Den uønskede middagen

Foto lånt fra forlaget

En av bøkene jeg "snopet" meg før påske, var Den uønskede middagen av Ismail Kadare. Det som gjorde meg fryktelig nysgjerrig og trigget kjøpelysten var den siste setningen av bokens baksidetekst;

<<Det eneste man vet sikkert er at etter middagen ble 80 albanere som var fanget av tyskerne, satt fri.>>

Uansett, Kadare fikk bli med meg på påskeferie. Ikke en påskekrim akkurat men veldig spennende.

Tittel: Den uønskede middagen
Forfatter: Ismail Kadare
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2009/2013 (norsk utg.)
Oversatt av: Jardar Østbø
Utgave: Innbundet, kjøpt selv.
Sideantall: 169

Litt om handlingen:
Boken skal være inspirert av virkelige hendelser lagt til forfatterens fødeby Gjirokastër (Albania) på 40-50 tallet. I boken treffer vi to doktorer kalt lille og store Guramato. Hvorav den ene har studert i Italia og den andre i Tyskland. Gjirokastër er en liten by og hele befolkningen følger med på den uuttalte rivaliseringen mellom disse to.

Høsten 1943 kommer tyske tropper til den lille landsbyen. De kommer etter hvert til å spise en middag hos den store Guramato, en middag som senere blir gjenstand for de utroligste spekulasjoner. Som jeg skriver over her:
<<Det eneste man vet sikkert er at etter middagen ble 80 albanere som var fanget av tyskerne, satt fri.>>
Men hva skjedde egentlig under denne middagen? Hva er egentlig store Guramatos rolle i frigivelsen av de albanske fangene?

Hva jeg synes:
Dette var en bok jeg fant veldig interessant. Så liten og lett ved første øyekast, men du verden....her måtte jeg virkelig holde tunga rett i munnen mens jeg leste.
For hva er det egentlig boken handler om? Er det virkelig noe så enkelt som en spesiell middag i en liten by? Selvfølgelig er det ikke det (i det minste tolker jeg det dit hen).
Mens jeg leste kjente jeg hvordan paranoiaen grep meg. For Albania på 40-50 tallet er kommunisme og diktatur. Hvem kan man egentlig stole på?
Hva når de som bestemmer i landet tolker handlingene dine på en helt annen måte enn det de var ment som? Hva om ingen hørte på det du egentlig sa men heller tilla dine uttalelser en helt annen betydning? Jeg syntes til tider det var litt ubehagelig å lese...

Uten at jeg skal forsøke meg på noen dyptpløyende analyse er det jo egentlig ganske åpenbart for leseren hvorfor Kadare har kalt figurene sine for lille og store Guramato og gitt dem den bakgrunnen de har. Jeg elsker sånne bøker hvor man ikke skikkelig skjønner alt med en gang.

Jeg synes virkelig at forfatteren klarer å formidle stemningen det må ha vært i Albania på denne tiden. Samtidig synes jeg ikke han er så bombastisk i sine synspunkter. Jeg føler at jeg som leser virkelig får et eget utbytte av teksten ut fra mine egne kunnskaper og kulturelle preferanser. Men jeg tror også at noen som er fra et tidligere kommunistisk land vil lese Kadare på en helt annen måte.

Alt i alt en bok jeg vil anbefale. Et virkelig spennende og nytt bekjentskap for min del.