mandag 8. juli 2013

Barnehjemsbestyrerens sønn

Kanskje er det en naturlig nysgjerrighet som gjør at jeg nylig har begynt å interessere meg for Korea. Da især Nord-Korea. Etter å ha lest flere gode omtaler om den Pulitzerpris-vinnende boken klarte jeg ikke holde meg fra å kjøpe Adam Johnsons eventyrlige bok.

Foto lånt fra forlaget
Tittel: Barnehjemsbestyrerens sønn
Forfatter: Adam Johnson
Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 503
Format: Innbundet
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv

Litt om handlingen:
Boken er skrevet i to deler, den første handler om Pak Jun Do, en ung mann som på mange måter leter etter sin mor. Han har vokst opp på et barnehjem som hans far styrer, men har etter hvert gått over i statens tjeneste som agent.
Jun Do er en flink agent. Han stiger i gradene. Men livet som agent er ikke ufarlig, og ganske snart er Jun Do låst i et system han kanskje ikke vil være en del av.
       Del to er fortellingen om kommandør Go. En litt annen fortelling og kanskje også stil men veldig interessant.

Hva jeg synes:
At denne boken skulle være så humoristisk som jeg fant den, hadde jeg ingen anelse om da jeg startet. Det er nemlig mange aspekter ved handlingen som unektelig får et komisk preg. Er man vokst opp i et diktatur som Nord-Korea så får en nok sett verden gjennom rare briller. Det er kanskje denne siden av boken jeg liker best også. Enten vår venn er på kidnappingstokt eller i USA.
I den forbindelse, jeg så en dokumentar på NRK om et kunstprosjekt hvor en kunstner dro til Nord-Korea for å vise dem litt av Norge. Det var i det minste det som var oppgitt som "grunn" for reisen dit. Denne dokumentaren fant jeg både rystende men også ganske morsom. Litt av den samme følelsen fikk jeg da jeg leste denne boka. (Hvis du vil vite mer om dokumentaren kan du sjekke ut: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8311385).

Boken er som nevnt i to deler og i den andre delen får du sett Nord-Korea fra andre synsvinkler. Jeg synes også denne delen er med på å heve boken. I fortellerform synes jeg denne delen minner litt om bøkene til Murakami.
Hva jeg mener med dette? At historien er mer kompleks. Det er en historie i historien til historien. Du må ta deg god tid til å lese å dvele ved setningene.

På meg virker det som om Johnson har forsøkt å fortelle mest mulig om Nord-Korea. Kanskje er dette gjort med vél vestlige øyne men det er absolutt veldig lesverdig og spennende. Ofte når jeg leser bøker som også har med en del faktastoff (om jeg kan si det slik) får jeg en følelse at bokens handling er konstruert rundt disse faktaene. Udødelighetens elixir av Gabi Gleichmann gav meg litt den følelsen. At man har et historisk forløp så dikter man en historie som passer til, snarere enn at man har en god historie som utgangspunkt. Dette var kanskje litt klønete forklart? Håper uansett at man forstår hva jeg mener. Puh! Uansett, denne boken er for meg det helt motsatte. Her synes jeg at forfatteren har en flott historie som utgangspunkt, så har bare faktastoffet passet inn.

Jeg har funnet denne boken veldig vanskelig å skrive om, som det ofte er med bøker du liker godt.
Kanskje er det fordi det er så mange fortellinger i fortellingen at jeg falt for boka? Er det min biologiske bakgrunn? Er det denne nyfikenheten på et diktatur som er så lukket som gjør at jeg virkelig satte av tid til denne boken?

Nå blir dette antageligvis litt personlig (så for all del hopp gjerne over) som det ofte har en lei tendens til å bli her på bloggen.... Men det er ikke til å komme bort fra at jeg er adoptert fra Korea. Ikke den "spikspennakørka-delen", men den vestlige. Nærmere bestemt Seoul.  Nå er jo ikke handlingen derfra, men mens jeg leste boken så har jo selvsagt tanken slått meg...hva om? Jeg har heller aldri vært særlig opptatt av mitt fødeland, men har i den senere tid blitt mer nysgjerrig. Bøker som denne til Johnson er unektelig med på å opprettholde min kunnskapstørst om Korea.
         Jeg er jo heller ikke særlig kvalifisert til å skrive om bøkenes oppbygning osv. så det er mer leseropplevelser jeg deler, snarere enn språk og faglig litteraturkritikk. Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan si om denne boken annet enn at den var veldig god. Jeg koste meg mens jeg leste den. En særs hyggelig leseropplevelse altså.

Har også fått anbefalt en annen bok om Nord-Korea, Mørkets rike, som jeg snart skal gå løs på. Slike diktatur er i særdeleshet et veldig spennende tema.  

