The real great escape

Foto:Allstar/Cinetext/United Artists

En av mine aller største favorittfilmer gjennom alle tider er The great escape (1963). Filmen hvor allierte krigsfanger (piloter) graver tunneler fra fangeleiren de er internert i,for å rømme. Noen av dem når friheten mens flere av dem blir henrettet.  Jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var da jeg så den for første gang men den gjorde et uslettelig intrykk. Med Steve McQueen (bildet til venstre), James Garner, Richard Attenborough (bildet til venstre), Donald Plesance, Charles Bronson, James Coburn mfl. på rollelisten...hvem ville ikke husket den?

<<Just as most can complete Elmer Bernstein's entire tune if they merely hear it's opening B flat and E flat, many of us can relate the tale denoted by simply the two words 'great' and 'escape'.>>

 -fra bokens introduksjon

Uansett, sensuren i heimen var ganske strikt når det gjaldt hva jeg fikk se på TV-skjermen, kanskje er det årsaken til at denne filmen var en så stor favoritt? At det var en av de få voksenfilmene jeg fikk se (Her må det også kanskje nevnes at andre av mine favoritter var Den forsvundne pølsemaker (1941) og Lån meg din kone (1958), sånn hvis noen stusser på filmvalget...så vet man liksom hvor landet ligger).

Dersom du ikke har sett filmen, er det kanskje ikke så interessant å lese videre. Jeg tror det som følger krever litt forhåndskunnskaper.

Foto lånt fra forlaget

Tittel: The real great escape
Forfatter: Guy Walters
Utgivelsesår: 2013
Språk: Engelsk
Forlag: Bantam Press
Sideantall: 411 (ca.)
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv
Format: Innbundet

Litt om handlingen:
Jeg har altså skaffet meg den nyeste boken til Guy Walters, The real great escape.
For hvordan er egentlig historien bak filmen? Fantes tunnelene Tom, Dick og Harry?
Hvor mange av fluktforsøkene til krigsfangene var reelle og hva er lagt til for å skape en blockbuster?
Svaret finner du i denne boken. 

Hva jeg synes:
Først av alt må jeg si at det har vært både spennende å interessant å lese den virkelige historien.
For man har da skjønt at en amerikansk film laget på 60-tallet er ganske dramatisert selv om den skal være "sann"? Eller har man det?

På meg virker det ikke som om Guy Walters skjønner det. Jeg synes han bør ta filmen for hva den er og ikke "sutre" så mye om alle feilene i boka si (uten den filmen hadde jeg ikke giddet å kjøpe boka di Guy...). Det er også forskjell på å filmatisere noe 18 år etter krigen og nesten 70 år etterpå. Jeg tror at dersom filmen var blitt laget i dag ville den sett helt annerledes ut.

Men der jeg synes  Walters har et poeng er når han sier at de som ble henrettet og deres bødler ikke har fått nok oppmerksomhet. Den delen av historien har liksom druknet i "de frekke" MC-stuntene til Steve McQueen og humorinnslagene i filmen. Av de 76 fangene som rømte ble 50 henrettet og for bare 3 av dem som kom seg gjennom tunnelen var flukten en suksess.
Var det egentlig verdt det?

Jeg synes også han har et poeng når han skriver at krigsfangene ikke nødvendigvis var en så homogen gruppe som alle var oppsatt på flukt. Så var ikke tilfelle. Flesteparten av krigsfangene i Stalag Luft III var der fordi de var blitt skutt ned. Det var såpass traumatisk at storparten av dem egentlig ikke så syn på å bli beskutt igjen, videre var forholdene for disse krigsfangene såpass greie (forholdene tatt i betraktning) at det egentlig ikke var noen grunn til å flykte. Leiren var dessuten plassert i en skog midt i det okkuperte Tyskland (nå Polen), sjansene for en vellykket flukt var derfor liten.

Når det er sagt, det skal for all del ikke ta fra Roger Bushell (Big X) og hans menn, det de faktisk gjorde. Roger Bushell er han som i filmen blir kalt Bartlett. I så måte synes jeg det er flott av Walters å skrive denne boken. Skildre disse mennene slik de faktisk var, om jeg ikke er helt enig i hva han syntes. For der både bok og film er enig er når de sier at tyskerne advarte Bushell om at neste gang han forsøkte å flykte (og ble tatt) skulle han bli skutt og det hele få dramatiske konsekvenser...er jeg og Walters veldig uenige når han kritiserer Bushell for å ha satt sine medfangers liv på spill, uten nærmest tanke for andre. Dette synes jeg blir litt problematisk. Hvem vet hva man selv hadde gjort i en slik situasjon? Min oppfatning er at alle de involverte var kjent med risikoen de utsatte seg for. Derfor blir det feil for meg at man til de grader skal kritisere (slik jeg oppfatter det) Bushell nærmest bare på bakgrunn av hans fortid som levemann.

Når det gjelder Tom, Dick og Harry...det fantes også en George.

Nils Jørgen Fuglesang og Haldor Espelid fra Norge er to av de allierte flyverne som flyktet, ble fanget og henrettet.

Men alt i alt er dette en bok jeg syntes var veldig interessant. Kan absolutt anbefale den. Boka er på engelsk men veldig lett skrevet.