lørdag 13. april 2013

Furuset

Foto lånt fra forlaget
Oioioi for en bok!
Linn Strømsborgs nye bok, Furuset, var for meg veldig gjenkjennelig.
Litt sår, litt barnlig (ikke barnslig men barnlig) og helt etter min smak.

Tittel: Furuset
Forfatter: Linn Strømsborg
Forlag: Flamme Forlag
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 219
Kilde: Lese-eksemplar

Litt om handlingen:
Eva flytter midlertidig hjem til foreldrene på Furuset etter at hun er ferdig med studier og det festlige studentlivet. Når hun kommer hjem befinner hun seg mer eller mindre i en verden hun trodde var et tilbakelagt stadium. Den gamle vennegjengen er der de alltid har vært og intet ser ut til å være forandret. Hun har alle muligheter åpne men velger å ta seg en ekstrajobb på en videobutikk.


<<"Jeg veit ikke om jeg ville bli noen andre enn meg selv," sier jeg etter en stund. "Altså, jeg ville gjøre andre ting enn det jeg gjorde. Jeg ville dra på ferie med familien min og møte den kjekkeste fyren i verden som skulle lære meg å danse. Jeg ville ha en bestevenn som jeg klatra inn gjennom vinduet til og klina med da han endelig skjønte at jeg var den beste jenta. Jeg ville at alt jeg så på tv skulle finnes der ute et sted. Filmfester og filmkyss, hele pakka.">>
fra side 58

Hva jeg synes:
            For meg har alltid Furuset vært synonymt med hockey. Ikke en gang da jeg bodde i Oslo dro jeg noen gang dit. Men nå har jeg i det minste besøkt stedet via bøkenes verden. Om det frister til et fysisk besøk er usikkert. Det som derimot er sikkert er at for egen del var gjenkjennelses-faktoren høy;
            Å komme ferdig utdannet tilbake til et lite sted (i mitt tilfelle Klepp - som jo egentlig er ekstremt mye mindre urbant enn Furuset) etter å ha bodd sentralt i Oslo, er ganske spesielt. Særlig når du ikke helt vet hva du vil videre. Jobben du skaffer deg sånn midlertidig blir stadig kommentert av de rundt deg. "Er det her du jobber? Skal du ikke få deg en skikkelig jobb?" Men som Eva i boken til Strømsborg så er du litt vinglete og usikker. Alt hjemme oppleves så kjent. Vennene som aldri dro ut for å studere bor fortsatt der og du tenker at kanskje har tiden stått stille (bortsett fra at vennene dine har blitt foreldre i mellomtida mens du selv har vasa rundt i saggebukser og hørt på sær musikk).

           Men tiden har ikke stått stille i det hele tatt. Alt er egentlig forandra. Du lever nesten livet ditt som før du dro, likevel er det noe som er ukjent.
           Dette er den opplevelsen jeg fikk når jeg leste boken. At Strømsborg også har med Kent og musikken deres i boka gjør den perfekt for meg. Bandet fra Eskilstuna har også for meg betydd noe spesielt. Nå drar jeg kanskje parallellene til mine personlige opplevelser litt langt. Men det er det jeg liker med bøker. De gir deg spesielle følelser. Furuset ga meg skikkelig mimre-faktor. Historien blir fortalt på en varm og levende måte. Jeg liker Jo, kompisen til Eva kjempegodt! Fikk dessuten veldig lyst på gambisk mat.
 Boken var lettlest og hadde korte kapitler. Det er for meg en litt barnlig stil, skrivemåten til Strømsborg. At hun bruker mange dialoger i stedenfor skildringer i det uendelige synes jeg er supert! Roskilde var en bok jeg digget. Furuset er en bok jeg elsker!Egentlig står det så glimrende på baksiden:

<<Furuset er en roman om et lite sted i utkanten av et kjempestort og alle menneskene som bor der, om vennskap og enomhet, om lyden av Kent gjennom for store hodetelefoner og om å ta et steg tilbake før du kanskje kan ta to fram.>>


Noen andre som har blogget om boken:
Rose-Marie

Knirk

8 kommentarer:

  1. Fin bokanmeldelse! Furuset ja - der bodde jeg et halvt år da jeg fikk min første jobb etter endt utdannelse! Mange minner strømmer på fra en spennende ungdomstid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det ikke deilig å mimre litt?
      Jeg går og grubler litt på denne boka, jo mer jeg tenker på den jo mer lyst har jeg faktisk til å oppsøke stedet.
      Egentlig litt uvisst hvorfor.
      Jeg vil jo garantert ikke møte Eva eller Jo der ;-)

      Slett
  2. Jaaaa - den var så fin! Går og småtenker på den sånn innimellom. Bra stemning i den boka. Og alle ønsker seg vel en venn som Jo.

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt en bok å huske litt på :)

      Blir veldig mye Kent på øret nå om dagen...

      Slett
  3. Herlig, personlig omtale! Jeg liker at du trekker de parallellene du gjør til eget liv. Furuset kjenner jeg kun som et buss-stopp på vei til jobb (og så hockey da!), men som metafor er Furuset absolutt lett gjenkjennelig. Man trenger ikke engang å ha forlatt storbyen for å kjenne på sitt eget Furuset... Nå fikk jeg veldig lyst til å høre på KENT - og å lese boka! :) *du kan kalla mig för Sundance Kid*

    SvarSlett
    Svar
    1. "Den fria viljan var vår tonårsdröm,
      Men vi är bara instinkt, bara djur och allt är lögn..."

      Har hørt MASSE på Kent i det siste.
      "Musik non stop till slut..."

      Synes du skal lese boka jeg :)

      Slett
  4. En fin omtale og så fint at du gjorde den personlig. Jeg er både den som dro og den som var igjen og tror jeg kan kjenne meg igjen i boka ut fra hva du skriver. Takk for fint tips - omtalen din ga meg virkelig lyst til å lese boken!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fine ord :) Har en tendens til å gå en smule "bananas" når jeg skriver, så det var fint at omtalen var forståelig ;) Håper du gir boken en sjanse. Jeg syntes den var så fin!

      Slett