lørdag 6. oktober 2012

Jeg nekter

Foto lånt fra Forlaget Oktober
Jeg har gjort det! Jeg har lest ferdig boka Jeg nekter av Per Petterson. For meg ble dette en spesiell og krevende leseropplevelse.

Jeg tyr til forlagets omtale av boken:<<To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006.>>

Først av alt må jeg si at jeg likte selve historien veldig godt. Det var vanskelig å skulle gi en slags intro så jeg lånte forlagets (spoilerfaren var stor!). Petterson skildrer sosialrealisme på en måte jeg tviler på at andre gjør etter ham. Men jeg er kanskje ikke helt overbevist om at dette er et forfatterskap jeg må utforske nærmere.
Måten han skriver på synes jeg er litt strevsom i lengden. For meg blir det litt masete når setningene får denne lengden;

<<- Kom hit, da, sa han, - kom inn hit, så blir det kaffe, jeg har satt over kjelen, det tar ikke lang tid før vannet blir varmt, jeg har en jævlig fin komfyr skal du vite, du skal få'n som du fikk'n da du var liten, kaffen, du kan henge av deg frakken, den er fin, ja, den frakken, den kosta penger, herrejesus i himmelen, det kan du ikke nekte for, og jeg tenkte, jada, jada, den kosta penger, mange penger, det var sånn det hadde blitt, og de fleste av tingene jeg kjøpte, hadde jeg ingen glede av, jeg bare kjøpte dem, og nå befant de seg to eller tre av dem i hvert rom, det hang kunst jeg ikke la merke til på veggene i huset jeg bodde aleine i, og siste skrik i møbler hadde jeg, og antikviteter, design-mugger av glass eller stål eller begge deler, og blendere, italienske askebegere, og jeg så dem ikke, en eneste av dem, brukte ikke noen av dem og huska ikke engang hvorfor jeg hadde kjøpt dem.>>


-Side 227/228
 
Kanskje det bare er meg som synes dette er slitsomt? I tillegg blir historien fortalt fra flere synsvinkler både i fortid og nåtid. Du blir godt kjent med karakterene i boken, men jeg hadde litt den samme følelsen når jeg leste Jeg nekter som da jeg leste Verdensmestrene (av Langeland). For meg ble det litt vanskelig å følge med. Behovet for å notere i margen var stort! Kanskje det er noen andre "mer på mitt nivå - lesemessig" som har noen synspunkter? Jeg har lest så mange omtaler av denne boken som så og si alle er over seg av begeistring. Forstår ikke helt hva det er jeg ikke får med meg? 
 
Som sagt liker jeg historien godt. Kanarifansen i meg synes det er gøy at mye av handlingen i del tre er lagt til Lillestrøm. Petterson har veldig gode skildringer og jeg ser alt veldig godt for meg. Her er møte med psykiatri, fyll, barnevern, pubertet og sjømannsliv.
Jeg er litt usikker på hva jeg ventet meg av denne boka.
Uansett hva det var så ble det ikke helt innfridd.
 
Boken er et leseeksemplar jeg har fått på jobb.

17 kommentarer:

  1. Du er ikke alene! Jeg har ikke lest boka, men avsnittet du har plukket ut er virkelig slitsomt å lese. Jeg blir jo rent andpusten av oppramsingen. Jeg er heller ikke spesielt glad i "østlands-norsk" på trykk, selv om jeg er halvt mossing, så denne boka tror jeg får lov å leve sitt eget liv utenfor disse veggene :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror jeg har fått nok av Petterson for en god stund fremover. Selvsagt har han også skrevet kortere setninger, men den jeg har sitert oppsumerer mitt inntrykk av boka. :)

      Slett
  2. Som jeg har skrevet tidligere er jeg ikke spesielt begeistret for Petterson. Selv om jeg ikke kommer til å lese denne boka er jeg glad for at du orket å lese den ferdig og fikk fortalt om den. Jeg tror nok jeg kunne ha lest en bok med dette særegne språket (jeg er litt rar der), men man må nok være i en spesiell modus for at det skal fenge. Interessant å lese omtalen din i alle fall :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kunne nok ha lest flere bøker av Petterson (tror jeg) men poenget er vel at man skal like boken man leser? Det er så dumt når det er alt annet enn innholdet som får alt fokuset fra leseren.

      Vil bare understreke at jeg likte selve historien. Bare ikke måten den er fortalt på :)

      Slett
    2. Enig, når teksten tar oppmerksomheten bort fra historien blir det bare irriterende!

      Slett
  3. Herreminhatt for et utdrag...!

    Selv er jeg meget begeistret for herr Petterson, i alle fall på grunnlag av de få bøkene jeg har lest av ham. Følgelig må jeg også lese Jeg nekter, selv om jeg grugleder meg. Fallhøyden er stor, for forventningene mine er skyhøye. Sånn sett må jeg takke dypt for en mer lunken omtale :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, fint jeg kan bidra med noe ;) Jeg har forsøkt meg på Petterson tidligere, men får det ikke til. Er derfor glad for å ha lest denne boka. Da mener jeg grundig lest til og med. Vil jo svært gjerne vite hva "fuzzet" er :) Blir interessant å lese hva du synes etterpå.

      Slett
  4. Herreminhatt for et utdrag...!

