mandag 8. april 2013

Nærmere høst - svar fra forlaget

Ville bare dele svaret jeg har fått fra forlaget;


Først av alt, takk for en grundig lesing av Marianne Kaurins “Nærmere høst”. Jeg er glad for at du likte den så godt. Du har imidlertid en interessant påpekning av at noen scener i boken minner om scener i “Det angår også deg” av Herman Sachnowitz. Forfatteren har aldri lagt skjul på at hun har lest og latt seg inspirere av mye som er skrevet fra og om denne perioden. Researchen til “Nærmere høst” har tatt flere år. Det samme har skrivingen av manus. Det kan derfor være vanskelig å finne tilbake til hva som har inspirert hvilke scener i det endelige manuset. Kanskje hadde det vært fint med en litteraturliste over bøker som har vært lest i researchen til boka, eller som forslag til videre lesing, men det hadde skapt en følelse av lærebok i stedet for roman. Ettersom “Nærmere høst” bl.a. handler om de norske jødene som ble deportert med Donau til Auschwitz, bør det være åpenbart at den er inspirert av virkelige hendelser.


Mvh

Sverre Henmo Forlagssjef, Barn og Ungdom

Til orientering, svaret er lagt ut med tillatelse fra forlagssjefen.

35 kommentarer:

  1. Nå skal jeg legge igjen en skikkelig usaklig og lite velformulert kommentar og simpelthen svare "Pschhhhhhhhhh" til Aschehougs "svar".

    Jeg er med andre ord lite imponert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er vel ikke overvettes imponert av svaret heller.
      Det virker ikke helt som vi snakker om helt samme sak?

      Og ja, det er selvfølgelig ÅPENBART at boken er inspirert av virkelige hendelser.
      Poenget mitt var at når to tekster blir veldig like i noen avsnitt, da synes jeg man kan si noe om boken man bruker så direkte...om jeg kan si det slik?

      Er litt usikker på om de i det hele tatt har tatt seg bryet med å lese de sidene som jeg refererte til. Det er ikke bare de setningene jeg trakk ut som var litt "ugreie" etter min smak....men dem om det.
      Nå har jeg i det minste fått svar :)

      Slett
  2. "Det kan derfor være vanskelig å finne tilbake til hva som har inspirert hvilke scener i det endelige manuset." Det synes jeg absolutt ikke, med tanke på de helt konkrete utdragene du påpekte i det tidligere blogginnlegget ditt Karete. Dette gir meg en ubehagelig følelse av at forlaget vegrer seg for å ta tak i problematikken. Ikke bra i det hele tatt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser heller ikke at det skal være så vanskelig å inne tilbake til inspirasjonskilden....he-he

      Jeg tror jeg har truffet et ømt punkt her.

      Igjen må jeg bare presisere at jeg ikke er ute etter å "ta forfatteren" eller komme med bombastiske beskyldninger, men jeg hadde kanskje forventet at forlaget ikke tok så lett på det?

      Slett
    2. Jeg har full forståelse for at du ikke vil "ta" forfatteren, og slik oppfatter jeg deg heller ikke. Jeg synes imidlertid det er viktig å påpeke slike fakta for andre som kanskje tror boka ene og alene er forfatterens egne ord... At du har truffet et ømt punkt viser svaret du fikk med all tydelighet. Jeg hadde også forventet en helt annen holdning fra forlaget!

      Slett
    3. Kan det ha noe med at boken nylig vant en pris fra kulturdepartementet?
      Nå bare lufter jeg noe jeg har tenkt på ;-)

      Slett
    4. Uuups.. Det gjør nok ikke saken bedre! Her er det noen som ikke har gjort hjemmeleksa si godt nok... En såpass profilert bok burde kanskje ha blitt vurdert grundigere? Nå bare lufter jeg noe du fikk meg til å tenke på ;-)

      Slett
  3. Jeg må bare få signere ellikken og Marianne. Dette var tynt, meget tynt. Her hadde du helt konkrete eksempler som ga lite rom for tvil, man husker ikke så ordrett fra en konkret bok når man har gjort masse research.

    SvarSlett
    Svar
    1. I det minste gjør hvert fall ikke jeg det :)

      Dessuten, jeg tviler ikke på at Kaurin har gjort masse research og brukt flere år på å jobbe med boken. Jeg har INGEN problemer med 97% av boken det er bare noen små partier liksom.

