mandag 1. april 2013

Nærmere høst


For en tid tilbake mottok jeg et lese-eksemplar av boken Nærmere høst av Marianne Kaurin. Boken har handling fra andre verdenskrig, så typisk meg ville jeg spare den i det lengste. Boken ble pent pakket ned i en sekk og dratt med på hytta.
 
Tittel: Nærmere høst
Forfatter: Marianne Kaurin
Kilde: Lese-eksemplar (pocket utgave)
Sideantall: 246
Utgivelsesår: 2012
Forlag: Aschehoug

Litt om handlingen:
Året er 1942 og Norge er okkupert av tyskerne. I boken følger vi noen familier i en bygård i Oslo.
En av disse er den jødiske familien Stern. Det er denne familien vi blir best kjent med.
            Nå bør jeg kanskje gjøre oppmerksom på at denne omtalen inneholder en del "spoilers" så dersom du ikke vil vite hva som skjer, kan du f.eks lese hva Ellikken mener om boka.
              Boken starter på høsten og lar oss bli kjent med denne jødiske familien rett før man startet deportasjonen av jødene. Det er nesten som en slags Anne Frank, unge Ilse Stern er. Hun vil i hovedsak være ung og forelsket, distansere seg litt fra hele krigen. Hennes trivielle problemer opptar henne mer enn stempling av J i passene og mangelen på kunder i familiens butikk. Likevel, selv om hun har "glemt" tyskerne, har ikke de glemt henne og familien hennes som jo utgjør et "jødeproblem".

Hva jeg synes:
Denne boken fanget meg aldeles. Det er sjelden jeg blir så betatt av ungdomsbøker hvert fall.
Kaurin skildrer disse personene som bor i denne bygården på en slik måte at jeg føler jeg blir godt kjent med dem. Det er spennende å lese om hvordan de uvitende spiller store roller i hverandres skjebner. Som andre bøker med dette teamet er det lett å gjøre seg tanker nå når man vet hva fasiten er. Når man i boken kommer til 26.november og deler av familien Stern befinner seg på utstikker 1 på Vippetangen, da vet man så godt hva som vil skje. Og det er fram til dette punktet i boken at gleden over en veldig god bok går over til irritasjon.
Jeg synes nemlig jeg kan kjenne igjen bruddstykker fra en annen bok, i teksten til Kaurin.
En ting er å omtale det samme emnet, å beskrive den samme hendelsen som en annen forfatter. Men noe helt annet er det når du bokstavelig skvetter i sofaen når du leser det som for deg er velkjente formuleringer.
Her skal det legges til at jeg kanskje er litt hårsår, ei heller har jeg veldig god greie på intertekstualitet men boken Det angår også deg av Herman Sachnowitz kan jeg så og si utenat.
Jeg må også presisere at jeg ikke er ute etter å sverte Kaurin eller beskylde henne for noe som helst, men jeg synes det er påfallende at hennes formuleringer er såpass like som de jeg finner i boken til Sachnowitz. Jeg spør meg da om dette er et bevisst grep fra forfatteren? Hva er det evt. hun vil oppnå med dette? Burde hun kanskje ha opplyst at hun har hentet inspirasjon fra en annen?
En ting er å gjengi Marie Sachnowitz sin fremføring av Månestrålen ombord på Donau, dette er noe som er omtalt flere steder. Noe annet synes jeg det er at hun har brukt noen av H.S. sine opplevelser og gjort dem om til hendelser som en av hennes figurer opplever. Det er ikke de store stykkene, men for meg ødela det hele leseopplevelsen. Jeg ser vel at hun kanskje også har innlemmet familien Sachnowitz i boken sin, bla. omtaler hun en familie hvorav 3 av mennene har vært internert på Berg. Hun skriver også om en Samuel som får en overhøvling når han blir spurt om hvilket yrke han har. Dette er også sammenfallende med det som blir fortalt i Det angår også deg.
Men kanskje er det bare meg?
Jeg har forsøkt å lese gjennom flere omtaler av denne boken, både fra aviser og bloggere men det er bare jeg som har denne følelsen ser det ut som.
Men du kan jo dømme selv, her er noe av det jeg synes er veldig likt (og nok en gang, jeg er nok litt hårsår på Sachnowitz sine vegne) om det ikke er direkte avskrift så mener jeg at forfatteren nok har latt seg inspirere litt her;
 
M.K s.209/210:" Den tannløse munnen, fangen fra i går, ordene, han må huske dem. Si aldri at du er syk. Lat som du er frisk bestandig. Svar aldri ja. Aldri nei. Svar bare når det ikke er den minste sjanse til å slippe unna."
 
