Kongenes kamp

Denne boka er det mange som har venta på.
Nå er den her, endelig!
Kongenes kamp er del 1 av bok 2 i serien En sang om is og ild (på engelsk heter boka A Clash of Kings). Dette med del 1 av bok 2 forvirrer mange som kommer til bokhandelen. Bok 1 ble nemlig også delt i 2 deler. Dermed er det mange som kommer innom og spør etter bok 3. (Puh!)
Utenom dette er bøkene helt magiske! "High five" til de to gutta' i Vendetta som har fått bøkene ut på norsk, men kanskje korrekturen kunne vært lest bedre? Mulig det gikk litt fort i svingene til tider?
Uansett, jeg er ikke en utpreget fantasy tilhenger, men dette er fantasy også for de som ikke liker fantasy. Når jeg leser George R.R. Martins bøker er det nesten som å lese historiske romaner, spenning, krig og kjærlighet. Det er bøker som appellerer til begge kjønn.

Selve handlingen i Kongenes kamp syntes jeg var litt forvirrende med en gang. Jeg hadde forventet at boken skulle starte med Daenerys og dragene hennes, men boken åpner med en rød komet som farer over Westeros himmel. Så blir vi introdusert for et nytt bekjentskap i festningen til Stannis Baratheon.
I nord, forbereder Jon Snø seg til toktet på den andre siden av muren. Hva skjedde med Benjen Stark?
Robb Stark, den nye kongen i nord befinner seg i Elveriket. Her befinner han og Tywin Lannister seg i en stillingskrig. Tyrion Lannister som nå er kongens "høyre hånd" i Kongshavn setter fort sine spor da han forsøker å få ting til å gå i egen favør.Vi følger også Arayas Stark flukt nordover, mens Sansa Stark er "gissel" i Kongshavn.
Det skal noe til å skrive en kort "snutt" om denne boken. Men det jeg vel kan si er at folk bør LESE bøkene og ikke kun se serien. HBO har jo gjort bøkene litt mer TV-serie-vennlig og utelatt og forkortet ting hist og her. Jeg skulle nemlig skrive  litt om denne boka i "en smakebit på søndag" men kvelden endte rett og slett med en kjempediskusjon av bokens innhold. Noen hadde lest kun den engelske, en hadde sett  TV-serien mens en annen har holdt seg til de norske oversettelsen. 
Kongenes kamp er en glimrende fortsettelse. Nå venter jeg spent på Dragenes dronning.

Kunsten å være kvinne

Noen har omtalt dette som årets morsomste bok.
Jeg er dypt uenig. Mulig det er jeg som har nok en dårlig dag, men denne boken irriterer meg mer enn den gleder.
Caitlin Moran, britisk journalist og TV-personlighet.
For meg et nytt bekjentskap.
Synes nesten hele boka er en spekulativ trykksak. Jeg kjenner meg overhode ikke igjen i problemstillingene Moran tar opp i boka. For meg skildrer hun en hverdag som ikke ligner min, hva jeg interesserer meg for eller hva jeg eventuelt kan tenke meg at vil interessere meg.
Er det bare meg? Er jeg for gammel eller for ung for denne boka?
Kanskje jeg er for lite kvinne? Er det PMS?!?
Mulig jeg har elendig humor.
Vet bare jeg har kastet bort noen timer av livet mitt som jeg aldri vil få tilbake.


Så noe helt annet,
jeg vil bare takke Mari for hennes bloggpost i dag. Har nemlig æren av å være intervjuobjekt i hennes faste spalte hvor hun presenterer nye bloggere. For de som ikke vet det, heter bloggen hennes Flukten fra virkeligheten. Utrolig stor stas!

Bokryggpoesi og bonanza

Har ikke blitt med tidligere, men denne uken er mitt bidrag til bokryggpoesi slik:

Selvportrett
n o e   s v a r t
Bølle på døra
JUST KIDS

               _____________________________________________________

En dag i året er jeg lei av bøker. Det er dagen i dag.
Dette skyldes varetelling og generell butikk-bonanza.
Av den grunn har jeg ingen fremtidig favoritt,
ikke som jeg kommer på nå.


Satser på å komme sterkere tilbake i morgen.

Kane og Abel

Jeffrey Archer har skrevet en helt fantastisk bok! Jeg har vært stuptrøtt i hele dag, jeg klarte nemlig ikke legge denne boka fra meg i går. Måtte bare finne ut hvordan den sluttet. 

