <o:p></o:p></span></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 5pt 0cm; mso-layout-grid-align: none;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><i><b>Storli Henningsen</b></i> har intervjuet
overlevende så vel som pårørende i arbeidet med boken. Dermed får vi oppleve
nære og spesielle møter med mennesker som ikke bare har hatt medgang i livet.
Selv ble jeg til tider ganske opprørt da jeg leste noen av historiene, litt
sint og litt lei meg. Men det er godt at noen nå forteller om deres skjebner,
skriver dem ned og samler dem mellom to permer. Jeg har ingen problemer med å
anbefale denne boken, vil gjerne oppfordre flest mulig til å lese den. <o:p></o:p></span></span></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;">Men
som med alle bøker jeg leser og liker i denne sjangeren så blir jeg veldig
nysgjerrig.<br />
Så jeg har stilt forfatteren noen av de spørsmålene jeg lurte på. Sporty nok
har hun svart meg.</span></span><br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 5pt 0cm; mso-layout-grid-align: none;">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-pcxd7JVyeI8/UzguNvT679I/AAAAAAAAE0k/mJq8MelXkyw/s1600/storliHenningsen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-pcxd7JVyeI8/UzguNvT679I/AAAAAAAAE0k/mJq8MelXkyw/s1600/storliHenningsen.jpg" height="200" width="160" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>Foto lånt fra forfatteren</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Du
har skrevet en bok om krigsseilerne. Hva var det som fikk deg til å skrive om
dem, og hvorfor nå?<o:p></o:p></i></b><br />Jeg
var på Risør Trebåtfestival i 2012 og skulle lage en reportasje om
"Tangeruddampen". Hele festivalen var dedikert krigsseilerne - og jeg
gikk nærmest inn i sjokk. Hvorfor visste jeg så lite om denne nære og viktige
delen av vår historie? Jeg intervjuet noen krigsseilere og skrev artikler for
diverse aviser og magasiner. Men det var ikke nok. Jeg ville vite mer, blant
annet om konene og barna. Hvordan var det å vente på mannen sin i mange år uten
et livstegn og så få tilbake en krigsveteran? Og hvordan var det for barna, som
kanskje knapt kjente sin far, å få tilbake en mann som skulle bestemme hjemme?
Og så var det alle de konene og barna som ikke fikk sine kjære tilbake - hver
tiende sjømann måtte dø.<br style="mso-special-character: line-break;" />
</span></span></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;">Jeg
visste at jeg hadde dårlig tid, det er ikke mange gjenlevende krigsseilere. Så
det var viktig for meg å skrive denne boken så fort som mulig. Det har derfor
vært et intenst år, med mange intervjuer, mye lesing og redigering. Men det har
vært verdt det. Det har vært en takknemlig jobb å gjøre, fordi krigsseilere og
familier har vært opptatt av å formilde historien videre til nye generasjoner.
Å få gjøre det har kjentes som et rent æresoppdrag,<br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--></span></span><br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 5pt 0cm; mso-layout-grid-align: none;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: 12pt;">Når
du skrev denne boken, har du hatt en spesiell målgruppe du ville treffe?<o:p></o:p></span></i></b><span style="font-size: 12pt;"><i><br />(Som
leser opplevde hvert fall jeg at den fint kunne leses uten noen større kunnskap
om krigsseilerne.)</i><o:p></o:p></span></span></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;">Jeg
har vært opptatt av at boken skal nå en lesergruppe som kanskje ikke har lest
så mye om verdenskrigen, og som var på det stadiet jeg var i 2012. Mange bøker
om verdenskrigen er tunge og kompliserte og kan føles uoverkommelige å starte
på. Min bok er for alle som vil lese et stykke spennende og gripende historie
fra nyere historie, uten at de trenger å ha forkunnskaper om emnet.<br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br style="mso-special-character: line-break;" />
</span></span><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Som
leser fant jeg boken din på mange vis ganske opprørende. </i></b></span></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">
Er det noe i arbeidet med denne boken som har sjokkert eller opprørt deg?