H.S s.29:"Si aldri at du er syk! Lat som du er frisk bestandig, da har du en sjanse. Svar aldri ja, aldri nei! Svar bare når det ikke finnes den minste sjanse til å slippe."
 
M.K s.205/206:"- Som dere forstår, er dere kommet til en arbeidsleir, sa han og slo ut med armene, som om han hadde fått i oppdrag å ønske dem hjertelig velkommen. -Her skal dere få et yrke som svarer til det dere har hatt tidligere. Den som arbeider flittig vil få lønn som fortjent. Om en måned eller to, vil dere få besøke slekt og venner. Han tok en pause. Lur i blikket, som om dette var noe han hadde øvd inn, blikket hans vandret nedover rekkene. -Er det noen som lurer på noe? De stod tause en stund. Ingen våget å si noe. Den grønnvinklede ventet. En fange dristet seg til å rekke hånda i været. -Ja? På famlende tysk spurte fangen hvordan de skulle komme i kontakt med familien, hvordan det skulle foregå. Den grønnvinklede smilte til ham, nikket langsomt, som om det var et svært godt spørsmål, som om han tenkte seg godt om før han svarte. -Bare kom til meg, sa han etter en lang stund, latteren glimtet i øynene hans - bare kom til meg, så skal dere få låne sykkelen min."
 
H.S s.40/41:"<<...Den som arbeider flittig, vil få lønn som fortjent. Blant annet vil dere om en måned eller to få besøke slekt og venner.>> Han gjorde en pause som om han ventet spørsmål. Til slutt spurte han rett ut om noen hadde noe på hjertet. En av fangene dristet seg da til å spørre om hvordan vi skulle komme i kontakt med familien. Vi visste jo at den var langt vekk, om noen av dem ennå var i live. <<Bare kom til meg>> sa Jupp smilende, <<så skal dere få låne sykkelen min.>> Kommandanten og rapportføreren lo høyt.
 
Kanskje er ikke dette noen gode eksempler? Jeg ser jo at det ikke er ordrett avskrift! Men dersom du leser side 204 til 210 i Kaurins bok og side 21 til 32 i boken til Sachnowitz vil du kanskje sitte igjen med litt den samme følelsen. Det er nemlig flere små setninger og ordlyder som gjør meg betenkt.
 
Poenget mitt med å nevne dette er at jeg som en helt vanlig leser blir litt forfjamsa når jeg oppdager slikt. Dersom Kaurin hadde nevnt at boken var inspirert av virkelige hendelser hadde jeg ikke latt meg irritere, snarere hadde jeg nok heller blitt glad for at hun tok med familien fra Larvik i boka si. Tror også det kunne gi boken et ekstra dytt og fanget flere lesere.
Synes dette var veldig dumt.
 
Ps. Jeg må kanskje si at mitt eksemplar av Det angår også deg er fra 1978 og er utgitt på J.W. Cappelens forlag og er en bokklubbutgave.

29 kommentarer:

  1. ! Dette var da ikke bra. Har ikke lest noen av bøkene, og jeg må innrømme at jeg sikkert ikke hadde oppdaget dette hvis det var litt tid mellom hver bok. Vet ikke hvor ille slikt er? Det er vel OK å bli inspirert av andres bøker, og så lenge det ikke er ordrett sitert .... Vet ikke helt hva jeg skal mene. Interessant å høre andres mening.Litteraturvitere vet nok mye om intertekstualitet, jeg som glad storleser, men amatør i denne sammenhnegne ble bare paff over dette. Skjønner at du har god greie på Sachnowitz!