Historien handler om to menn og deres familier, i tre generasjoner.. Begge er født på samme dag i slutten av det nittende århundre. Men deres  bakgrunn er vidt forskjellig.
William Lowell Kane er millionærsønn fra en fin bankfamilie i Boston.
Abel Rosnowski er en fattig polsk immigrant.
Med ærgjerrighet og teft som varemerke for dem begge er det nesten skjebnestemt at deres veier skal krysses.Hatet de etter hvert føler for hverandre er noe av det som driver historien fremover.

"William reiste seg fra skrivebordet, og igjen strakte han hånden frem. 
Denne gangen ignorerte Abel den.  Han gikk til døren, men stanset litt før han gikk ut av kontoret. <<Jeg trodde at etter Davis Leroys død, Mr. Kane, ville De kanskje være såpass pinlig berørt at De ville rekke meg en hjelpende hånd. Jeg tok feil. Det eneste De er interessert i, er tallet med to streker under. Men når De legger Dem om kvelden, Mr.Kane, må De tenke på meg. Når de våkner om morgenen, tenk da igjen på meg, for jeg kommer aldri til å slutte å tenke på hvilke planer jeg har for Dem.>>"*

Det er et mektig historisk drama, Archer gir oss. Med ingredienser som;Titanic, børskrakk, mafia og verdenskrigene. Synes også det er spennende at det historiske i handlingen er hentet fra både Øst Europa, Storbritannia og Amerika. I så måte minner den meg litt om Kjempenes fall av Ken Follett.
Tittelen på boka er selvfølgelig ikke tatt ut fra løse luften og den legger jo også føringer på bokens handling og hva man som leser forventer.
Har bare gode ting å si om denne boken. En bok jeg vil anbefale på det varmeste, til både kvinner og menn.  Et definitivt terningkast seks.

Boken er utgitt på Vigmostad & Bjørke.
- utrolig at ingen har fått den oversatt før. Den er jo fra 1979!

Ps! Den sluttet ikke nødvendigvis slik jeg så for meg. 


*Sitat fra side 316

Snartur rundt i bokhyllen(e)

I likhet med noen andre bokbloggere vil jeg guide mine lesere på en mini-runde i bokhyllene mine. Noen av dem, hvert fall.Nede i stua er den ene veggen ganske godt  dekka av bøker. I utgangspunktet var hyllene organisert, men så baller det på seg. Etter en dag på jobb med hyllerydding blir det liksom ikke til at du drar hjem og rydder i bøkene der også. Og det dukker jo stadig opp nye godbiter.

Fra venstre er det krim/kokebøker, krim/reise/doku, 2.verdenskrig, andre romaner.
Av en eller annen grunn har jeg et lite "oppheng" i 2.verdenskrig, følgelig er det satt av en egen avdeling til disse (ja det er Billy...). Innenfor dette emnet er jeg særlig opptatt av jødenes skjebne og nazi-toppene. Kanskje mindre glad i bøkene til Beevor. Uansett ser det ut som dette emnet aldri blir uttømt. Også spennende å se på utviklingen i hvordan man har tilnærmet seg emnet fra de ganske unyanserte bøkene som kom rett etter krigens slutt og hvordan man vinkler det i dag.

Til høyre finner du romanene, siden dette er i stua er det stort sett bare favorittbøkene som finner veien hit. Bla. Forsyte Sagaen av Galsworthy og Kjempenes Fall av Follett. Bøker som ikke finnes verdig en plass i stua, er forvist til et lite rom som egentlig var tiltenkt en sentralstøvsuger. Da vi ikke har en slik støvsuger har vi klemt inn to Billy hyller og en pult her i stedet.
I stua har vi også en relativt stor bokhylle som stort sett består av pocket-favoritter. Siden jeg "frykter" at mamma leser denne posten har jeg latt være å fotografere dette.  Her er det ganske stappa!

Trappeoppgangen til 2.etasje blir også brukt til llitt bokhyller. Her er det ikke jeg som bestemmer, selv om jeg har lest sttorparten av disse også. Her er det stort sett bøker med krigersk innhold, enten det er romere, vikinger, samuraier eller noen fantasyfigurer.

