Slangeknuten

Foto lånt fra forlaget

Jeg har i det siste lest en bok (og faktisk lest den ferdig) som heter Slangeknuten. For meg var dette
en helt fantastisk roman. Boken er skrevet av Francois Mauriac . Forfatteren ble for øvrig belønnet
med Nobelprisen i litteratur i 1952.

Tittel: Slangeknuten
Forfatter: Francois Mauriac
Oversettelse: Fride Friestad 
Utgivelsesår: 2012/1933
Sideantall: 208
Forlag: Engelstad Forlag
Format. Innbundet
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv

Litt om handlingen:
Boken er skrevet som et langt brev eller kanskje mest en dagbok. Forfatteren og hovedpersonen er en
velstående, intelligent og en suksessrik advokat. Det eneste han kanskje ikke er, er sympatisk. Han er
dessuten ikke særlig elsket av hverken kone eller barn.
Hovedpersonen er en rik, intelligent og vellykket advokat. Som nygift ung mann klarer han ikke helt å stole på at kvinnen han gifter seg med faktisk elsker ham. Kanskje er det en mann fra fortiden hun egentlig er glad i? Denne tanken utvikler seg etter hvert til det som nærmest blir en besettelse. Hovedpersonen utvikler etter hvert en hevntrang, han vil såre den han elsker like mye som han selv har blitt såret. Men denne hevnlysten og dette hatet utvikler seg til å bli hans største fiende. 

Hva jeg synes:
Denne romanen er virkelig et intenst drama. Uten at det skjer de mest dramatiske ting på hver side er dette virkelig en bok jeg ikke greide legge fra meg. Måten Mauriac har skildret karakteren på er helt fantastisk. Å, hvor jeg kjenner meg igjen i mange av tankene til den bitre advokaten. Denne usikkerheten og til dels misunnelsen han føler. Det er menneskets natur som er så (for meg) brilliant skildret i denne romanen.
Boken gir også et godt bilde over tiden den skildrer ca 1880-1930. Hvor stor forskjell det da var (det er det kanskje også nå) på nye og gamle penger er et gjennomgående tema i boka. Det er nesten litt ufyselig å lese hvordan enkelte mennesker så på seg selv, hvilket gigantisk ego de hadde.

Dette er en "stille" bok som umiddelbart ikke virker som en sidevender. Men den var uhyggelig fengende. Eller kan hende er det bare jeg som er fryktelig nysgjerrig?
Uansett, en bok jeg virkelig vil anbefale.

Storm i juni

Fot lånt fra Arneberg forlag

Dette er årets andre bok i Lines lesesirkel (1001 bøker). Dette er dessuten den boken jeg har sett mest frem til å lese.

Storm i juni av Irène Némirovsky skulle egentlig være et større verk i flere deler. Némirovsky rakk kun å skrive de to første før hun ble deportert og døde i Auschwitz i 1942. Manuskriptet gjemte hun i en koffert som hennes to døtre tok vare på. Likevel, boken ble ikke utgitt før i 2004 i Frankrike og 2006 i Norge.
Tittel: Storm i Juni / Suite française
Forfatter: Irène Némirovsky
Utgivelsesår: 2004
Sideantall: 510
Forlag: Arneberg
Format. Heftet
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv

Litt om handlingen:
Den første delen av boken foregår i juni 1940. Det er i krigens begynnelsesfase og pariserne holder på å evakuere. Eller rettere sagt, de er litt tafatte og vet ikke helt hvordan de skal områ seg. Overklassen forsøker i stor grad å redde sine materielle verdier, og det er vel så viktig å berge sølvtøy og malerier som å hjelpe et fattig sultende medmenneske.
     Den andre delen av boken som har fått navnet Dolce, skildrer livet på landsbygda. Nå er tyskernes okkupasjon av Frankrike et faktum som man bare må lære seg å leve med på best mulig måte.  

Hva jeg synes:
Det jeg synes er mest spesielt med denne boken er at jeg nå kan lese den med fasiten i hånden. Vi vet jo utfallet av krigen, og vi vet hvilken tragisk skjebne Némirovsky led. Kanskje er det dette som gjør at jeg fullførte boken? Etter min smak blir det litt for mye "pludring" og "trivialiteter". Jeg føler ikke jeg får noe skikkelig forhold til noen av karakterene. Synes rett og slett at hele boken ble litt ugrei å lese. Rett og slett litt tungt og lite fengende. Jeg har jo ingen utdanning innenfor litteratur så dette er kanskje ikke det man kan kalle en kvalifisert mening, likefremt så mener jeg å ha gitt boken en "fair chance". Men jeg er kanskje vanskelig nå? (Jeg liker virkelig ikke bøker med for mange skildringer):

<<Med et sukk la herr Langelet telefonrøret langsomt inn til øret. Han snakket med rolig, nasal stemme, og med den fjerne, rolige ironien som vennene hans (en liten, meget lukket og meget parisisk klikk) kalte "en uforlignelig tone". Ja , han hadde bestemt seg for å reise. Nei, han var ikke redd for noe. Man kom ikke til å forsvare Paris. Tingene ville ikke være noe særlig annerledes andre steder, heller.>>

- fra side 65

     Det som for meg trekker opp boken, er forordet og tillegget bak i boken. Tillegget som består av forfatterens notater og korrespondanse finner jeg mer interessant enn selve romanen. Jeg ville nok foretrukket en biografi om fofatterinnen fremfor Storm i juni.