    SvarSlett
    Svar
    1. Paff er vel det jeg også ble. Paff og irritert! Jeg er fullt for at man lar seg inspirere eller at man kan låne fra andre forfattere (Fanget av fortiden av Archer/Greven av Monte Cristo av Dumas)men dette virker liksom så "skjult". Uansett, har tatt kontakt med forlaget og venter på svar :)

      Slett
  2. Har fulgt med på diskusjonen inne på fb om dette,selv vet jeg for lite om hva som er lov og ikke og om hvor grensene for slikt går. Vet heller ikke om jeg hadde oppdaget noe slikt selv,men som Åslaug over her nevner så virker det som du kjenner godt til denne andre forfatteren.Disse eksemplene du viser til virker veldig like på meg og jeg forstår godt at du reagerer. Selv har jeg ikke lest noen av bøkene men har Marianne Kaurins bok på ønskelisten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har bare ikke noe lyst til å være slem mot en ny forfatter. Samtidig og som jeg sa på FB, så har jeg heller ikke lyst til at man "tukler" med en av mine favorittbøker.

      Slett
    2. Neida,men uansett hvor utbredt dette er blant forfattere eller ikke så er det godt at noen oppdager slike ting, for dette virker ikke greit i det hele tatt. Blir spennende å se hva forlaget svarer deg.

      Slett
    3. Jeg lurer jo bare på om de hos forlaget leser det samme som meg? Skal skrive noe når jeg får svar :)

      Slett
    4. Jeg håper du lager et nytt innlegg i "saken" når du får svar :)

      Slett
  3. Først, beklager, men dette blir en lang og engasjert kommentar:)

    Ut fra eksemplene du gir er det ingen tvil om at Kaurin har lest Sachnowitz' bok og latt seg inspirere av opplevelsene han skildrer der. At hun har hentet tekst fra boken hans og brukt det nesten ordrett i "Nærmere høst" er jo også helt tydelig. Om det er greit? Vel, jeg får også en dårlig magefølelse av dette, og jeg synes denne type "lån" ikke er uproblematisk.

    Historien i "Nærmere høst" skal og må fortelles, og det er flott at boka har nådd ut til ungdommen og fått gode kritikker. Når det er sagt så er "Det angår også deg" er et viktig dokument, en tidsvitneskildring fra en Holocaust-overlevende. Spørsmålet mitt er om det er respektfullt ovenfor ofre og overlevende når Kaurin nærmest ordrett bruker Sachnowitz vitnesbyrd uten å kreditere ham? For som du sier; Hadde Kaurin f.eks i et etterord, henvist til "Det angår også deg" så ville interesserte lesere fått tips om en relevant og viktig bok om emnet.

    Til slutt: Det at ingen anmeldelser har satt de to bøkene i sammenheng skal du ikke ta som et tegn på at du tar "feil". Jeg tror de fleste som har lest "Nærmere høst" ikke kjenner til Sachnowitz, og de som faktisk har lest "Det angår også deg," de leser ikke ungdomsbøker :) (Og når de fleste av Kaurins lesere ikke kjenner til Sachnowitz blir det håpløst å snakke om intertekstualitet synes jeg da). Du er i den heldige situasjon at du leser begge deler og kan peke på slike viktige problemstillinger.

    Som jeg sa på fb synes jeg du skal ta kontakt med forlaget / redaktøren og påpeke utfordringen ved denne type "lån". Mange lesere hadde nok satt pris på å vite at Kaurins bok baserer seg på virkelige historier og virkelige personer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig glad for lange og engasjerte kommentarer :)
      Ser frem til å få ny laptop så jeg kan skrive mer skikkelig (og ikke løpe rundt å låne maskiner her og der).

      Jeg har tatt kontakt med Aschehoug og venter på svar derfra :) Jeg er fortsatt litt usikker mtp intertekstualitet. Dersom boken til Sachnowitz fortsatt er pensum i grunnskolen når den jo samme lesergruppe som Kaurin.

      Uansett så står jeg på mitt, jeg finner ting i bøkene som er veldig like og jeg synes at man kunne fått en linje eller to fra Kaurin hvor hun nevnte "Det angår også deg".

      Slett
    2. Spennende å høre hva forlaget sier :)

      Slett
    3. Jeg er også veldig spent. Samtidig plages jeg av dårlig samvittighet. Kanskje jeg ikke skulle nevnt det i det hele tatt? Jeg ble bare så fullstendig tatt på senga :(
      Nå håper jeg det er noen hos Aschehoug som tar seg tid til å lese det jeg har lest og at de vil komme med en tilbakemelding.