Siden dette er en kjapp rundtur hopper jeg også over TV-stua, "kontoret" og nesten hele soverommet. Vinduskarmen ser nemlig slik ut.
Her er det gamle og nye leseprosjekter, bøker jeg aldri ble ferdig med og bøker jeg aldri blir lei. En typisk favoritt er Agatha Christie (stort sett alle bøkene) en annen er Beatles av Saabye Christensen.
På soverommet finnes det også flere serier;
Sagaen om Isfolket, Solsiden og lignende samt en hylle med leseeks. som jeg ikke har lest ennå.

Andre bloggere som også viser oss bokhyller er:

Av en annen verden
Beathes bokhylle
ebokhylla mi

Señor Stig

Denne boka har vært innom butikken uten at jeg var klar over det. Vi har fått den til lager og noen har kjøpt den, uten å si fra til meg.
Ikke at jeg vanligvis får med meg alt som går inn og ut av butikken, men akkurat denne boka føler jeg det er flaks at jeg "fant". Jeg føler jeg har gått glipp av noe.
Uansett, nå er den kjøpt og lest.
Jan P. Solberg har gitt ut en debutroman du vil huske. 

Boken handler om Stig, señor Stig Ravnaas.
For snart tretten år  siden dro han til sørkysten av Spania og åpnet Pensión La Perla. Pensjonat Perlen. Et ganske urenslig pensjonat med tre utleierom. Uregistrert er det også. Gjestene som hospiterer her er vanligvis av den sorten man finner på hospits. Dette vet også Stig, og han har fått seg et slags instinkt over hvilke gjester som vil stikke av fra regninga eller ei. På denne måten er han på "alerten" og klarer vanligvis å hindre uærlige gjester fra å snike seg ut uten å gjøre opp. For betale skal de, enten det er med penger eller annen valuta.
              Så begynner det å dukke opp gjester fra hjembygda hans. Ganske snodig synes Stig, men forklaringen er enkel. En avisartikkel i Glåmdølen, lokalavisa i hjembygda;

" Tarifa står det i overskriften. Hva i alle ...? Han stiller seg under taklampa for å se bedre. Det er bilde av enn fyr. Kulemage og solbriller, ustelt hår og hullete t-skjorte. Komisk, men Stig ler ikke. Det er ham selv som er avbildet, pensjonatet i bakgrunnen. Det hjemmesnekrede skiltet dingler etter et oppheng. Han leser teksten og kjenner at kjevene strammer seg. Norsk pensjonat med rufsete sjarm, intimt og idyllisk, en upolert perle utenfor allfarvei. Stig Ravnaas, avhopper fra olje-Norge, har skapt et uforglemmelig sted. Hva i helvete? Er det ment som en spøk? Alle med synet inntakt kan se at bygningen er en rønne. Vindusskoddene henger på halv tolv, malingen flasser. Utelampa er knust. Hvem kan ha gjort dette mot ham? Blikket hans virrer rundt på avissiden. Han merker seg at utklippet er noen uker gammelt. Nederst er det en kort linje med fet skrift. Tekst og foto:Hasse Eriksson"*

Den første gjesten han får hjemmefra er en "klengete" gutt på 15 år, Jonas Loe.Han har rømt.
Så dukker det opp to damer på 55 år som har vært på spanskkurs, Ruth og Marit Molly. Den ene husmor og bestemor, den andre landpostbud;

"Plutselig ble rommet fylt av et gaul. Ruth slengte av seg sengeklærne og spratt ut på gulvet. Splitter naken. Hun gjorde høye kneløft og ropte taktfast hei-hei-hei-hei, puppene disset og hun boblet av latter. Da beina stoppet, slo hun ut med armene som en stor fugl og begynte å synge en Elvis-låt: It's now or never, come hold me tight." **

Jonas finner etter hvert en mann på stranda. En tilsynelatende livvløs neger. Han får tilkalt hjelp og sammen med de to damene og til slutt Stig, hjelper de denne afrikaneren. Afrikaneren Obama.

Til tross for alle vittighetene handler boken også om noe mer. Hver på sin måte oppdager Solbergs karakterer nye sider ved seg selv. Jeg synes boken er helt fantastisk!  Boken er akkurat så festlig, tragikomisk og skitten som jeg liker bøkene.

Hvorfor har de alle "rømt" fra hjembygda?
Les og finn svaret 

Boken er gitt ut på Ascehoug

*   Sitat fra side 33
** Sitat fra side 39

Vinneren av bokpakken er....