</i></b><br />Jeg ble opprørt over mye mens jeg skrev boken. Noe av det som gjorde
sterkest inntrykk var å høre om Jenny Kristiansens mor, som måtte skrive inn
til Rikstrygdeverket og søke om penger hver gang hun skulle ha de mest basale
ting. Penger hun helt rettmessig hadde krav på. Da Jenny fortalte om hvordan
moren satt og skrev ydmykt etter klær og mat og brensel, brev hun fant lenge
etter hennes død - det gjorde sterkt inntrykk.<br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br style="mso-special-character: line-break;" />
</span></span><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: 12pt;">En
av historiene som kanskje gjorde mest inntrykk, var den til Aksel (Remøe).<o:p></o:p></span></i></b></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: 12pt;">Hvordan
har det vært for deg å dele bla. hans historie.? <o:p></o:p></span></i></b></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;">Jeg
er både forundret og imponert over hvordan Aksel klarte å holde hodet kaldt i
kritiske situasjoner, og om hvordan dette (og litt flaks) trolig reddet livet
hans. Og mange ganger har jeg tenkt på hvordan det må ha vært å være alene
igjen i livbåten i Nord-Atlanteren, etter at skipet hans hadde gått ned og en
etter en i båten hadde mistet livet. Helt alene i timevis, med vissheten om at
han skulle dø, opp og ned på bølgene i vinterstormen. Og så ble han reddet til
slutt og lever den dag i dag. Det er som et ubegripelig eventyr.<br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br style="mso-special-character: line-break;" />
</span></span><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: 12pt;">Hva
har vært det vanskeligste med å skrive en slik bok?<o:p></o:p></span></i></b></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;">Det
vanskeligste med å skrive boken har vært å kutte ned faktaene om krigen fra det
enorme kildematerialet - og gjøre det enkelt og lett tilgjengelig. Og samtidig
la alle som er med i boken få fortelle sin subjektive versjon av historien – <span style="mso-bidi-font-weight: normal;">og så sy det hele sammen</span>. Det har vært
utfordrende.<br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--></span></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-size: 12pt;"><o:p></o:p></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: 12pt;">Tror
du vi har lært noe av krigsseilerne skjebne? Tror du at vi ville behandlet dem
på samme måte nå?<o:p></o:p></span></i></b></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;">Jeg
håper samfunnet har lært. I dag har vi helt andre kunnskaper om posttraumatisk
stress, som <span style="mso-bidi-font-weight: normal;">var under forskningslupen</span>
på 50-tallet. Vi vet hvor viktig det er med anerkjennelse når man kommer hjem
fra en krig og har gjort en innsats. Og ofte er det slik at anerkjennelse
kommer etter en tid, slik det også har vært med krigsseilerne. Man kan være
enig eller uenig i å sende folk til <span style="mso-bidi-font-weight: normal;">for
eksempel </span>Afghanistan. Men når de har vært der og gjort en innsats, så <span style="mso-bidi-font-weight: normal;">synes jeg</span> det er det viktig at vi
støtter dem<span style="mso-bidi-font-weight: normal;">i etterkant. Mange av dem får
mentale skader, men får ikke medaljer på lik linke som de som har blitt ”såret
i strid”. Dette gir en klar parallell til krigsseilerne.</span><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[endif]--></b><o:p></o:p></span></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-size: 12pt;"><o:p></o:p></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: 12pt;">Etter
alle intervju og all research du har gjort, hvis det er en ting du vil si du virkelig
vil formidle med boken din, hva er det?<o:p></o:p></span></i></b></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;">I en
tid med høyt fokus på egen lykke og selvrealisering har jeg lyst til å minne
folk om at det ikke er lenge siden vi var en del av en verdenskrig. Der var det
mange som gjorde en innsats for å sikre demokratiet og som vi har å takke for
at vi lever i et fritt land. <span style="mso-bidi-font-weight: normal;">Jeg håper
jeg kan inspirere folk til å jobbe for noe som er større enn seg selv, og til å
ikke glemme historien. Ved å kjenne historien kan man hindre den i å gjen<a href="https://www.blogger.com/null" name="_GoBack"></a>ta seg. Derfor er det så viktig å fortelle den til stadig
nye generasjoner.</span></span></span><br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="mso-bidi-font-weight: normal;">Da vil jeg til slutt takke Kristine for at hun stilte opp.</span></span></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="mso-bidi-font-weight: normal;">Mitt eksemplar av boken er et leseeksemplar fra forlaget. </span></span></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="mso-bidi-font-weight: normal;"></span></span></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p></o:p></span></span></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 5pt 0cm; mso-layout-grid-align: none;">