      Slett
    2. Det tror jeg ingen tviler på, men det er en alvorlig sak selv om resten av boken er ene og alene forfatterens verk.

      Slett
  4. Enig med dere alle - dette var jo svada. Kopi er kopi, og dessuten var det vel en litt belærende tone i svaret fra forlaget?

    SvarSlett
  5. Også lite imponert over dette svaret. Det minste man bør forvente er at man oppgir kilder når man benytter regelrett avskrift slik som det er gjort i dette tilfellet. Spørsmålet er om dette kan være i strid med Åndsverksloven. Hvor stanser retten til beskyttelse av eget Åndsverk, og hvor begynner paragraf 4 i samme lov som sier følgende:

    § 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syntes svaret var så som så ja....

      Men jeg vil også bare si (for å ha mitt på det rene) at setningene jeg har plukket ut ikke er identiske. Jeg synes likevel at de er såpass like at det gir rom for å stille spørsmål :)

      Slett
  6. Suspekt svar. Det er stor forskjell på generelle kilder man har latt seg inspirere av eller har funnet faktainformasjon i, og på å sitere en tekst mer eller mindre ordrett. Hvis man refererer til alment kjente fakta, trenger man ikke å oppgi kilde. Men hvis man kopierer en annen forfatters skriftlige fremstilling av fakta, bør man det.

    "Det kan derfor være vanskelig å finne tilbake til hva som har inspirert hvilke scener i det endelige manuset." Jepp, det er derfor man alltid må sette sitater i anførselstegn og notere seg hvor de er hentet fra MENS MAN SKRIVER, og ikke utsette det til man er ferdig. Dessuten er det forskjell på å la seg "inspirere" og på å "sitere".

    Siden det er en skjønnlitterær roman, kunne de jo bare ha sagt at "denne boken inneholder tekstutdrag fra *boktittel*", eller noe tilsvarende. Verre er det ikke. Hvis det da blir så mange tekstutdrag å opplyse om at det blir en lang litteraturliste ut av det, spørs det bare om ikke forfatteren er litt vel ivrig på å bruke andres tekst i sin egen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Line!
      Du kunne egentlig bare skrevet hele innlegget mitt. Du får liksom sagt ting på en litt ryddigere måte ;-)

      Slett
    2. Hehe, takk for det. Men neida, kommentaren min var jo basert på at du allerede hadde gjort jobben og skrevet innlegget;-)

      Slett
  7. Godt observert! Herlig med slike lesere. Hilsen Aschehoug-forfatter - og profesjonell litteraturkritiker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå ble jeg glad. Har følt meg helt forferdelig den siste uka, som har påpekt noe slikt.

      Slett
  8. Hvis forfatteren hadde skrevet en takk til de bøker og forfattere som er blitt brukt og lest i forbindelse med researchen, ville ingen ha reagert på det, fordi det er ganske vanlig.
    Man ville ikke ha fått en lærebok-følelse av den grunn.
    Slik det er nå, så vil en observant leser sitte med det ubehagelige spørsmålet: Hvis dét var avskrift, - hvor mye i romanen er direkte plagiat ?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde ikke reagert på dette i det hele tatt.

      Synes også at Kaurin har skrevet en god og viktig bok som jeg håper yngre lesere vil la seg begeistre av.
      Men jeg skulle bare ønske de også fikk greie på hvor Kaurin har hentet noe av inspirasjonen sin fra.

      Boken til Sachnowitz er da i handel fortsatt.

      Slett
  9. Dette er sløvt, Aschehoug! Som fleire andre seier, det er forskjell på direkte avskrift og på å bruke kjeldar og gjere research. Det er to heilt forskjellige ting! Og så vidt meg bekjent er det kutyme å nemne tekstar som har betydd mykje i for- eller etterord, i alle fall når ein skriv rett av.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er så glad det ikke bare er meg.... ;-)

      Slett
  10. Å, for en flott debatt, som jeg håper fører til at slike "tabbet" ikke gjentas. Bruk av ulike kilder skal alltid dokumenteres, for- og etterord er til for å brukes.

    SvarSlett
  11. Jeg synes det er så bra at du tok ordentlig tak i dette! Svaret fra forlaget derimot??? Svært tåkete....

    SvarSlett
  12. Enig med alle over, men måtte bare si det jeg også. Jeg har bakgrunn fra akademia, og der ville en sånn nær likhet i formuleringer uten å oppgi kilden tilsvare stryk. Nå er jeg selvsagt klar over at det er stor forskjell på en roman og en akademisk tekst, men en side bakerst med litteraturhenvisning - særlig til den aktuelle boka du skriver om her - hadde vært helt på sin plass.