      Dersom jeg trekker fra denne leie opplevelsen så var det jo en veldig god bok!

      Slett
    4. Uff ja, jeg kjenner den følelsen av å ikke ville stikke seg ut :) Men ingen kan laste deg for å ha pekt på dette - det var en viktige del av leseopplevelsen din Jeg er sikker på at Aschehoug vil gi deg et seriøst svar på henvendelsen du sendte.

      Slett
    5. Eg synest ikkje du skal ha dårleg samvit. Eg synest det er ein god observasjon, som bør tas på alvor. Eg er og spent på kva forlaget seier.

      Slett
    6. Har ikke hørt noe ennå, men de trenger kanskje å lese gjennom bøkene? Skal uansett skrive noe om hva jeg får til svar.

      Slett
  4. Så fint at du skreiv dette innlegget. Du reiser ein viktig debatt om eit ikkje uproblematisk tema. Kor går grensa mellom intertekstualitet, tekstlige lån og plagiat og kva er greit og ikkje? Når kan ein forfattar skjule avskrift bak "kunstneriske grep" og når er det tyveri og avskrift? Og ikkje minst synest eg du i di omtale her peiker på eit viktig aspekt: Korleis opplever ein det som lesar, når ein oppdager slike parallellar.

    Ut ifrå det du skriv her, tenker eg som deg at dette er ugreit. I lenka frå SNL, som du sjølv har lenka til, står det jo: "Intertekstualiteten forklares ofte med at tekster er å oppfatte som en sitat-mosaikk eller som en vev av mange tekster. Intertekstualitet viser ikke til påvirkning eller lån i tradisjonell forstand, men snarere til det uunngåelige i at tekster forholder seg til andre tekster, og til den meningsproduksjon som dermed oppstår." Dersom ein skal snakke om å bruke Sachnowitz si bok som ein intertekst til Kaurin sin roman, ville det arta seg annleis enn i direkte avskrift av små passasjer. Og det er, som du seier, naturleg å skrive eit forord eller eit etterord kor ein takker for inspirasjon. Om nå Kaurin hadde skrive eit forord, kor ho fekk fram at dette var inspirert av dokumentaren til Sachnowitz og basert på ei sann histore, ville likevel ikkje det legitimert direkte avskrift. For sjølv om ikkje heile avsnitta er like, er replikkane litt for like. Eg synest det er legitimt å reagere og eg synest du reiser ein viktig debatt her!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er bare veldig takknemlig for at du har tatt deg tid til å lese hva jeg synes. Kjente litt på en frustrasjon tidligere, jeg fant jo ingen omtaler av Kaurins bok hvor man lenket disse bøkene opp mot hverandre.
      Uansett, som jeg skriver over her. Jeg har tatt kontakt med forlaget og venter på svar.
      Ha en fortsatt fin dag!

      Slett
    2. Eg er spent på kva forlaget svarer! Det at det ikkje er nokon andre som har peikt på det same, synest eg ikkje betyr nokonting i denne samanhengen. Du har gjort ein veldig interessant observasjon, og den er viktig. Det er for likt, og eg synest det er heilt på sin plass å påpeike dette.

      Slett
    3. Lurer bare på hva slags svar jeg får, og om de synes jeg er på bærtur. Jeg ble bare veldig ubekvem med situasjonen.

      Slett
  5. Det er godt mulig slikt er mer utbredt enn vi, i alle fall jeg, er klar over, men det er ikke ensbetydende med at det er greit. Uten å ha boken foran meg kan jeg ikke huske å ha lest noe som tilsier at Kaurin gjør leseren oppmerksom på å ha latt seg inspirere (understatement) av Sachnowitz. Utdragene du viser til er såpass like at det er rent ubehagelig. - Og uforståelig. Hvorfor ikke skrive det om mer når man først kopierer utdrag uten å kreditere forfatter og bok...?
    Veldig leit at slikt skal ødelegge helhetsinntrykket av en meget god bok.
    - Håper du bringer dette videre til rette vedkommende, slik at forlag/redaktør/forfatter kjapt kan komme på banen med en plausibel forklaring.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig trasig at det skulle ødelegge min opplevelse av boken. Jeg likte den jo så godt.
      Nå har jeg dessuten veldig dårlig samvittighet fordi jeg har nevnt det hele. Skulle kanskje bare tidd stille? Men men, det er vel lite å gjøre med det nå.
      Lurer bare på hva slags svar jeg får.
      Skulle ønske jeg aldri "leste det jeg leste".