</div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 5pt 0cm; mso-layout-grid-align: none;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-size: 12pt;"><br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[endif]--><o:p></o:p></span></span></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
</div>
</div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-45026975474673320972014-03-29T11:22:00.000+01:002014-03-29T11:22:04.261+01:00Sannheten om Harry Quebert-saken<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b><i>Sannheten om Harry Quebert-saken</i></b> er litt av en bok. For en story! For en humor!</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det er ikke egentlig en kriminalroman. Men du har i hvert fall et mord, minst.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/--f3s4PUrrtM/UzBWfNP6j9I/AAAAAAAAEz8/0vv8l8sCj8Q/s1600/harryQ.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/--f3s4PUrrtM/UzBWfNP6j9I/AAAAAAAAEz8/0vv8l8sCj8Q/s1600/harryQ.jpg" height="200" width="150" /></a></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>Prøver å dekke over </i></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>reklameskjorta med en god bok.</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Denne boken av <b><i>Joël Dicker</i></b> er noe av det bedre jeg har lest på lenge. Morsom og underholdende men samtidig også en bok hvor man får brukt hjernen. Dette er ikke en slik bok man kan skumlese og hoppe over flere sider i, her mener jeg på mange måter at alt må med.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Hva handler den om?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Etter å ha utgitt sin debutbok (som skulle vise seg å bli en megasuksess) sliter nå Marcus Goldman med skrivesperre. Kontoen begynner å bli tom og forlaget maser... Til slutt oppsøker han sin gamle lærer, forfatter og venn, Harry Qubert. Kanskje han har noen gode råd å komme med? Om Marcus ikke får den hjelpen han ønsker så oppdager han at Quebert en gang på midten av 70-tallet hadde et hemmelig forhold til en jente på femten år, Nola Kellergan. Om ikke den opplysningen er så dramatisk vil den snart få stor betydning for de to vennene. Liket av Kellergan (som forsvant på mystisk vis i 1975) graves nemlig opp i hagen til Harry og han blir snart arrestert mistenkt for ugjerningen. Goldman som tror på sin venns uskyld starter sin egen etterforskning av saken samtidig som han dokumenterer det hele i bokform.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Den dramatiske løsningen på drapsgåten skal vise seg å være riktig sjokkerende.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Så hvorfor finner jeg den så morsom?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Her er det jo litt fri tolkning som ligger bak, det må sies. Navnevalgene er artige og jeg tenker at Dicker har hatt en spesiell tanke når han har døpt hovedpersonen Goldman (som også blir kalt "den makeløse"). Byen hvor handlingen er lagt, Aurora tipper jeg dessuten er valgt med tanke på romersk mytologi (er jeg far off her?). Likhetstrekkene mellom Nola Kellergan og Lolita er også nærliggende å trekke frem.</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<div style="text-align: right;">
<i><<Ich bin die fesche Lola, der Liebling der Saison<br />
Ich hab' ein Pianola zu Haus' in mein' Salon<br />
Ich bin die fesche Lola, mich liebt ein jeder Mann<br />
Doch an mein Pianola, da la ich keinen ran>><br /><br />-Raymond D. Douglas/Marlene Dietrich </i></div>
</blockquote>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Jeg leser også boken som at forfatteren "spøker" med andre forfattere. I tillegg til Nabokov mener jeg også at bla. Richard Bach, Tjsekhov og Joyce er å spore i teksten. Dicker presenterer oss også for forlagsbransjen og jakten på den neste bestselgeren. En litt karikert men også litt troverdig beskrivelse av hvordan bokbransjen fungerer. På topp i januar og glemt i november... (hvor mange er det <i>nå </i>som snakker om "Politi" av Nesbø?)</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Jeg liker måten forfatteren skriver på. Dette er en underholdningsroman som virkelig har brukt prima ingredienser. Man lar seg fornøye, forundre og fordøye et særs artig plott. Jeg trodde hele tiden jeg skjønte hvem, hvordan og hvorfor...men boken har så mange vendinger at man egentlig aldri kan være sikker på noe.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Jeg skrev innledningsvis at dette var en bok hvor jeg følte at alt måtte med. Det er vel også slik at jeg samtidig nok kunne tenkt meg at den var litt kortere. Litt usikker på hva jeg ville sløyfet men litt lang var den kanskje. Uanett en bok jeg anbefaler alle.