søndag 24. februar 2013

Storm i juni

Fot lånt fra Arneberg forlag
Dette er årets andre bok i Lines lesesirkel (1001 bøker). Dette er dessuten den boken jeg har sett mest frem til å lese.

Storm i juni av Irène Némirovsky skulle egentlig være et større verk i flere deler. Némirovsky rakk kun å skrive de to første før hun ble deportert og døde i Auschwitz i 1942. Manuskriptet gjemte hun i en koffert som hennes to døtre tok vare på. Likevel, boken ble ikke utgitt før i 2004 i Frankrike og 2006 i Norge.
Tittel: Storm i Juni / Suite française
Forfatter: Irène Némirovsky
Utgivelsesår: 2004
Sideantall: 510
Forlag: Arneberg

Format. Heftet
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv


Litt om handlingen:
Den første delen av boken foregår i juni 1940. Det er i krigens begynnelsesfase og pariserne holder på å evakuere. Eller rettere sagt, de er litt tafatte og vet ikke helt hvordan de skal områ seg. Overklassen forsøker i stor grad å redde sine materielle verdier, og det er vel så viktig å berge sølvtøy og malerier som å hjelpe et fattig sultende medmenneske.
     Den andre delen av boken som har fått navnet Dolce, skildrer livet på landsbygda. Nå er tyskernes okkupasjon av Frankrike et faktum som man bare må lære seg å leve med på best mulig måte.  


Hva jeg synes:
Det jeg synes er mest spesielt med denne boken er at jeg nå kan lese den med fasiten i hånden. Vi vet jo utfallet av krigen, og vi vet hvilken tragisk skjebne Némirovsky led. Kanskje er det dette som gjør at jeg fullførte boken? Etter min smak blir det litt for mye "pludring" og "trivialiteter". Jeg føler ikke jeg får noe skikkelig forhold til noen av karakterene. Synes rett og slett at hele boken ble litt ugrei å lese. Rett og slett litt tungt og lite fengende. Jeg har jo ingen utdanning innenfor litteratur så dette er kanskje ikke det man kan kalle en kvalifisert mening, likefremt så mener jeg å ha gitt boken en "fair chance". Men jeg er kanskje vanskelig nå? (Jeg liker virkelig ikke bøker med for mange skildringer):


<<Med et sukk la herr Langelet telefonrøret langsomt inn til øret. Han snakket med rolig, nasal stemme, og med den fjerne, rolige ironien som vennene hans (en liten, meget lukket og meget parisisk klikk) kalte "en uforlignelig tone". Ja , han hadde bestemt seg for å reise. Nei, han var ikke redd for noe. Man kom ikke til å forsvare Paris. Tingene ville ikke være noe særlig annerledes andre steder, heller.>>
- fra side 65

     Det som for meg trekker opp boken, er forordet og tillegget bak i boken. Tillegget som består av forfatterens notater og korrespondanse finner jeg mer interessant enn selve romanen. Jeg ville nok foretrukket en biografi om fofatterinnen fremfor Storm i juni.

Faren med å glede seg til en bok er jo at man kan bli skuffet. Det ble jeg desverre i dette tilfellet.
Jeg er likevel såpass nysgjerrig på denne forfatteren at jeg vil prøve meg på en av hennes andre bøker. Kanskje noen har et bra tips å komme med?
For å lese hva andre mener om denne boken er det bare å besøke Lines bibliotek.

8 kommentarer:

  1. Jeg har bare lest Hett blod av Némirovsky og føler ingen trang til å anbefale den. Tvert imot likte jeg Storm i juni mye bedre, selv om jeg i likhet med deg synes at den er tunglest og lite fengende. De mange karakterene plaget meg ikke så mye - jeg har lest verre - men jeg klarte ikke helt å bli revet med av historiene deres. For meg ble boken for kald og distansert, selv om bakgrunnshistorien er spennende. Men jeg har hørt andre anbefale debutromanen David Golder, så kanskje den er verdt et forsøk?

    SvarSlett
    Svar
    1. Først av alt så beklager jeg seint svar. Har noe kluss med nettverkskortet hjemme så internett er forbeholdt mobil og nettbrett. Har av den grunn ikke fått svart før nå (jeg har "pøsefingre" og så ikke for meg å skrive noe svar på mobilen).

      Jeg merker jo at jeg ikke får sånn kjempelyst til å lese hverken "Hett blod" eller "Daavid Golder" etter det du skriver. Kanskje senere? Nå må jeg nok ha en liten pause fra denne forfatteren.

      Men det var veldig "nyttig" å presse seg til å lese ferdig noe som var så tunglest. Har også ledd godt av ditt innlegg hvor du sier at det ikke var noe problem å "glemme" hele Némirovsky. Jeg har også dradd frem andre bøker å lest i sånn innimellom ;)

      Nå er jeg fryktelig spent på neste bok.

      Slett
  2. Føler det er mange som sliter med denne. Jeg liker ikke å slite, så jeg står nok over. Håper du nyter solen denne søndagen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Solen ble nytt, og sånn hvis noen skulle være i tvil... jeg kommer nok ikke til å lese "Storm i juni" flere ganger ;)

      Slett
  3. Pga vinterferien så har jeg lest kun del 1 av Storm i Juni og er veldig enig med deg. Sålangt engasjerer ikke karakterene meg i det hele tatt (kanskje med unntak av forfatteren), og hele delen bærer preg av en skikkelig distanse mellom Némirovsky og innholdet. Merkelig, siden hun satt med begge beina plantet i krigen. Og nettopp derfor. Jeg skal fullføre boka (tror jeg) før jeg skriver omtalen min, men det kan ta litt lenger tid kjenner jeg. Boka var for meg lite inspirerende til tross for tema og historikken rundt..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja vi er visst veldig enige. Hadde jo som sagt sett for meg at dette virkelig skulle være boken for meg.

      Satser på at neste lesesirkelbok er bedre :)

      Slett
  4. Del 2 var bedre, synes jeg- og helheten tatt i betraktning, ble det et interessant litterært bekjentskap, som ga en del å tenke på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er til dels enig. Del to er bedre, men for meg var det på ingen måte noe som fikk meg til å elske denne boken ;)

      Slett