      Slett
    2. Du skulle definitivt ikke bare tidd stille. Diskusjonen er absolutt spennende, og det er en dyd av nødvendighet å sette søkelyset på slike tilfeller. Jeg ser frem til Aschehougs respons.

      Slett
    3. Blir interessant å høre hva de sier ja. Jeg håper også at de skjønner jeg synes at det var en god bok? Men klarte bare ikke holde munn om dette.

      Slett
  6. Helt på sin plass, Karete! Jeg har ikke lest noen av bøkene, men som Elliken sier over her - utdragene du har funnet frem til var ubehagelig like! Jeg forstår virkelig hvorfor du reagerer!

    SvarSlett
  7. Er helt enig med de andre som skriver at dette var veldig godt kest. Jeg synes heller ikke du skal ha dårlig samvittighet fordi du skriver om dette, selv om jeg forstår at du har det sånn. Bloggen er en hobby og det føles ubehagelig når man tar opp noe som ikke er så positivt - som det du gjør i innlegget. Men det er viktig og riktig at du tar det opp, mener jeg, og du gjør det på en veldig fin måte i tillegg.

    Jeg mener at dette er veldig problematisk, spesielt når man ikke oppgir egne kilder på forhånd. Som leser føler jeg meg litt lurt.

    SvarSlett
  8. Jeg er blant dem som har likt og lest Kaurins bok. Jeg har også - for mange år siden - lest Sachnowitz' bok, men jeg kjenner nok ikke den så godt som du, for jeg kunne ikke gjenkjenne noen passasjer da jeg leste Nærmere høst.
    Når jeg sammenlikner avsnittene du har satt opp i bloggen din, så vil jeg si at de er så like innholdsmessig (selv om de ikke er like ord for ord), at det nok må ses på som kopiering.
    Jeg kan ikke tro at Kaurin har gjort dette med vilje uten å oppgi kilde. Antakelig må hun ha sittet med masse notater fra Sachnowitz' bok ved siden av notater til sin egen tekst, og så har det surret seg sammen.
    Svaret du fikk fra forlaget synes jeg nok kunne vært fulgt opp med en beklagelse, og forsikring om at det i neste opplag av boka blir lagt til en henvisning til kilde for disse sekvensene du har funnet, som skriver seg fra Sachnowitz' sterke og rystende egenopplevde beretning.

    Her har du lest grundig og gjort en veldig god jobb - synes aldeles ikke du skal ha dårlig samvittighet for dette.

    SvarSlett
  9. Så bra du sier det om Kaurin! Jeg tror heller ikke hun har latt være å oppgi kilde med vilje. Det er veldig fort at notater går i surr. Synes også boken i all tydelighet viser hvilket arbeid hun har lagt ned i den. Som jeg sier innledningsvis, det var en bok som fanget meg helt.

    SvarSlett
  10. Takk for innlegget hos meg. Jeg synes du har gjort det rette ved å gå ut med dette. Det handler mye om at det er kjent stoff og historiene er kjente fra den tid osv. Men, når du så tydelig viser likhet mellom Sachnowitz sin bok og Kaurins er det skremmende og det burde absolutt stått i etterord eller på en eller annen måte. Men så er det slik at etter høst er en ungdomsbok (det er sjelden jeg leser), så derfor er det lettere å skjule seg.
    Takk for at du sa ifra og det var fint å lese alle innleggene over.

    SvarSlett
  11. Hei igjen. Det var Mari frabloggen:http://gronneskoger.blogspot.no/ som tipset meg om ditt innlegg. Jeg tok litt feil og leste litt kjapt på navnene. Men veldig viktig det du har kommet frem med, så jeg la en link til innlegget ditt på min blogg under bokomtalen. Håper det er ok!

    SvarSlett