torsdag 11. april 2013

Lavendelhagen

Foto lånt fra forlaget
Jeg har vært veldig spent på den nye boken til Lucinda Riley. Forfatteren som tidligere har skrevet Orkideens hemmelighet og Jenta på klippen, fortsetter i kjent stil.

Tittel: Lavendlhagen
Forfatter: Lucinda Riley
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2013
Oversatt av: Elisabeth Sætvedt
Sideantall: 438
Kilde: Lese-eksemplar

Litt om handlingen: Boken har to parallelle handlinger hvorav den ene utspiller seg på slutten av 90-tallet; Den franske veterinæren Emilie de la Martinéres arver et gammelt slott når hennes mor dør.Slottet har vært i familiens eie i flere århundrer og Emilie er svært glad i dette stedet. Men slottet skjuler hemmeligheter, og det er mye faren til Emilie aldri har fortalt henne.
                  Samtidig fortelles det også en historie fra 40-tallet. Constance Carruther har via motstandsarbeid rotet seg inn i en komplisert sak. Hun er nok ikke verdens beste spion så når det begynner å brenne under føttene hennes søker hun tilflukt i et gammelt slott i Sør-Frankrike.

Hva jeg synes:
Dette er en bok hvor jeg synes innholdet samsvarer helt med omslaget på boken. Det er romantikk, drama, svik og skjulte hemmeligheter. Boken er fornøyelig og lettlest.

<<"Rett før Constance døde, fortalte hun Sebastian at hun hadde oppholdt seg her i det okkuperte Frankrike. Han oppsporet châteauet til familien vår og håpet å få vite mer," forklarte hun, "men i likhet med meg, vet han svært lite om hvorfor hun var her. Vi vil begge to svært gjerne høre mer om hva som hendte.">>
-fra side 76

Hadde jeg ikke lest noe av Riley tidligere ville jeg nok ha syntes at boken hadde mange "surprise-elementer". Men hun lykkes ikke i å overraske meg like mye i denne boken som i Orkideens hemmelighet. Ikke for det, boken er underholdende den. Selv om jeg vet mer eller mindre hva som vil skje etter å ha lest ti sider, er det likevel ikke uinteressant å lese fortsettelsen.
           Igjen har forfatteren plassert noe av handlingen i England og noe i Frankrike. Alt sammen skildret på en slik måte at man virkelig kan se det for seg. Selv om jeg synes at mye av handlingen er "over the top" og litt vel lite troverdig er det en bok jeg ikke angrer på at jeg leste. De som ikke har lest noe av Riley tidligere finner nok denne boken ekstra underholdende. Fremtidige bøker av Riley vil jeg definitivt lese. 

Dette er en typisk feriebok. Å ha med denne boken i bagasjen på en ferietur til Nice ser jeg fint for meg. At Lavendelhagen også har noe av handlingen lagt til krigens dager er vel ikke overraskende et pluss i mine øyne.

....og siden jeg for tiden er i det litt gretne og kritiske hjørnet.....forfatteren skal ha takk for bibliografien på side 438. Helt etter min smak!

Forfatteren var nettopp i Norge, og Knut Gørvell hos Cappelen Damm har skrevet litt om det her.

13 kommentarer:

  1. Fikk denne boken i går, og gleder meg skikkelig skikkelig skikkelig til å lese. - Må bare vente til timingen er riktig, Lucinda-bøkene leses kun i litt enkle, lette, tilgivende sinnstilstander. Da godtar man alle klisjeer og tåpeligheter, fordi underholdningsverdien og feel-good'en er så mye, mye viktigere. Jeg nikoste meg under lesingen av både Orkideens hemmelighet og Jenta på klippen, selv om sistnevnte holdt på å drepe min leseglede totalt. Likevel er det noe med bøkene hennes, noe som gjør at man leser videre og videre og videre med smil om munnen. Man blir litt irritert, men mest glad. Herlig, herlig. Jeg gleder meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. He-he, hadde også en litt sånn glede/irritasjons-opplevelse av Jenta på klippen. Det er det som er med denne forfatteren... uansett hvor irritert du blir så må hvert fall jeg ha mer ;-)

      Slett
  2. Og hipp hurra for bibliografier...! Hehe!

    SvarSlett
  3. Hva!? Har forfatteren lagt til en bibliografi i slutten av boka? Det tok vel bort noe av romanfølelsen og ga leseen en knusktørr lærebokfornemmelse *ironi* :) Godt at noen har skjønt hvordan det skal gjøres...

    Fin og inspirerende omtale! Jeg har ikke lest noe av denne forfatteren før, men det virker som om romanene hennes følger en oppskrift vi ser mye av for tiden: Parallelle historier, nåtid og fortid, skjulte hemmeligheter, usannsynlige(?) begivenheter. Helt perfekt for regnværsdager og lesestunder som ikke krever annet enn kos! Takk for tipset :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg følte virkelig jeg var student igjen når jeg leste Lavendelhagen...ti-hi

      Av og til er det ganske digg å slappe av med bøker som denne av Riley. Pur underholdning og blott til lyst :-)
      Så får jeg heller begrave meg i dystopier og krigsbiografier sånn etterpå (er i full gang forressten).

      Ha en fortsatt fin dag!

      Slett
    2. Ja, man kan ikke bare kose seg, he, he!

      Slett
  4. Jeg har ikke lest noe av Lucinda Riley. Ikke det, bøkene står på leselisten, det har bare ikke blitt sånn. Ordet Lavendelhagen var jo fint og fristende i seg selv, men jeg tenker ganske likt Anne. (Med at dette er en bok som følger tidens populære romanoppskrift). Jeg vil lese den. Både fordi du skriver så fint om den, og fordi jeg gjerne leser det som blir lånt ut mest på biblioteket :-) (Om det ikke er helt min smak :-))
    Ønsker deg en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei hei!

      Smak og smak...he-he. Alt til sin tid. Akkurat nå passet Riley helt perfekt! Ha en fortsatt fin dag du også :)

      Slett
  5. Det er noe med de blomstertitlene som frister meg litt, men jeg har ikke lest dem..kanskje en dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Blomster og vår....er det ikke en herlig årstid vi egentlig befinner oss i? Sånn i teorien hvert fall.
      Synes du på sikt skal la deg friste....Rileys bøker er virkelig fin underholdning.

      Slett
  6. På grunn av stort trøkk i bokhyllen (av uleste bøker fra forlag) valgte jeg å ikke be om denne. Lettlest feriebok er jo ikke å forakte, men jeg har nettopp lest Hemmeligheter, så det får bli nok for en stund :) Takk for informativ og fin anmeldelse!

    SvarSlett
    Svar
    1. Den nye til Kate Morton? Holder på med den også....he-he.
      Tror nok jeg vil legge den bort en stund. Kan hende har jeg fått litt Morton-overload? Syntes hennes beste var "Den glemte hagen". Men kanskje når jeg tar den frem igjen om noen uker? Hvem vet? Begynnelsen fenget meg ikke på langt nær slik som "Lavendelhagen".

      Ellers må jeg si tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Håper du vil kose deg med den nye til Morton og at du vil legge ut en omtale. Kanskje forandrer jeg mening da?

      Slett