søndag 26. januar 2014

Kvinnelige Tidsvitner - Fortellinger fra Holocaust

Foto lånt fra Gyldendal
Tidligere i uken skrev Beathe på Beathesbokhylle en anmeldelse av boken Kvinnelige Tidsvitner - Fortellinger fra Holocaust. For de som kjenner bloggen min kom det kanskje ikke som en stor overraskelse at dette var en bok jeg straks måtte lese. 

Boken er skrevet av Jakob Lothe som i 2006 (sammen med Anette H. Storeide) skrev Tidsvitner - Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen (her kan du lese om hva Dagbladet da skrev om boken).
Her intervjuet de åtte norske menn som hadde overlevd tyske konsentrasjons og utryddelsesleire.
I boken forteller bla. Samuel Steinmann sin historie. Under arbeidet med den boken fant de bare mannlige intervjuobjekter. Det var nemlig ingen av de norske jødinnene som ble deportert som overlevde...

Denne nye boken fra 2013 består derfor av tidsvitneskildringer fra ti jødiske kvinner som alle overlevde nazistenes grusomheter. Fire av disse er i dag norske mens seks av dem er utenlandske.

Jeg synes det er helt utrolig av disse damene, at de orker å fortelle sin historie. For det er ikke tvil om at deres erfaringer er noe man ikke ønsker for noe annet menneske.
         Jeg tror at en av de fortellingene som gjør sterkest inntrykk på meg, er den til Maria Gabrielsen. Hun var en av syv søsken som vokste opp i Wien. Faren var jødisk og moren katolsk, men hadde konvertert til jødedommen. Da nazistene tok makten i Østerrike angav moren hele resten av familien til tyskerne. Maria og søsknene overlevde fangenskapet i Theresienstadt, faren ble myrdet. Moren ble straffet for å ha angitt dem, men etter å ha sonet straffen sin søkte hun om erstatning fordi hennes mann (som hun selv anga) ble drept under holocaust. Marias historie har tidligere blitt utgitt i bokform. Mer om den kan du lese her.

Men det er så mye av innholdet i boken som gjør inntrykk. Det er vanskelig å trekke frem ting. De føles nesten litt urettferdig ovenfor de andre.

For meg var det (som nesten alltid) interessant å lese andre vitners skildringer av personer som går igjen i mange av historiene fra de overlevende. I boken møter vi bla. igjen tolken Mala (belgisk jøde) som flykter fra Auschwitz sammen med sin kjæreste Edek. Irma Grese er med i boken. Vi får også en beskrivelse fra Płaszów, leiren fra Schindlers Liste filmen. Beskrivelsene av forholdene i Thersienstadt sammenfaller med andre beskrivelser jeg har lest derfra. Så også hevnen som gikk ut over de tjekksike jødene etter attentatet mor Heydrich. Det er i det hele tatt mye med boken som gjør meg (i mangel av et bedre ord, beklager) opprømt.  For det er ikke så mye brutaliteten og volden som gjør inntrykk. Det er psyken til ofre og gjerningsmenn jeg alltid synes er interessant i disse bøkene. 

Selve boken er som sagt basert på intervjuer med overlevende. Forfatteren presiserer og legger vekt på at dette er tidvitnenes opplevelser av det som har skjedd. For meg en viktig presisering. Lothe er også svært ryddig når han beskriver hvordan intervjuene er gjort og i hvilket tidsrom de har funnet sted. Bak i boken er det begreps og ordforklaringer, samt en fyldig litteraturliste.

Jeg har likevel noen innvendinger. Jeg savner litt mer utfyllende informasjon om f.eks. Josef Kramer. I boken står det at han var kommandant i Bergen-Belsen. Men jeg synes også det kunne stått noe om 1942-1944 da han var i Auschwitz? Det samme gjelder for Irma Grese.
       Jeg opplever også innledningen for lang, kanskje kunne store deler av den kommet helt bakerst i boken sammen med ord og begrepsforklaringene? For min egen del hadde det hvert fall gjort boken bedre. Da kunne man gå rett på historiene istedenfor det jeg opplever som litt trasig repitisjon (men det er muligens bare meg som ser på det slik).