    Ellers sier jeg som May Grethe Lerum over her: Veldig godt observert! Og ikke minst er det bra at du trekker det fram på bloggen din, så alle vi ivrige lesere kan få diskutere hva som bør være praksis. Jeg håper alle forlagene får med seg dette - ikke bare Aschehoug.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann, jeg svarer bare litt sånn "på fellesen her".

      Mulig jeg har skutt meg selv i foten med innlegget her, men det får så være.

      Synes nok forlaget tar litt lett på det. Jeg følte meg som sagt ganske så lurt når jeg leste de omtalte linjene i boken til Kaurin.

      Om du ikke akkurat trenger en utførlig kildehenvisning så synes jeg man kunne ha nevnt de bøkene man så tydelig har brukt i skriveprosessen. I det minste når man har tatt det valget at disse linjene skal være med.

      Jeg er veldig glad for at folk har engasjert seg.
      Setter pris på alle e-poster, svar på blogginnlegg og pm'er på Facebook. Jeg begynner å bli "litt lei og ferdig med hele greia". Er også som sagt litt skuffet over svaret... Men det at så mange har engasjert seg viser bare at vi som lesere bryr oss.

      Synes kanskje også det er verdt å påpeke at Sachnowitz har to døtre som lever.

      Jeg vil også bare igjen få si at det ikke nødvendigvis er så godt observert..."Det angår også deg" er en bok jeg leser flere ganger i året og har gjort det de siste 20+ årene. Da er det visse setninger som brenner seg fast.

      Men jeg er veldig glad for at så mange har ment og mener så mye om dette. Elin (Bokelskerinnen) la også ut noen lenker på Facebook til lignende diskusjon, men da om bøkene til Vigdis Hjorth. Vel verdt å sjekke ut :)



      Slett
  13. Litt sjokkert over at forlaget kan ta så lett på det.
    Forøvrig enig i alt som er sagt.

    SvarSlett
  14. Enig, enig og ENIG! Kapittelet du trakk frem i Kaurins bok er så likt og til tider avskrift av Sachnowitz bok at det var på sin plass å reagere. Så synd at Aschehougs svar var såpass defensivt! Jeg synes Linesbibliotek har et godt poeng i forhold til kildebruk og research. Dette bør være minimum av "pensum" for alle som bruker (historiske) kilder i arbeidet sitt.

    SvarSlett
  15. - Også må du slutte å ha dårlig samvittighet og unnskylde deg, da jente. Dette er viktig å ta tak i og du har drøssevis av medhjelpere rundt deg.

    Jeg håper virkelig dette får en fortsettelse. Et slikt svar fra redaktøren er rett og slett ikke godt nok.

    SvarSlett
  16. Vil også bare føye meg i rekken og si meg enig med resten her. Det er i grunn skummelt at forlaget tar så lett på det. Som du sier har du lest Sachnovitz sin bok mange mange ganger, og hadde gjerne ikke lagt merke til det om du ikke kjente den så godt. Det er ikke greit å stjele andres arbeid og late som det er ditt eget. Siden dette ikke er direkte avskrift, men omformulerte setninger er det nok i grenseland når det kommer til Åndsverksloven, men dårlig skikk er det iallefall. At en forfatter og et forlag ikke ønsker å kreditere andre forfattere for sitt arbeid synes jeg er merkelig og litt trist.

    En veldig viktig debatt du har startet her. Jeg synes det er bra at du har tatt det opp selv om jeg skjønner godt at du synes det er ubehagelig.

    SvarSlett
  17. Oi, Karete. Her har du snublet over noe jeg forstår du får dårlig smak i munnen av. Jeg slutter meg også til de andre, som syntes det var en merkelig og lettvint håndtering fra forlaget.

    Jeg skjønner veldig godt at du føler du måtte si i fra, det var det riktige å gjøre. Jeg forstår også at du skulle ønske du ikke hadde noe med dette å gjøre. Det er jo en ganske ubehagelig sak. Det er derimot ingen tvil om at du ikke mener forfatteren noe vondt. Du har gitt redaktøren en mulighet til å rydde opp og jeg håper det skjer noe mer enn denne kleine responsen via mail.

    Stor klem,
    Linn

    SvarSlett