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Jeg fikk et forhåndseksemplar av denne boka (Tusen takk Pax!), men da jeg så at Helge Winther Larsen hadde lest inn lydboka måtte jeg kjøpe den også. Dette var dessuten en bok som egnet seg godt i lydbokformat (da slapp jeg også alle skrivefeilene som var i mitt ukorrigerte eksemplar).</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Andre som har skrevet om boken:</span> <br /><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://moshonista.blogspot.no/2014/03/makelst.html" target="_blank">Ingalill/Moshonista</a></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://solgunnsin.blogspot.no/2014/03/joel-dicker-sannheten-om-harry-queber.html" target="_blank">Solgunn </a></span> </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://kasiopeiiasbok.wordpress.com/2014/01/17/sannheten-om-harry-quebert-saken/" target="_blank">Nora/Kasiopeiia</a></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://rosemariechr.blogspot.no/2014/02/joel-dicker-sannheten-om-harry-quebert.html" target="_blank">Rose-Marie</a></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://artemisiasverden.blogspot.no/2014/02/sannheten-om-harry-quebert-saken-av.html" target="_blank">Anita/Artemisiasverden</a></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://dipsolitteraten.blogspot.no/2014/02/bokanmeldelse.html" target="_blank">Geir/Dipsolitteraten</a></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://tinesundal.blogspot.no/2014/02/sannheten-om-harry-quebert-saken-av.html" target="_blank">Tine </a></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-40776846493422930632014-03-17T19:15:00.002+01:002014-03-17T19:15:34.497+01:00Harvest - av Jim Crace<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-HGSeT2VmTMs/Uxs74YJvv-I/AAAAAAAAEys/cOlpCfQzo04/s1600/harvest.bmp" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-HGSeT2VmTMs/Uxs74YJvv-I/AAAAAAAAEys/cOlpCfQzo04/s1600/harvest.bmp" height="200" width="124" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;">I<em> Clementines lesesirkel</em> (på bloggen <a href="http://www.hardulest.com/" target="_blank"><em>Har du lest</em></a>) er det bare så vidt jeg klarer å følge med. Riktig nok leser jeg bøkene, det er bare så vanskelig å få blogget om dem. </span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: Arial;">I februar var det boken <em><strong>Harvest</strong></em> av <em><strong>Jim Crace</strong></em> som var månedens Booker-bok. <strong><em>Crace</em></strong> var for meg et nytt bekjentskap, et gledelig sådan. Jeg har hørt snakk om at dette skal være hans siste bok, noe som vel er typisk min flaks når jeg endelig har oppdaget en forfatter...</span><br />
<span style="font-family: Arial;"> Men tilbake til boken. For en bok! Allright, det var vel ikke en bok spekket med de villeste action-scener...men det var definitivt en bok som gjorde inntrykk. Jeg har lest at det er mange som sammenligner Jim Crace med <strong><em>William Golding</em></strong>, og jeg ser på en måte mange likhetstrekk. Jeg har riktignok bare lest <strong><em>Fluenes herre</em></strong> og <strong><em>Darkness Visible</em></strong> av <strong><em>Golding</em></strong>, men det er noe med stemningen som <strong><em>Crace</em></strong> maner frem som får meg til å sammenligne de to.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><br />
<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsZvTtoHA-DwsMp-aWqTPJiuy-i-eEjlLTAJ9ck_Xu8dHgRrEN_aetjmVClMNp9JdLu-03-_9emnrgNiI_fK2RDeZRn9gWHTZFZo-GutHGHqERi7Qr8DijiFn_e9kkA3mmogMG-xgtqlLm/s1600/monet.bmp" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsZvTtoHA-DwsMp-aWqTPJiuy-i-eEjlLTAJ9ck_Xu8dHgRrEN_aetjmVClMNp9JdLu-03-_9emnrgNiI_fK2RDeZRn9gWHTZFZo-GutHGHqERi7Qr8DijiFn_e9kkA3mmogMG-xgtqlLm/s1600/monet.bmp" height="185" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span class="irc_su" dir="ltr" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><em>I Paris på Paris Musee D'Orsay finner du bla. dette fantastiske maleriet </em></span></span><br />
<span class="irc_su" dir="ltr" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"><em>av Claude Monet (1891) Haystacks End Of Summer Morning</em></span></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial;">Bokens handling er lagt til Storbritannia rundt den industrielle revolusjon. Vi følger innbyggerne i en liten landsby i det de er i gang med innhøstningen. Dette gjøres som det alltid har blitt gjort, i generasjon etter generasjon. Man kan virkelig se det for seg. I hvert fall så jeg for meg sensommer, sol og bønder som jobber i åkeren.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"> Men så, i dette pittoreske landskap vil det snart skapes dramatikk. I utkanten av dette lille samfunnet kommer det tre reisende som slår opp leir. To menn og en kvinne, de maner alle til skepsis med det samme de dukker opp. Særlig fordi det samme natt som deres ankomst settes fyr på en bygning. Det bygges derfor snart opp til en stor konflikt mellom "oss" og "dem". Det er i første rekke dette dramaet jeg fant spennende, men boken skildrer også (som sagt) hvordan bondesamfunnet på mange måter gikk over til industri. Småbondens dager var talte, jordlapper ble slått sammen til store landområder og kun den rikeste/mektigste stod tilbake. De andre var nå tvunget inn mot byene hvor de her ble en del av arbeiderklassen.</span><br />