18 kommentarer:

  1. Denne boken likte jeg også veldig godt, og ble som deg overrasket over hvor morsom den var. Artig at du skulle nevne Murakami, for jeg syntes også at det minnet om hans skriving.
    At du er litt personlig og forteller om ditt opphav, gjør absolutt ingenting, jeg føler jeg kjenner Bok-Karete litt bedre nå, og det er jo kjekt :) Jeg kan anbefale deg Det glemte landet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Tine! Jeg leste nettopp omtalen din :-) Vi er vel stort sett litt enige. Kanskje skrivemåten ikke bare minner om Murakami men at den generelt er litt asiatisk i stilen?
      Uansett, dette var hvert fall en bok jeg vil huske.

      Slett
  2. Denne tror jeg jammen jeg skal føre opp på skal-lese-listen min. Bra omtale :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan hvert fall anbefale den på det varmeste :)

      Slett
  3. Syntes det er spennende å lese om andre kulturer og leste tidligere i år den som heter "Nord -korea,Ni år på flukt" som jeg syntes var veldig bra. Har ikke lest denne ennå men den står høyt på ønskelisten min!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei hei Beathe! Jeg har desverre ikke fått lest "Ni år på flukt" ennå, men har planer i den retning ;-) Kjekt å lese litt fra nye land og kulturer.

      Slett
  4. Takk for fin omtale! Boka noteres for senere lesing! Jeg har også blitt veldig glad i Korea, og liker å lese bøker derfra for å bli litt mer kjent med landene. Jeg har også adoptert to gutter derfra, så klart det er en forsterkelsesfaktor i forhold til nysgjerrigheten min ;)
    Jeg har også lest "Nord-Korea, 9 år på flukt fra helvete" og "Ta vare på mamma". HAr skrevet om begge på bloggen min, og begge anbefales på det varmeste :) Snart skal "Jeg lese Jeg kommer med en gang" av Shin Kyung-sook. Det gleder jeg meg til.
    God sommer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei hei! Kjekt du stakk innom. Jeg likte "Ta vare på mamma", det er noe med den asiatiske skrivemåten (om jeg kan si det slik?). Det er bøker jeg bruker litt tid på å fordøye, men absolutt interessant lesning.

      Slett
  5. Takk for fin omtale, Karete! Jeg holder på med denne boka, men har knapt kommet lenger enn halveis. Og jeg fornøyes av beskrivelsen av hvordan vår vestlige verden ser ut gjennom Nord-Koreanske lyne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg mente: Nord-Koreanske øyne ;-)

      Slett
    2. Takk for fine ord. Hehe, jeg skjønte hva du mente ;-) Ser frem til din omtale. Som sagt fant jeg boken ganske fornøyelig, skrivemåte og tematikk til tross.

      Slett
  6. Spennende og god omtale! Dine paralleller med Murakami og Gabi Gleichmann er interessante. Jeg ser det du sier fordi det er en slags usentimental måte å skrive på.
    Det er fordi du blir personlig at det er fint å besøke bloggen din. Spesielt når det er så relevant som med denne boken her!
    Ellers enig at det er mye humor i boken. Jeg satt bare og måpte. En fantastisk bok!

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann! Takk for fine ord :)Jeg har forøvrig lest omtalen din om boka til Gleichmann og ser at vi har hatt veldig forskjellige opplevelser av den boka...he-he

      Vi er i det minste enige om Barnehjemsbestyrerens sønn.

      Slett
  7. Har denne boken på skal leses lista min, og jeg fikk ikke mindre lyst å lese den nå:) Kjempefin omtale, og jeg likte at du delte litt om deg selv. Virket som en vanskelig bok å skrive om, men gleder meg veldig til å ta fatt på den en dag:) Ha en flott og herlig dag!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håper du får en fin lesestund når du tar fatt på denne boka. Syntes den var veldig morsom, alt alvoret til tross ;-)

      Slett
  8. Denne likte jeg godt også, morsomt å lese at du også gjorde det. Paralellen til Murakami så jeg ikke da jeg leste den selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror kanskje bare det har noe med skrivestilen å gjøre?
      For meg ble i det minste leseropplevelsen ganske lik, selv om jeg fant denne boken mer morsom enn noen av bøkene til Murakami ;-)

      Kommer du på bloggtreffet i år?

      Slett
  9. Eg har bare lese første kapittel, så drukna boka i ein stabel bøker eg har tenkt å lese. Eg skal begynne på nytt. Interessant det du skriv om bøker som har handling frå faktiske historiske hendingar, og at boka kan verke konstruert rundt det historiske. I ein del tilfelle trur eg du har rett.

    - Og tenk viss-tanken du beskriv skjønner eg godt at kjem til overflata i ein slik lese-situasjon. Det er vel ingen grunn til å unnskulde at du er litt personleg?

    SvarSlett