mandag 30. juli 2012

Martine,jakten på rettferdighet

Dette er en bok jeg lenge har hatt lyst til å lese. Drapet på Martine Vik Magnussen gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg er derfor veldig takknemlig for eksemplaret jeg fikk fra forfatteren, Marianne Vikås. Boken jeg har lest er den "nye" utgaven med et helt nytt avslutningskapittel.

Baksideteksten lyder som følger:
<<Fredag 14. mars 2008 går alarmen i et studentkollektiv i London. Den 23 år gamle Martine Vik Magnussen gir ikke lyd fra seg, og stadig mer desperate venninner sender henne meldinger på Facebook: Hvor er du? Kommer du hjem? Meldingene blir aldri lest, for Martine ligger voldtatt og kvalt til døde i en kjeller midt i byen. Inntullet i Farouk Abdulhaks laken. I Martine – Jakten på rettferdighet kaster journalist Marianne Vikås nytt lys over saken. Hun følger den livsglade Martines siste dramatiske timer, oppveksten på Nesøya i Asker og familiens sorg over å miste en datter og søster på verst tenkelig vis.Vikås beskriver også Odd Petter Magnussens utrettelige kamp for rettferdighet for sin datter og for at myndighetene i Jemen skal utlevere rikmannssønnen Farouk Abdulhak, foreløpig beskyttet av en mektig far og manglende utleveringsavtaler.>>

Boken begynner med en beskrivelse av de siste døgnene av Martines liv. Hvordan hun så frem til påskeferien, hvordan hun gjør seg klar sammen med venninnene for en kveld på byen. Hvordan hun i det store og hele har en ganske normal kveld inntil de drar på nattklubben Maddox og Martine etter hvert forsvinner sammen med Farouk Abdulhak.

Jeg vet jo hvordan det hele ender. Jeg har lenge forstått at man hadde meget sterke indisier mot Farouk Abdulhak, men jeg har aldri vært helt klar over hvor mange de er. Jeg blir på en måte dypt sjokkert (OK  så er jeg naiv) over hvilken makt man får med penger. For mens Martines venner fortvilet forsøker å spore henne opp, ordner faren til Farouk Abdulhak med flytransport som bringer sønnen trygt ut av Storbritannia, til et land hvor norske/britiske lover og diplomati ikke rekker.

Forfatteren og journalisten Marianne Vikås har etter min mening gjort en veldig god jobb med denne boka.
Hun lar oss bli litt bedre kjent med Martines familie og venner, lar oss få vite at det er mer bak avisoverskrifter og korte fjernsynsinnslag. Det er mennesker som både sørger og savner, og som jobber utrettelig for at Abdulhak skal bli stilt  for en domsstol.

Vikås har også klart å få kontakt med broren og faren til Abdulhak, uten at de på noen måte har vært interessert i å hjelpe til med å få Farouk utlevert til Britene. Har man penger, har man makt. Og i Jemen kan man visst leve rimelig sorgløst, i det minste om man heter Abdulhak.
Faren, Shaher Abdulhak mener til og med at han er et offer i denne saken. (ref.s.327) Slike uttalelser blir jeg  så provosert  av. Dette er en  bok som gjør  inntrykk. Jeg har vekslet mellom å være sjokkert, trist, provosert, håpefull og forbannet mens jeg leste denne boka.

Dette  er  ingen bok man leser for å underholdes, men jeg synes det er en bok det er viktig å få med seg.
Det  er ikke alt i boken jeg  finner like  relevant, men det alvorlige i boken gjør at man lett kan bære over med dette.


Imens fortsetter Martines far,Odd Petter Magnussen å jobbe for at Martine skal få rettferdighet.

Boken er utgitt på Gyldendal Forlag og finnes nå i pocket utgave.
Bokelskerinnen har også skrevet en meget bra anmeldelse av denne boken. 



2 kommentarer:

  1. Fin omtale,jeg har også fått denne boken og jeg "gleder" meg til å lese den, det er nok sikkert en viktig bok å lese. Ha en fin uke:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt en bok som bør leses. Ønsker deg også en riktig fin uke! :)

      Slett