    Selv er jeg meget begeistret for herr Petterson, i alle fall på grunnlag av de få bøkene jeg har lest av ham. Følgelig må jeg også lese Jeg nekter, selv om jeg grugleder meg. Fallhøyden er stor, for forventningene mine er skyhøye. Sånn sett må jeg takke dypt for en mer lunken omtale :)

    SvarSlett
  5. Jeg eeeeeeelsker Per Petterson og har nettopp lest ut Jeg nekter. Jeg tror det er litt sånn smak og behag. Det jeg liker så godt er nettopp språket og rytmen i det, og bildene han lager - og at dette IKKE går utover innhold og handling. Noen forfattere blir så opphengt i språk at handlingen forsvinner og da blir det sååå kjedelig. Jeg synes Petterson klarer å unngå alle fellene. Jeg er litt usikker på den siste delen av boka og likte ikke den like godt. Og så lurer jeg på - og dette er jo litt teit å si - men jeg synes å huske at du er ganske ung. Jeg er jo etterhvert litt smågammal og tenker at jeg nok IKKE ville fått samme utbytte av PP da jeg var 20 år. Det er noe med gjenkjennbarhet i faser i livet. Kanskje.

    SvarSlett
  6. Heisann! Så kjekt at du liker Per Petterson!!! Tror egentlig bare han er en forfatter som man enten liker veldig godt, eller som man ikke liker i det hele tatt. Eventuelt har jeg en teori om at han kanskje treffer lesere på østlandet bedre?
    Jeg liker for øvrig den siste delen av boka best ;) Og som sagt, selve historien liker jeg. Bare ikke måten den blir fortalt på.

    Om jeg er ung? He-he, ikke teit i det hele tatt å si det. Jeg vet ikke om jeg er så ung, snarere fryktelig barnslig ;) Er hvert fall født på slutten av 70 tallet så jeg vet ikke helt hva man skal si at jeg er. Hender jeg betaler barnebillett på bussen og må ALLTID vis leg. om jeg skal kjøpe alkohol eller sigaretter.
    Litt usikker på hva du mener med gjenkjennbarhet ift ulike faser i livet. Men med mindre du mener man må være godt over 40 for å lese Petterson sine bøker, er jeg nok ikke helt enig ;)

    SvarSlett
  7. Det er noe rart med de bøkene som blir rost i skyene og man selv ikke helt forstår hva man selv ikke får med seg.. Har opplevd det selv noen ganger, ja.
    Ang Petterson leste jeg de to forrige. Ja, de var fine, men nå husker jeg dem nesten ikke, så de gjorde nok ikke så veldig sterkt inntrykk, tross alt..
    Men nå skal jeg lese Jeg Nekter i lesesirkelen, og det er greit nok, selv om dette ikke er førsteønsket i lesebunken min.

    (og jeg er over femti, og har lest og opplevd mye, så det trenger ikke være alder det handler om..;))

    SvarSlett
    Svar
    1. Det blir veldig spennende å høre hva du synes om boken etter hvert. Bare for nok en gang å understreke, jeg likte selve historien i boka. Det er måten den ble fortalt på jeg ikke var begeistret for.

      Slett
  8. Det var interessant å lese alle kommentarene i forhold til akkurat denne forfatteren. Vet ikke så mye om Per Petterson, men navnet hans er velkjent.

    Forfatteren har i flere anledninger blitt trukket fram som en "må leses", og han er tydeligvis stor for mange litteraurkritikere. Av den nettopp den grunn har jeg tidligere tenkt at jeg nok burde lese noe av forfatteren. At jeg hittil ennå ikke har lest noe av han, er trolig at andre forfattere har fått min oppmerksomhet i større grad.

    Noe av det fine for min del med å lese bokblogger er at det ikke tas hensyn til om en forfatter er anerkjent eller ikke, i forhold til hvordan leseren kommenterer boken.

    Hvem vet - kanskje jeg endrer mening på et tidspunkt, men akkurat nå likte ikke jeg heller forfatterens skrivemåte. Lange setninger utfordrer hjernen på en måte jeg synes blir slitsomt i lengden, ihvertfall hvis det er gjennomgående i hele boken.



    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har på en måte hatt det litt "hengende over meg" at jeg må lese noe av Per Petterson. Har forsøkt ved et par anledninger tidligere, uten at jeg har "fått det til".

      Denne boken har jeg hvert fall lest men er fortsatt et ganske stort spørsmålstegn....lurer fortsatt på hvorfor Pettersons bøker av "alle" blir fremmet som noe man "må lese".

      Rett skal være rett, han har jo ikke så lange setninger i hele boken. Men for meg oppleves boken slik. Det er ganske slitsomt å følge med. Særlig fordi jeg ikke opplever at det blir fortalt noe spesielt i setningene som kan forsvare lengden, om du skjønner?

      Slett
  9. Jeg er også Per Petterson fan, men jeg må si jeg ble noe betenkt da jeg leste den setningen du hadde plukket ut. Jeg er ikke så veldig glad i når forfatterne glemmer at det er noe som heter punktum!
    Likevel må jeg nok lese boken. Jeg ser at vi har fått den inn på jobb og da havner den nok i vesken min :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gleder meg til å lese hva andre bloggere synes om denne boken etter hvert. Det er jo en bok som forsvinner ut fra butikken i ekspress fart.

      Som nevnt over her, jeg har jo ikke valgt den korteste setningen jeg fant i boka. Jeg valgte nettopp den fordi den illustrerte min leseeopplevelse av "Jeg nekter". Blir som sagt spennende å følge med på hva slags andre reaksjoner denne boken får fra bloggverden :)

      Slett
  10. Hu hei! Jeg har skrevet (veldig lite) om boka her: http://knirk.no/2012/10/jeg-nekter-per-petterson/

    SvarSlett