søndag 18. august 2013

Sex, musikk og vold

Foto lånt fra Samlaget
Jeg har lest boken Sex, musikk og vold av debutanten Erica Löfström.
Det har vært et interessant bekjentskap.

Tittel: Sex, Musikk og Vold
Forfatter: Erica Löfström
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 329
Utgitt av: Samlaget
Oversatt av: Janne Marie Fatland og Monica Aasprong (her er jeg litt usikker på om de har oversatt boka eller bare hjulpet forfatteren med å skrive på norsk?)
Kilde: Et lese-eksemplar jeg har spurt etter selv
Omslagsdesign: En glimrende jobb av Stian Hole.


Litt om handlingen:
Boken handler om journaliststudenten Beatrice. En selvdestruktiv, seksuelt utfordrende og rotløs ung dame som også har en spiseforstyrrelse. Beatrice hater det meste, men hater mest av alt seg selv. I boken følger vi henne gjennom en lengre periode (nærmere to år tror jeg) og ser hvordan hennes indre er med på å styre henne ned i mørket.

I starten av boken er det snart jul og Beatrice skal hjem på besøk til foreldrene i Falun. Et liv som er ganske fjernt fra hennes relativt hippe tilværelse i Stockholm;

<<Det stinkar her òg, ikkje drit, men sur menneskesveitte blanda med matavfall. Dei vaskar ikkje. Heller. Krympar meg då mamma tar seg ein klem som varer altfor lenge. Retten hennar til kroppen, kroppen til barnet sitt, tar aldri slutt. Det. Og ho luktar sveitte. Storparten av det tjukke, mørke håret hennar er gammal sigarettrøyk. Ingen klede på. Antakgeleg for å provosera. Om det kjem folk, tar ho iblant - etter eit visst press - på seg ei skiten frottèmorgenkåpe. Ingenting under, sjølvsagt. Det er forressten mi gamle. Frå ungdomsskulen. Ho luktar surt. Med ein flekk ved midja som eg trur er inntørka blod. Burde kalla henne mamma. Ho som står på kjøkkenet og slamrar no. Få meg til det.>>
fra side 35

Hva jeg synes:
Det har vært veldig interessant å følge Beatrice.
På baksiden av boken står det <<Eg er Beatrice og eg har komme for å øydelegge.>>
Denne linja i kombinasjon med omslaget gjorde at jeg fikk veldig lyst til å lese boka. Jeg synes omslaget står så i stil til innholdet. En litt sånn svensk-kul-tjei skjult bak en maske, sittende på bakken...for meg sier dette bildet alt.

Innholdsmessig er det av og til litt tungt å lese. 
Da mener jeg at det er så destruktivt og mørkt at jeg flere steder var tvunget til å ta litt pauser.
Kanskje treffer forfatteren noe som er litt nært hos meg?
Men dette er også det jeg kanskje synes best om også? At forfatteren tar oss med ned i mørket. Skildrer depressive følelser på en for meg realistisk måte. Det er gjenkjennbart.
Følelsen av mangel på tilhørighet, mangel på kontroll, ikke helt stole på at man er god nok...
Hvordan gir disse følelsene seg utslag?
Löfström går inn i disse følelsene, nesten velter seg i dem.
Det blir realistisk.
Hvert fall i mine øyne.
Boken kunne så fort ha blitt en "lettere chick-lit bok", det er den ikke.
     Selv ikke når Beatrice "går av hengslene" i sitt jag etter denne rette mannen, som hun tror er rocke-kjendisen Viktor. (Ikke i den forstand at hun forsøker å vinne ham, hun har ham for så vidt.) Det er mer et forsøk på å kontrollere ham. Hvem ringer han til? Hvem er han sammen med? Hvor mange meldinger har han på telefonsvareren sin...?

Boken er delt inn i svært korte kapitler. 69 om man inkluderer epilogen.
Dette synes jeg at er med på å gjøre boken lettlest, man klarer liksom alltid et kapittel til...
Men jeg skulle kanskje ønske selve boken var litt kortere? 
Boken er nesten skrevet som en dagbok. 
Det blir for meg veldig realistisk når boken skildrer Beatrice over så lang tid, men jeg skulle på mange måte ønske at man hadde kommet kjappere til "den store nedturen"? Hovedpersonens møte med psykiatrien og hvordan man skal komme seg opp igjen.