Jeg skulle ønske flere ville lese denne boken. Som også Beathe var innom i sin anmeldelse på Beathesbokhylle, mener jeg at Lothes bok godt kunne vært en del av pensum på skolen.

For min del kunne boken også vært mye lengre enn sine 256 sider.
Boken er utgitt på Gyldendal forlag. Mitt eksemplar har jeg kjøpt selv og det er en innbundet utgave.


11 kommentarer:

  1. Så fint at du trakk frem deler av boken hvor du syntes det manglet noe, jeg har ikke lest så mange dokumentarer fra 2.verdens krig så jeg klarte ikke å sette fingeren på noe som manglet i den forstand. Boken kunne med fordel vært noe lengre, det kan jeg være enig med deg i. Det var vanskelig å trekke frem en historie fremfor en annen men også den med Maria Gabrielsen gjorde veldig inntrykk på meg også. Veldig fin omtale:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er så glad du skrev anmeldelse Beathe! Kjempe takknemlig!
      Er litt usikker på om det er direkte mangler jeg har påpekt, det er kanskje mer en smakssak?

      Ser frem til mer tips og inspirasjon på bloggen din.

      Slett
  2. Fin omtale og eit veldig godt boktips. Det er så viktig at desse hendingane og opplevingane ikkje vert gløymde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Jeg tenker at det viktigste er at vi lærer av historien. I disse tider synes jeg spesielt det er viktig å huske på feil som har blitt begått i fortiden.

      Slett
  3. Leste også Beathe sin anmeldelse, og tror jeg må sette denne på leselista, selv om temaet er grusomt å lese om. Har lest veldig mye om / fra 2.verdenskrig, men det er et tema som egentlig aldri tar slutt..

    SvarSlett
    Svar
    1. Noter deg denne Anita. Veldig viktig at vi ikke glemmer :)

      Slett
  4. Da har jeg lest både Beathe og din omtale av boka og tror jeg holder meg der. Som jeg nevnte til Beathe så er mitt besøk i Mengele's kjeller ennå for friskt i minnet til at jeg orker mer 2. verdenskrig. For dem som ikke har den erfaringen syns jeg det er viktig å få lest boka. Enig i at denne burde vært en del av undervisningen på ungdomsskolen om man ikke drar på Hvite Busser opplegget til Polen og Tyskland. Jeg leser nå Jakob Lothe som en del av pensum. Ikke 2.verdenskrig litteratur, men faglitteratur. Jeg syns han skriver ryddig, forståelig og godt - og forstår at så er tilfellet også med denne ikke-norskfag boka :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det en kjeller som ikke frister, så er det vel den? Skjønner at dette ikke er en bok for alle. Jeg er bare utolig interessert.

      Jeg synes Lothe skriver veldig greit. Ikke noe å si på det. Var vel mer at jeg ønsket meg en enda tjukkere bok.

      Slett
  5. Er litt for interessert i krigshistorie til at jeg kan motstå fristelsen til å lese den der. :-P

    SvarSlett
  6. Har akkurat lest denne boken og jeg likte den godt. Jeg har lest litt 2. verdenskrig historier, men jeg blir aldri lei for man får alltid historien presentert fra en ny vinkel. Så ingen historier er like. Derfor likte jeg denne boken så godt, og jeg liker at de har bare kvinners historier med også, ikke alltid man høres fra deres vinkel. Har da planer om å lese den med mennene som forteller også. Veldig fin skrevet anmeldelse, er imponert hva du har fått frem.:) Dette er heller ikke en samling av de mest grusomste detaljene fra krigen, så den passer godt til yngre lesere. Må si meg enig om innledningen, synes den var litt lang. Jeg ville jo rett på historiene!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint du likte den. Jeg har ventet på at du skulle blogge om denne boka, men jeg har ikke sett noen anmeldelse ennå. Veldig spent på å høre mer grundig hva du mener :) Ser jo for så vidt ut som vi har noenlunde like synspunkter?
      Er også veldig spent på hva du synes om den med de mannlige tidvitnene.

      Slett