Da vil jeg få gratulere den 6.personen som la igjen en kommentar om at de ønsket seg triologien til Suzanne Collins. Så Kristine, bøkene sendes deg i morgen. Håper du har hatt en fin bokdag!
(For å finne vinneren benyttet jeg meg av random.org)

Tusen takk til alle som svarte. Og tusen takk til Mari som til og med svarte på spøsmål for meg.

Ellers startet dagen med et rush av ivrige 6. og 7. klassinger som kom på besøk på butikken. I dag var nemlig kick-off for årets leselystaksjon. Utrolig morsomt med så mange og ivrige barn. De mest populære bøkene i år er: En pingles dagbok - den brutale sannhet av Jeff Kinney, Trash av Andy Mulligan og Mitt bankande hjarte av Alf Kjetil Walgermo.

Også bøkene Spøkelsene på Frostøy av Hilde Hagerup og Hjernen av Eirik Newth og Espen Dietrichs er med. Har du lyst å lese mer om Leselystaksjonen 2012 kan du klikke deg inn på leselystaksjon.no.

Verdens bokdag - gaver i anledning dagen

I dag er det verdens bokdag. Sola skinner og alt tyder på at det vil bli en fin-fin dag. I dag på jobb får jeg besøk av flere leseglade barn. Det er tid for årets leselystaksjon og hundrevis av bøker skal deles ut.

          Jeg tenkte også å dele ut tre bøker, nemlig triologien til Suzanne Collins (Dødslekene, Opp i flammer, Fugl fønix). Sponset helt av meg selv bare fordi jeg vil at flere skal lese den. Så, dersom du har lyst på triologien (i pocket og på norsk) legger du igjen en kommentar om hvorfor du ønsker deg bøkene. Send meg også en e-post på bokkarete@gmail.com hvor du legger igjen adressen din. Vil i kveld trekke ut en heldig vinner, ca kl.22.00.

Ønsker alle en flott mandag og bokdag!

En liten forglemmelse, burde selvfølgelig ha lagt ut linker til de andre flotte bloggerne som feirer dagen med å dele ut bøker;

Flukten fra virkeligheten 

Bokelskerinnen

Vestlandets leirgjøk

Beathes bokhylle

En smakebit på søndag

Tenkte jeg skulle slenge meg med på denne utfordringen. Et ganske så genialt konsept. Del noen ord ( ikke for avslørende) fra boken du leser nå. Deretter linker du innlegget tilbake til damen som kom på denne geniale ideen, Mari som står bak bloggen Flukten fra virkeligheten. På denne måten får man med seg mange smakebiter.

Boken jeg vil dele noen linjer fra er Kane og Abel av Jeffery Archer.

"Etter hvert som dagene kom og gikk, begynte til og med Jasio Koskiewicz å tro at barnet kunne overleve, og hvis han hadde vært typen som liker å inngå veddemål, ville han ha tapt en potet. Eldstesønnen, jegeren Franck, laget en liten barneseng av noen vedskier han hadde tatt med hjem fra baronens skog.  Florentyna klippet små biter av de gamle kjolene sine og sydde dem sammen til mangefargede spedbarnsklær. De ville ha kalt ham Harlekin, om de hadde visst hva ordet betydde. Faktisk skapte navnevalget mer ueniget i husstanden enn noe annet hadde gjort på flere måneder. Bare faren hadde ingen mening om saken. Til sist ble de enige om Wladek."

Utdraget er hentet fra side 22. Boken er gitt ut på Vigmostad & Bjørke.

Fra smussomslaget heter det også: "Kane og Abel er en gripende historie om to ambisiøse menn som forenes i sitt hat mot hverandre. Romanen er også en fascinerende og mangfoldig familiesaga som spenner over seksti år og tre generasjoner - gjennom krig, ekteskap, lykke, sorg, triumfer og katastrofer."

Liker den veldig godt til nå, og tror fortsettelsen bare blir enda bedre.

Fremtidige favoritter #2

Et boktips jeg fikk i dag var boken Den mektige engel av Jerzy Pilch . Dette er akkurat en sånn bok jeg liker.  Boken handler om en redaktør og forfatter som heter Jerzy. Mest av alt er han kanskje alkoholiker. Han havner på "alkisavdelingen" på sykehuset til stadighet. Her samler han inn historier fra de andre innlagte. Hver gang han er tørrlagt har han lyst til å slutte å drikke, han må bare forbi Den mektige engel (skjenkested) og en spritbutikk på hjemveien.