Faren med å glede seg til en bok er jo at man kan bli skuffet. Det ble jeg desverre i dette tilfellet.
Jeg er likevel såpass nysgjerrig på denne forfatteren at jeg vil prøve meg på en av hennes andre bøker. Kanskje noen har et bra tips å komme med?
For å lese hva andre mener om denne boken er det bare å besøke Lines bibliotek.

Mammut 2013

Etter dager med utpakking, prising og "sjauing" begynner jeg så smått å bli klar for årets Mammut-salg. Satser på noen vannvittig kjekke salgsdager. Et par overraskelser har jo dukket opp, jeg har for eksempel blingsa litt når jeg la inn mammut-ordren så det som egentlig skulle bli 15 eksemplarer av en bok har blitt til 150... men men, regner med supersalg så det skal nok gå bra (håper vi).

Foto lånt fra forlaget

Foto lånt fra forlaget

Mine anbefalinger til deg som skal ut å handle på mandag eller dagene som følger er;
Katalognr.:
26. Gravlunden i Praha – Umberto Eco
30.Imot naturen – Tomas Espedal
32. Alle dør alene –Hans Fallada39.Så høyt var du elsket – Nikolaj Frobenius
84.I dag ville jeg helst ikke ha møtt meg selv – Herta Müller197. Hverman (lydbok) – Philip Roth
457.Flaskepost fra P – Jussi Adler-Olsen471.Stormalget – Emberland/Rougthvedt
567. Fiender til vi dør – Magnus Borgen
X-mammut (norli) 1004. Hitlers norske hjelpere – Nina D. Kroglund

- Selvsagt er det flere bøker jeg liker og anbefaler, men dersom man ikke skal gå helt "bananas" er dette de jeg synes er viktigst å få med seg.


Selv har jeg forhåndsbestilt bøkene nedenfor;Katalognr.:
106. Det motsatte av døden – Roberto Saviano179. Mange års røynsle med pil og boge – Olav H. Hauge187. Kjærlighetens komedie (lydbok) – Henrik Ibsen392. 1 porsj. – Lillevik/Brun/Neby529. De tause heltene 830-S – Terje Kristoffersen
X-mammut (norli) 1007. Jamies Amerika – Jamie Oliver
-Planen er at kokebøkene skal gis bort i presanger. Listen min ser jo kanskje litt stusslig ut, men jeg garanterer at jeg kommer til å kjøpe mange fler enn det jeg trodde da jeg forhåndsbestilte. Det er jo noe helt annet når man holder en bok fysisk i hånden og kan bla i den, sammenlignet med når man bare ser noen bilder i en katalog.


Nå er det helg, og denne helga skal jeg KOSE meg med lesing. Herlig med fri.
Ha en knakende fin helg!

Hva leser vi nå?



Foto lånt fra forlaget

 For tiden leser jeg i alt for mange bøker samtidig. Alle disse bøkene er av en slik art at jeg virkelig må konsentrere meg for å få riktig utbytte av dem. Den jeg liker best er kanskje ikke så overraskende Collini-saken av von Schirac. En helt fantastisk bra bok som så langt jeg har fått med meg bare har fått gode kritikker. Bokofilia har for øvrig skrevet en omtale du kan lese her. En annen bok jeg "styrer litt med" er Fire hundre franske fornærmelser av Øyvind Ellenes. Argh! Jeg synes det er så ufattelig mange gode bøker for tiden. Jeg leser også i boken til Ole Robert Sunde, Krigen var min families historie...... Ser jo at jeg kanskje burde fokusere litt mer på en bok, men det er så fryktelig vanskelig. Storm i juni og Reisen til Bella Coola har jeg visst også på gang... Kanskje jeg skulle valgt meg noe litt mer "luftig"?



Foto lånt fra forlaget



Hele ideen med dette innlegget var egentlig å nevne noen bøker jeg har lyst til å lese ene og alene på grunn av omslaget. Samtidig også nevne de bøkene jeg har lyst å lese mer på tross av omslaget. Er ganske irriterende hvor mye omslaget har å si.....stakkars Jennifer Egan og hennes Bølle på døra som kom i fjor. Den så så drepende kjedelig ut at så og si ingen har hatt lyst til å kjøpe den. Til tross for at det jo er en veldig god bok.



Foto lånt fra forlaget



Her er de bøkene jeg har lyst til å lese fordi de tiltaler meg estetisk:



Foto lånt fra forlaget



Dette er bøker jeg faktisk ikke har "giddet" å lese om en gang. Dette er bøker som jeg bare synes er så pene at jeg må ha dem av den grunn. Huset Dilberne er skrevet av Fay Weldon og utgitt på Juritzen Forlag. Så lenge det er stjerner på himmelen er skrevet av Kristin Harmel og den er utgitt av Cappelen Damm. Det aner meg jo at dette ikke er bøker jeg vil synes er helt fantastiske, men jeg er så nysgjerrig.



Jeg regner jo med at flere er som meg. Men jeg synes nesten synd på disse andre bøkene, som ikke har utseendet med seg men som nok er veldig gode;  Både den nyeste til Eivind H. Evjemo og den til Allegra Goodman faller innenfor denne kategorien.

Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet er en bok jeg virkelig ser frem til å lese. Det aner meg at Evjemo her har beskrevet det sosiale hierarkiet på en mesterlig måte. 

Dette er en bok som jeg typisk kjøper på tross av utseendet. En annen slik bok er Kokeboksamleren, av nevnte Goodman. Dette tror jeg er en typisk "dame-bok" men baksideteksten er så fin at denne må jeg unne meg.

Er det flere som har slike eksempler?