For meg er dette en smått dystopisk samtidsroman som tar opp alvorlige temaer på en troverdig måte. Boken inneholder dessuten det tittelen tilsier. 

Er det en bok for alle? Nei det tror jeg ikke.
Var det en bok for meg? Ja, akkurat nå var det det.

Skulle jeg ønske jeg hadde lest boken på svensk? Ja det skulle jeg (på mange måter har jeg litt "issues" som jeg ikke helt greier å komme fra. Jeg ser bare ikke for meg Beatrice som ei kul Stockholms-berte når hun snakker nynorsk...)

10 kommentarer:

  1. Ble du mer nedstemt,eller oppløftet av å lese den? Bør man være glad når man leser denne, og holde seg unna hvis man er litt nestemt? Har den liggende selv, og lurer på om dette er en bok man bør være nøye på når man leser den, utfra det jeg kan lese her..

    SvarSlett
  2. Heisann! Jeg tror ikke du må være spesielt hverken glad eller nedstemt. For meg var følelsene i etterkant hverken spesielt nedstemte eller oppløftede....*ler*...er litt vanskelig å forklare. Tror egentlig følelsen jeg hadde da jeg var ferdig var en følelse av ro? En slags betryggende følelse. Man trenger ikke kontrollere alt her i livet liksom? Jeg vet ikke om dette gav så mye mer mening? Jeg syntes det var en veldig interessant bok :)

    SvarSlett
  3. Pk, takk skal du ha. Interessant å høre. Noen bøker er vanskeligere slik, ved at de kan dra en ned, eller løfte seg opp, alt etter som.:)

    SvarSlett
  4. Tror dette er ei bok for meg.
    Takk for tips og god omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper det er en bok for deg :-)

      Slett
  5. Hvordan kommer du frem til at bogens handling strækker sig over to år? Mod slutningen rejser Beatrice jo til Falun igen for at fejre jul, er det da ikke ét år det drejer sig om? Er der andre grunde til at være usikker på tiden, for eksempel skiftevis brug af "gammeldags" kommunikationsformer og pludselige udbrud af mobiltelefoni? Og musikreferencerne? Alt dette gjorte tidsaspektet svært uklart for mig, på en ikke så gunstig måde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann! Nå fikk du meg virkelig til å lure...jeg lurer på hvordan du kommer frem til at det ikke er to år?
      Kanskje har jeg lest boken helt feil?
      I bokens start drar jo Beatrice hjem for å feire jul, så feirer hun jo sånn delvis jul med Thomas også(?). Boken har et kap. som heter noe sånt som "nå er det jul igjen" og det er ca midt i boken...? Jeg er helt med på at boken slutter med at det snart er jul.

      Jeg har tydeligvis ikke lest boken slik som deg :-) Jeg synes ikke kommunikasjonsformene var forstyrrende. Og musikken syntes jeg gav boken "flow". Mulig jeg har lest den litt hurtig?

      Slett
  6. Eg har denne liggjande "på vent" - for å bruke eit blogguttrykk. Eg kjenner eg har litt trua, sjølv om boka har fått blanda mottaking. Det er litt interessant det du skriv om at boka gir mørke og destruktive kjensler. Eg tenker ofte at det at ei bok rører meg emosjonelt er ein fin ting, sjølv om ikkje kjenslene alltid er positive. Men nå har eg jo som sagt ikkje lese boka endå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håper du vil lese denne boka. Jeg synes som deg at det er fint når bøkene vekker følelser i deg. Enten det er på godt eller vondt. Som sagt tror jeg at noe av "feelingen" forfatteren forsøke å gi blir litt borte på nynorsk. Jeg klarer ikke helt å si hvorfor (har forøvrig ingen problemer med nynorsk).

      Dette var dessuten en bok jeg fant som første-eks. på jobb og fikk mast meg til et lese-eks. Så jeg kan vel si at jeg var positiv til den sånn i utgangspunktet?

      Slett