<span style="font-family: Arial;"></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif;"> Samtidig som boken så veldig godt skildrer et samfunn i endring, i et historisk perspektiv, er det også en bok som på mange måter er universell. For meg er den relevant i forhold til dagens samfunn, hvilke holdninger man har til nykommere og forandring. Mistenksomhet, ekskludering og kanskje en slags oppgitthet når man møter motstand hos de som styrer og bestemmer. For meg var denne boken perfekt, og når jeg tenker meg om så var det egentlig denne boken som var den beste Booker-boken i mine øyne (kanskje).</span><br />
<br />
<span style="font-family: Arial;">Anbefales!</span><br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-63797670159700604462014-02-25T02:04:00.000+01:002014-02-25T02:19:01.849+01:00Skammens historie - av Aas og Vestgården<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzcCxrYJEBgCP56pOX9Gz36HW1VwEQcCiSXT3NNV81-bXFqcZ61gLqpZS2Vh9lfJcllJqdJt8VdwzJ4SIJ2DBViVuU33mcSHn-7T_Pi-cQb2gpUSoiWyll6pkdl1dYkjOI49djUJdpEtKo/s1600/skam.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzcCxrYJEBgCP56pOX9Gz36HW1VwEQcCiSXT3NNV81-bXFqcZ61gLqpZS2Vh9lfJcllJqdJt8VdwzJ4SIJ2DBViVuU33mcSHn-7T_Pi-cQb2gpUSoiWyll6pkdl1dYkjOI49djUJdpEtKo/s1600/skam.jpg" height="200" width="126" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Dette er en bok jeg har gledet meg til helt siden jeg så vårlisten til Cappelen Damm. To hundre år med den norske stats mørke sider... Der andre fråtser i kjærlighet og hjerte/smerte lar jeg meg fange i denne altoppslukende boken. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Norge er et land som stadig blir regnet som et av verdens beste land å bo i (selv om vi ikke er så flinke i matematikk...). Vi er rike og lykkelige, bor trygt og naturskjønt med penger på bok. Dyktige i sport og jordnære (tror vi hvert fall selv) er vi også. Men hvordan har vi kommet dit vi er i dag? Er vi kun et land som kaster penger etter U-land, står opp for de svakeste i samfunnet og forsøker å hindre krig?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i><b>Sigmund Aas</b></i> og <i><b>Thomas Vestgården </b></i>har skrevet en bok om Norges mørkere sider fra 1814-2014.</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>"Vårt perspektiv har i all hovedsak vært statens handlinger, og ikke enkeltpersoners overtramp. Et eksempel på dette er kapittelet om 22.juli. Det er ingen tvil om at det var gjerningsmannen som var ansvarlig for dødsfallene og skadene. Likevel har vi valgt å fokusere på myndighetenes mangelfulle respons og kritikkverdige opptreden før, under og etter katastrofen, fordi myndighetene kunne bidratt til å redde flere liv. Der hvor overgrep fra enkeltpersoner er omtalt i boken, er det fordi de opptrer i kraft av en offentlig stilling. Dette gjelder for eksempel leger i helsevesenet eller ansatte i offentlige barnehjem. I disse tilfellene har staten hatt et ansvar, enten fordi handlingene ble sanksjonert eller fordi staten ikke grep inn for å stanse disse personene og overgrepene de utførte."</i></span></blockquote>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det jeg synes er viktigst med denne boken er at den gir et mer nyansert bilde av historien vår. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Samtidig som vi er et land som driver med betydelig bistandsarbeid skal man ikke mange årene tilbake i tid for å finne ut at SPU pengene ble brukt til "klasebombe-aksjer" og landminer. Vi har også bla. bidratt økonomisk til produksjon av napalm under Vietnamkrigen. Dette er for så vidt ikke noe nytt, men viktig å huske når man til stadighet har lett for å dømme andre land. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> For meg var dette virkelig en "slukebok". Forfatterne skriver på en ryddig og lettlest måte. Innholdet er en fin blanding av rene faktaopplysninger og det jeg velger å kalle historier. Kanskje mest spennende syntes jeg det var å lese om de mer litteraturhistoriske begivenhetene (ja også 2.verdenskrig selvsagt...), eller sørgelig er vel kanskje et mer dekkende ord. I disse dager da man kan se reality-sex på TV er det rart å tenke på at man for noen få årtier siden syntes at ord som "kvinnelig blomst" var støtende... Men de er da skrevet om i boken; Christian Krogh, Hans Jæger, Arne Garborg og Jens Bjørneboe bla.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Som nevnt finner jeg boken ryddig. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Overgrepene til staten er delt opp i tre deler:</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i><b> Aktive statlige overgrep og menneskerettighetsbrudd</b></i>. Eksempelvis tortur, offentlige henrettelser, ulovlig overvåking og fornorsking av minoriteter.