Viser innlegg med etiketten Forestillinger om et hjem. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Forestillinger om et hjem. Vis alle innlegg

mandag 22. april 2013

Forestillinger om et hjem

Foto lånt fra forlaget
Før jul var jeg på en oppsetning av Fruen fra havet. Synes derfor det var kjempespennende å lese det som for meg på mange måter var en moderne vri på Ibsen.

Tittel: Forestillinger om et hjem
Forfatter: Linn Rottem
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 233
Kilde: Lese - eksemplar

Litt om handlingen:
Boken handler i korte trekk om hva som kan skje når en familie på tre utsettes for en tragedie. I dette tilfellet er det Sara, moren i familien som blir påkjørt og etter det aldri blir seg selv igjen. Sara blir sterkt pleietrengende. Hun blir lam og mister språket. Hva skjer da med familiens to andre medlemmer? Hallvard, skuespiller-pappaen og Agnes, tenåringsdatteren forsøker så godt de kan å få hverdagen til å henge sammen.

Hva jeg synes:
Så fantastisk det er når debutanter overrasker positivt! Nå er det ikke slik at jeg egentlig hadde gjort meg opp noen mening om boken sånn i utgangspunktet, det var bare en utgivelse jeg ikke hadde fått med meg. Desto bedre når den viser seg å være så lesverdig.

Boken har mange paralleller til Fruen fra havet. Det er også med utdrag fra stykket i boken.
Dette er et grep jeg synes fungerer perfekt. Hvert fall for meg som "vanlig" leser. For meg er det veldig lett å kjenne igjen Wangel og Ellida i Hallvard og Sara. Som vanlig synes jeg Ellida/Sara er en smule irriterende. Kanskje er det bare meg?
Synes Rottem har klart "Ibsen-vrien" på en måte som passet boken perfekt.

På mange måter er dette også en bok om familie-hemmeligheter. Store eller små. De tingene du nødvendigvis ikke deler med alle de andre husholdningsmedlemmene.

<< - Du løy.
-
- Jeg skulle stoppa deg.
-
- Slutt, jeg har ikke sagt noe til pappa.
-
- Du skulle treffe noen, skulle du ikke?
-
- Men nå kan du ikke dra noen steder. Nå er det bare pappa og deg og meg.>>

- fra side 94

Forestillinger om et hjem er en bok til ettertanke. Hvor godt kjenner man dem man lever med? Når tragedien rammer, hvordan påvirker det oss? Det er vondt å lese om Hallvard og Agnes som ser etter tydelige tegn hos Sara. Sa hun ikke noe der? Ristet hun ikke bevisst på hodet?
Jeg lurer veldig på hvordan jeg hadde opplevd en slik situasjon.

Som vanlig ser jeg at denne omtalen har blitt rørete. Så beklager, Rottem! Jeg synes ikke jeg klarer å få formidlet hvor godt jeg likte boka di.