 |
| Foto lånt fra forlaget |
Tittel: Nord-Korea -Ni år på flukt fra helvete
Forfatter: Eunsun Kim (skrevet i samarbeid med Sébastien Faletti)
Utgivelsesår: 2013
Oversatt av: Mette I. Gudevold
Forlag: Pantagruel
Sideantall: 225
Kilde: Lese-eksemplar jeg har bedt om
Litt om handlingen:
Dette er fortellingen til Eunsun Kim som ble født og vokste opp i Eundeok i Nord-Korea. Boken gir et innblikk i hvordan livet artet seg for henne, og den gir også et realistisk bilde av hvordan forholdene er for den vanlige Nord-Koreaneren.
Under oppveksten blir forholdene i landet etter hvert prekære. Hungersnød og fattigdom preger livet til Eunsun, søsteren og moren. På et tidspunkt venter de bare på å dø. Lysten til å leve er likevel så stor at de bestemmer seg for å flykte. Boken tar oss med på denne dramatiske reisen.
Hva jeg synes:
Dette var uten tvil en bok som gjorde dypt inntrykk. Den gav også et skremmende innblikk i hva indoktrinering og sensur kan gjøre med et menneske, for ikke å snakke om millioner.
Eunsun har fortalt sin historie på en levende måte. Selv om den er rystende opplever jeg også at den er med på å dekke et slags behov jeg har. Et behov for kunnskap og informasjon om et land jeg har nærmest null peiling på. Jeg visste (egentlig burde jeg jo hatt såpass omløp i knollen at jeg hadde tenkt så langt) bla. ikke at oppløsningen av Sovjetunionen var med på å gjøre forholdene i Nord-Korea helt forferdelige. Når man tenker etter er det ikke så rart. Hvis et av de landene som står deg nærmest og som gir deg mat, plutselig slutter med dette...det sier seg selv at det blir konsekvenser av slikt. Jeg har bare ikke tenkt så langt.
...Vi elsket Kim Il-Sung av hele vårt hjerte, det samme gjorde vi med sønnen og etterfølgeren hans, Kim Jog-il. De var våre julenisser! Datoene 15.april og 16.februar, som var deres fødselsdager, var helt magiske for oss barn, for da fikk vi én kilo med slikkerier av dem...
fra side 40
Boken er fortalt med glimt inn til Eunsuns liv i dag. Det er kanskje litt frekt å ha innvendinger mot en bok som dette(?) Men jeg finner akkurat disse glimtene litt forstyrrende. Likevel skjønner jeg at det kanskje er gjort for på et vis sammenligne før med nå. Si at det gikk bra.
Jeg synes også det er spennende men også merkelig å lese om hvordan forfatteren stadig oppdager nye ting som er fakta for oss men som har hatt en helt annen betydning for henne. F.eks. En monsunmåned medfører alltid regn, det er ikke himmelen som er lei seg og i sorg fordi Kim Il-Sung er død.
Denne verdenen som Eunsun presenterer meg som leser for, kjennes helt absurd. Det er grusomt og grotesk! Jeg blir nærmest litt stresset når jeg tenker på mange millioner mennesker har det slik.
Siden Nord-Korea er en totalitær kommunistisk stat finner jeg også mange trekk som er veldig like hvordan man hadde det i DDR. Bruken av informanter, en elite, hvordan sosialismen er trukket til det ytterste...Jeg synes det er fascinerende å lese om slikt.
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive litt om hvordan boken opplevdes for meg som adoptert koreaner. Men jeg kjenner at jeg har litt vanskelig for å ordlegge meg riktig. Videre er jeg ikke akkurat sikker på at det har så stor betydning for mine lesere. Men jeg innbiller meg at jeg leste denne boken med litt andre briller enn hva de fleste andre nordmenn ville gjort.
Eunsun Kim var også gjest hos Skavlan, her snakket hun om sine erfaringer. Gikk du glipp av programmet har du mulighet til å se det på ny her.
Dette er en bok som det gikk fort å lese, men det vil gå lang tid før jeg får den ut av hodet. Anbefales!