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i><b>Unnlatelsessynder</b></i>. <i>"Brudd som staten har visst om og unnlatt å gjøre noe med, eller ikke kjent til, men med rimelighet burde ha undersøkt. Eksempler i denne kategorien kan være beredskapen før 22.juli, trakassering av tyskerjentene eller overgrepene i offentlige barnehjem"*</i></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i><b>Interessebaserte</b></i>. Eksempelvis eksport av våpen til tvilsomme regimer.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Jeg burde kanskje ha skrevet litt om "jødeparagrafen" men nøyer meg med å si at forfatterne har skrevet om den (jeg er redd jeg ville rotet meg ut i noe endeløst om jeg skulle forsøkt meg). </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Boken inneholder mye spennende men også groteskt. Noe jeg bet meg spesielt merke i var bøddelen med Parkinson. Halshuggingen han drev med var ikke akkurat så effektiv... Ellers kan man lese om lobotomi, tvangssterilisering/kastrering, overvåkning, krigsseilerne,justismord, landssvikoppgjør, sensur og tortur.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Er det noe jeg savner i boken? Jeg synes vel det hadde vært på sin plass å nevne Asbjørn Sunde og Osvald gruppen, jeg synes liksom staten kunne opptrådd ryddigere i der. En annen sak jeg hadde forventet å finne var den om "Sol" og Emma Hjort, av en eller annen grunn er dette en sak som har brent seg fast i hjernen min. Men jeg skjønner selvsagt at man må ta et valg... Eller kanskje skrive en lengre bok? Noe jeg definitivt ville likt. </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Når alt dette er skrevet vil jeg jo også si at jeg tross alt er fryktelig glad i Norge og stolt av landet vårt. Er vi bedre eller verre enn andre nasjoner? For meg er det på mange måter ikke så viktig å sammenlige vår historie opp mot andre nasjonaliteter, det viktigste for meg er at vi lærer av vår historie, at vi tar inn over oss at vi er der vi er i dag fordi vi har en historie. På både godt og vondt. Jo mere jeg reiser og ser av verden jo gladere blir jeg i landet vårt. Aldri er vel et glass melk og en brødskive med brunost bedre enn når man har vært 14 dager i utlandet? Vi er et land med gode velferdsordninger og lav arbeidsledighet. Vi er et land på toppen av I-lands pyramiden. Men likevel:</span><br />
<div style="text-align: center;">
<blockquote class="tr_bq">
<i><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">"</span></i><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="font-family: arial, Arial, Helvetica;"><span style="color: black; font-family: Arial;"><i>Du må ikke sitte trygt i ditt hjem<br />
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!<br />
Du må ikke tåle så inderlig vel<br />
den urett som ikke rammer dig selv!<br />
Jeg roper med siste pust av min stemme:<br />
Du har ikke lov til å gå der og glemme!"<br />- Arnulf Øverland</i></span></span> </span></blockquote>
</div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken min er et anmeldereksemplar jeg har fått fra forlaget. Boken er på snaue 300 sider og er utgitt på Cappelen Damm.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">*Side 9 </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Noen andre som har skrevet om boken:</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://tinesundal.blogspot.no/2014/02/skammens-historie-av-sigmund-aas-og.html" target="_blank">Tine</a></span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://bokelskerinne.blogspot.no/2014/02/bokelskerinnen-intervjuer-thomas.html" target="_blank">Bokelskerinnen </a>(intervju med forfatterne)</span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-30610234485091672282014-02-19T23:55:00.000+01:002014-02-25T02:17:11.863+01:00Heimekontor i gravferda - av Jon Hjørnevik<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCpdxEM_s6GQ26nnGuXkj0kNwZyd43V1gBRIAcywAA3F4BC8L_hFdykCyMSGX6fPhXS_SxbxBFOg-6Ka2IT762R2rN75ZHVCBIiTVnrnvYZXTOO8wXe1n-_Pk0CS5CPwj0NDpco9woDvQB/s1600/heimekontor.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCpdxEM_s6GQ26nnGuXkj0kNwZyd43V1gBRIAcywAA3F4BC8L_hFdykCyMSGX6fPhXS_SxbxBFOg-6Ka2IT762R2rN75ZHVCBIiTVnrnvYZXTOO8wXe1n-_Pk0CS5CPwj0NDpco9woDvQB/s1600/heimekontor.jpg" height="200" width="137" /></a></div>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Diktsamlinger er vel ikke noe jeg har sånn veldig peiling på. Men jeg er helt sikker på at jeg digger <i><b>Jon Hjørnevik</b></i>! Første gang jeg stiftet bekjentskap med denne karen var tidlig på 2000 tallet. Diktsamlingen het<i><b> I en sofa fra Korea</b></i>. Det var uten tvil en bok som gjorde inntrykk. Jeg har kanskje ikke vært helt trofast mot Hjørnevik de siste årene, hoppet over en utgivelse her og der....men denne nye - WOW!