 |
Tittel: Makt, ofre og idioter - en antologi om makt i Rogaland
Forfatter: Bla. Bjørn Arild Ersland, Aslak Sira Myhre, Thomas Ergo, og Ida Løkås
Forlag: Frekk forlag
Utgivelsesår: 2013
Sideantall:145
Kilde: Bok jeg har fått (alle i Rogaland kan få gratis på biblioteket)
Litt om handlingen:
En samling tekster som er med på å stille spørsmål om hvor bra allmenn stemmerett har fungert, hvem har egentlig makt og hvem er ofrene? Er det egentlig noen vits i å stemme?
<<Rettedal var en politiker som brukte makt. Da han var ordfører i Stavanger, sikra han at olja kom til byen. Han hoppa glatt bukk over skillet mellom Høyre og fagbevegelsen og gikk i allianse med LO, AP og Jern og Metall i Stavanger. Det sikra at delegasjonen fra Oslo som skulle vurdere byen vår opp mot Bergen og Trondheim, ikke hadde noe annet valg enn å legge Statoils hovedkontor til oss. Mens bergenserne var arrogante og trønderne snakke om søknader og kommunal behandlingstid, fikk Statoil kontorer og tomt i løpet av noen timer i Stavenger. Og byen trengte det. Silda var slutt, hermetikkindustrien på hell og skipsbyggingen var konjunkturutsatt.>>
Sira Myhre side 5
Boken sier så mye om hvordan oljeindustrien på denne måten har vært med på å forme vårt fylke. Både på godt og vondt. Boken er en samling tekster som kanskje skildrer mer avmakt enn makt. En bok som gir stemme til de som faller utenfor i vårt distrikt.
 |
| fra foter.com |
Hva jeg synes:
Det er ikke tvil om at det er bidraget til Thomas Ergo som gjør sterkest inntrykk.
Han skriver om ressurssvake Jonny André Risvik som ble brutalt torturert i ukevis før han ble drept av "venner" i en leilighet i et vanlig nabolag i Stavanger. Stavanger Aftenblad (aftenbladet.no) har i disse dager flere saker som omhandler denne tragedien. Jonny André og "vennene" hans var blandt de ressurssvake i samfunnet.
<<Over lengre tid sprayet de ansiktet ditt med isspray. I lengre perioder satt du fastteipet i en pinnestol i stua, mens du ble utsatt for disse grusomhetene. Ved minst én anledning var ansiktet teipet igjen, så kun nesen var fri. De to siste ukene av ditt liv fikk du minimalt med mat og drikke. Du fikk spise snus og sigaretter. Og du måtte spise pizza med påfyll som snus, sigaretter, kattemat, katteavføring og urin fra dine såkalte venner.
Og til slutt ble du funnet, Jonny André Risvik. Du lå på ei tynn matte i gangen, med hendene foran deg, som i en fosterstilling. Jeg sitter og ser på åstedsbildet, og orker ikke å fortelle mer av hva jeg ser.
Der ble du endelig funnet, Jonny. Liggende rett ved utgangsdøra.
Bare noen få centimetere fra vår verden her ute.>>
Thomas Ergo side 139
Det som gjør meg så ekstra dårlig av å lese dette grusomme om Jonny er at samtidig som hans verste mareritt eskalerte og nærmet seg slutten....samtidig mesket vi oss med Gladmatfestivalen (den største et eller annet i norden eller europa eller...whatever), vi syntes sikkert også det var stas å høre at det er flest Porscher hos oss i vår region (eget utsalg og greier). Selv vet jeg at jeg gikk og gledet meg til konserten med Ozzy Osbourne som skulle være i Stavanger. I mens, midt i blandt oss i en leilighet foregikk de verste ting. Jonny forsøkte på et tidspunkt å flykte (Ergo lister opp 18 sjanser som Risvik hadde, store og små), han drar ned til Breiavannet i Stavanger for å vente på bussen. Forslått, opphovna og mishandlet...som Ergo også sier, kanskje har jeg sett ham uten å tenke over det?
Har vi så nok med oss selv i dag, at vi ikke ser de rundt oss? Hadde vi sett, hadde vi da gjort noe? Hvems ansvar er det å tale de stemmeløses sak? Blir den egentlig fremmet eller drukner den i byråkrati og papirarbeid?
<<Ein annan ting har me
òg å minnast. Det er slett ikkje visst, at folket, når det
"vaknar" og får ein vilje,
plent kjem til å vilja det same
som eg og du; det kan henda
det kjem til å vilja mangt som
me ikkje vil. Men det er ikkje
det, det gjeld: å få alt folk til
å meina og tenkja som eg og
du; det gjeld om å få folk til å
meina og tenkja sjølv; vinn me
så langt, så er alt vunne.>>
Arne Garborg, Den nye rikstanken -1878
Jeg synes også Bjørn Arild Erslands stykke er veldig tankevekkende. Det er kalt Ildsjelene.
Forfatteren drar til Haugesund på jakt etter idioter. Hvorfor akkurat Haugesund? Ved hjelp av en enkel ligning danner han seg en hypotese om at det i Haugesund vil finnes flest idioter;
<<Idiot kommer fra gresk ἰδιώτης (idiōtis), «en person som ikke er interessert i politikk». (http://no.wikipedia.org)
+Ved kommunevalget 2011 var Haugesund den kommunen i Rogaland med lavest valgdeltakelse (59,2%)
= I Rogaland bor det prosentvis flest idioter i Haugesund.>>
fra side 61
Stemmer så denne hypotesen? Hvorfor stemmer ikke folk i Haugesund? Et festlig men ganske "skremmende" stykke fra Ersland.
Så hva synes jeg om boken? Den er spenstig i form av de mange forskjellige bidragene som er med (uttrykkt både som tegneserier, dikt, noveller, essays, fotografier osv.). Den er ei bombe av ei bok fordi innholdet gjør så sterkt inntrykk på leseren. Dette er en bok jeg egentlig skulle ønske at Hele NORGE leste.