</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Det er noe med språket og humoren som får meg til å le høyt og kose meg med Hjørneviks lyriske sprell. Diktene har festlige navn og fotografiene som blir brukt som illustrasjoner minner meg litt om bildene i bøkene til Sigmund Falch. </span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Når jeg leser diktene hører jeg liksom stemmen til Arne Hjeltnes i hodet mitt;</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><b>Eit ope sår frå ungdomstida</b><br /><br />Då eg var ungdom,<br />sat eg bitter på rommet,<br />skreiv dikt i det stille<br />til dagen var omme.<br /><br />Der skreiv eg dikt<br />på ark som var kvite,<br />mens far var forbanna,<br />for eg kødda for lite.<br /><br />Eg såg på far min,<br />løfta blikket frå diktet,<br />eg ville ha husfred,<br />det var ro eg likte.<br /><br />Far slo i bordet,<br />skreik nett som kråka,<br />- kom deg ut, få deg fitte,<br />ein unggut må bråka.<br /><br />Då slo eg ned far min,<br />ja, det var mitt svar,<br />og for fyrste gong<br />fekk eg skryt av han far.</span></blockquote>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Forfatteren byr også på dikt som; <i>Erwin Rommels tørketrommel</i>,<i>Eg sit og hater dameblad</i> og <i>Satans sjølvmelding</i>. </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Jeg tror diktene til Hjørnevik er noe "hvermansen" kan kjenne seg igjen i, ha glede av og kose seg med. Boken er utgitt på Samlaget. Mitt eksemplar har jeg kjøpt selv.</span></div>
</div>
</div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-1922657400746978742014-02-13T00:42:00.002+01:002014-02-13T01:58:40.167+01:00Det siste brevet - av Roger Albrigtsen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-Yay8xfF8T3o/Uvv7E_DyqjI/AAAAAAAAEtE/z5MzSedQ_6k/s1600/Brevet.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-Yay8xfF8T3o/Uvv7E_DyqjI/AAAAAAAAEtE/z5MzSedQ_6k/s1600/Brevet.jpg" height="200" width="140" /></a></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>Foto lånt fra forlaget</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Jeg har lenge innbilt meg selv at jeg kan en del om 2.verdenskrig. Det jeg nå har erfart er at mine kunnskaper kanskje dreier seg mest om Holocaust og hvordan krigen utspant seg i Europa. Men hva kan jeg egentlig om krigen i Norge? Ikke nok hvert fall! Det er nesten pinlig...</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">For noen uker siden fikk jeg to bøker av og fra forfatteren <i><b>Roger Albrigtsen</b></i>. En skribent som dessverre ikke har vært kjent for meg tidligere. Selv om vi kanskje har litt forskjellig interessefelt innenfor krigshistorien så har jeg oppdaget noen som har en genuin interesse for 1940-1945.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken til Albrigtsen ble utgitt i 2013 og tar for seg mye av krigshistorien i Finnmark. Fra skipsforlis og tvangsevakuering til oppbyggingen av Banak flyplass. Da jeg begynte å lese må jeg ærlig innrømme at jeg tenkte "Å nei!!". For om jeg er aldri så interessert i andre verdenskrig, så har jeg null interesse for tekniske dupeditter.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Begynnelsen av boken handlet nemlig om oppbyggingen av Banak flyplassen. Egentlig ganske så interessant å lese om hvordan og hvorfor, men... hver gang jeg syntes noe var spennende så ble det liksom avbrutt av informasjon som ikke sa meg noen ting. For andre lesere er det nok interessant men jeg aner f.eks. ikke hva et 6 Fokker CVD feltfly er. 8,8cm luftvernkanoner er også gresk for meg. Jeg ser heller ikke noe poeng i å spesifisere slike detaljer i teksten . Men det er nok en smakssak. (For meg er dessuten en bil blå eller rød, jeg har ikke greie på HK og sylindere, registerreimer og slikt...). </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Videre i boken kommer vi til de kapitlene som var for meg. De om menneskeskjebnene.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Særlig gjør kapittelet om brannen på D/S Argus inntrykk; </span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Tyskerne raker hele natten og hele neste formiddag. Likene som er noenlunde hele blir stablet opp langs muren til havnekontoret. Senere må muren males med rød mønje for at blodet ikke skal synes. Det er en mur av blod. De hele likene blir lagt i kister og begravd. Men alle likrestene blir raket sammen. Familien Lillebo prøver å la være å se ut av vinduene. Alle på havnekontoret blir drept. Alle på brannbilen. Alle vaktene i russeleiren. Alle som hadde med lossing og lasting å gjøre gikk også i lufta.</span></i></blockquote>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken inneholder mengder av spennende fotografier. Disse er med på å gjøre historiene så levende. Egentlig er det interessant bare i seg selv å studere dem.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Jeg opplever at Albrigtsen skriver lettfattelig. Selv for en som aldri har vært så langt nord er det ikke noe problem å se for seg det Finnmark han skildrer. Forfatterens interesse for emnet skinner også godt gjennom synes jeg. Jeg må nok si at jeg nok aldri hadde kjøpt denne boken sånn uten videre. Det kommer nok mest av at jeg vel egentlig er mest opptatt av krigen i Tyskland og de øst-europeiske landene. Men nå har jeg lest boken og likte den godt. Det er ikke bortkastet tid å lese dette stykket med Norgeshistorie.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> Er det bare jeg som ikke kjenner så godt til denne delen av krigshistorien? Tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark er jeg kjent med. Men det meste andre er nytt for meg. Operasjon Jupiter hadde jeg aldri hørt om. Det er interessant å tenke seg hvordan krigen hadde sluttet dersom denne operasjonen hadde blitt gjennomført. Lurer du på hva Operasjon jupiter er? Da må du nesten lese boken... </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> </span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-852186576352750544.post-84828592795202457072014-02-11T23:54:00.002+01:002014-02-11T23:56:13.335+01:00Hestehodetåken av Ola Bauer<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-UNLQz1cetoo/Uvkf5BNfxvI/AAAAAAAAEsI/qHgq483dqgM/s1600/hestehode.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-UNLQz1cetoo/Uvkf5BNfxvI/AAAAAAAAEsI/qHgq483dqgM/s1600/hestehode.jpg" height="200" width="127" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i>Foto lånt fra Oktober Forlag</i></span></td></tr>
</tbody></table>
J<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">eg har lest den sinnsykt kule boken <i><b>Hestehodetåken</b></i>, skrevet av<i><b> Ola Bauer</b></i>. Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal beskrive den. Den er bare så <i>coolt </i>skrevet! Jeg blir så gira når jeg finner slike uleste skatter i bokylla.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken handler om Tom som vokser opp i Oslo i etterkrigstiden. Tom er 11 år og bor sammen med sin mor Lister som er kunstmaler. Faren til Tom er død, myrdet som overløper og angiver for tyskerne. Men krigen kaster fortsatt skygger over Toms liv. Lister som var Fehmers elskerinne under krigen har bla. fått kallenavnet <i>Fehmers fitte.</i> Men Lister hever seg liksom over alt dette, fortsetter sitt utsvevende liv sammen med sine to nye elskere Robert og Munken. Det sier seg selv at en slik oppvekst som Tom har, ikke er av det vanlige slaget. Når så den islandske hushjelpen Helga dukker opp blir det virkelig sving på sakene. Julefeiringen blir hvert fall av det uvanlige slaget. Bokens slutt får meg også til å tenke på <i><b>Sigurd Hoe</b><b>l</b></i>.</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Lister malte griser, feite, rene, frittgående griser, vakre sugger i solnedgangen med en hale av muntre grisunger etter seg.<br /> Robert likte seg ikke på landet. Det var for langt fra kinoen, den røde tennisgrusen og den svarte tonen. Det var for mange uforutsigelige bevegelser på landet, katter, bikkjer, fugler, overraskende vindkast, vakende ørreter, giftgule kantareller og millioner av fallende kongler som bare ventet på ham. Landet var definitivt utenfor gjerdet hans.<br /> Tom likte seg. På landet var det ingen som snakket om Fehmers fitte og angiverens sønn. På landet ble han bare hundset fordi han var bygutt, og det var til å leve med.</span></i></blockquote>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;">Boken er en dannelsesroman av det slaget som jeg digger. <b><i>Hestehodetåken </i></b>er røff i stilen, her er sex og kjærlighet blandet med humor og realisme. Brandy, fløyel, sex og utsvevende livsførsel er ord jeg føler oppsummerer mye av boken. Det er kanskje litt klisjeaktig å si at boken minner meg om <i><b>Nedenom og hjem</b></i> av <i><b>Bukowski</b></i>, for selv om innholdet er forskjellig er det mye av stilen som ligner. Eller er det bare jeg som trekker paralleller mellom de to bøkene? <i><b>Bauers </b></i>bok gjør uten tvil et voldsomt inntrykk på meg. Kanskje er det erotikken? Kanskje er det alt som blir sagt mellom linjene? </span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"> For meg evner <i><b>Bauer </b></i>å skildre en tidsepoke og et miljø på en veldig spennende måte. Jeg opplever teksten som at den gir store rom for egne tolkninger og det er kanskje her jeg "går bananas" og ser mye humor i de kanskje ikke så opplagt festlige scenene. Bøker som skildrer outsidere er så og si alltid bøker jeg liker. Se samfunnet fra en muligens litt obskur side...I like it! Jeg har nevnt Bukowski, men når jeg tenker meg om så er leser jeg kanskje litt Kerouac i boka også?</span><br />
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "Helvetica Neue",Arial,Helvetica,sans-serif;"><i><b>Hestehodetåken</b></i> er den første boken i en triologi. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på den neste. Til da skal jeg også lese meg opp litt på denne forfatteren. Jeg føler jeg har gått glipp av noe virkelig viktig frem til nå.</span></div>
Karetehttp://www.blogger.com/profile/01124966478656411074noreply@blogger.com12