Tror denne boken er skikkelig bra. Den virker litt tragikomisk  (jeg ender stadig opp med bøker som handler om menn med alkoholproblem), samtidig som jeg tror det er en bok man kan lære noe av. En klok bok.
Boken er gitt ut på Oktober forlag og jeg gleder meg til å lese. Må bare få lønn først.

En annen bok jeg gleder meg til å lese er Jenta på klippen av Lucinda Riley.
Jeg likte til dels boken hun kom med i fjor (Orkideens hemmelighet) selv om den siste tredjedelen av boka var litt "over the top". Er derfor meget spent på årets bok.

Boken handler om Grania Ryan som forlater samboer og New York. Grania har nettopp mistet et ufødt barn og søker nå trøst hos familien i Irland. Mens hun er ute og går tur en dag, ser hun en jente på en klippe. Denne jenta som heter Aurora Lisle skal komme til å forandre livet hennes.

Boken har handling fra de siste hundre årene, både i europa og USA. En bok om sorg og savn kanskje?
Og selvfølgelig kjærlighet.
Ser frem til å lese denne romanen, den gir meg umiddelbart en litt sommerlig følelse.
Boken blir gitt ut på Cappelen Damm.


OI, oi!!! Kom på at jeg tidligere i uka sa jeg skulle skrive om boken Señor Stig av Jan P. Solberg.
Får heller komme tilbake med en litt utfyllende bokomtale, nå når jeg har ervervet meg et eksemplar.

Støvler fulle av varm vodka

I dag multitasker jeg. Ser "Fire stjerners" på TVN og leser om "sprø" russere i novellesamlingen Støvler fulle av varm vodka.Forfatteren heter Zakhar Prilepin, og boken inngår i Petrusjka - serien til Cappelen Damm. Særlig den novellen som heter Guttefortelling har jeg likt godt. Den handler om to ubemidlede (den ene småkjeltring) unge gutter som har lyst til å tjene seg litt penger. De får den lyse ideen at de skal kjøpe gamle bilvrak, pusse dem opp og selge dem med god fortjeneste. Bilen de får tak i som første salgsobjekt er en gammel  Lada 2101. Vraket kjøper der langt utpå den russiske landsbygda, kontant oppgjør.
Det høres kanskje ikke så festlig ut, men forfatteren har glimrende personskildringer som gjør det til en morsom leseopplevelse.Synes det er kjempespennende å oppdage nye samtidsforfattere fra Russland.

Kanskje er det bare jeg som har overivrig fantasi men jeg ser karakterene så godt for meg, som i en annen av de novellene jeg likte godt (Sersjanten);
"Sersjanten, som alle bare kalte ham, hadde iblant lyst til å se Pluggen slåss med Treigen; det ville være interessant å se hvordan det ville ende, men de unngikk hverandre. Til og med når de satt og spiste hver sin boks med stuet kjøtt satte de seg litt unna hverandre for at de ikke skulle komme til å dulte borti hverandre med albuene."

OK, i følge han jeg er gift med har jeg ganske rar humor så han mente det var et fåtall som ville synes at boka var morsom. Men de fleste ville nok synes den var bra.

Flink pike? I det minste litt flau

Boken Flink Pike - en seksuell biografi er boken kundene i butikken er kjempenysgjerrige på. Kanskje fordi forfatteren av boka, Ingrid Marie Treborg (29) er fra distriktet (Kverneland, for lokalkjente)? Eller er det smussomlaget og tittelen som pirrer? Ikke greit å si, men noe er det. Med en slags jærsk blyghet er det så vidt kundene tør å kjøpe den. Gjerne da etter å ha kikket seg to ganger over skulderen (i tilfelle kanskje naboen skulle dukke opp?). Men boken forsvinner hvert fall ut butikkdørene.
Jeg fikk aldri med meg bloggen flinkepiker.org, bloggen som er utgangspunktet for boka.Bloggen hvor tre fiktive, unge og meget frisinnede unge jenter brettet ut sexlivet sitt. Bloggen som på et tidspunkt var Norges mest leste.
At jentene i bloggen var oppdiktede personer kom som et sjokk på leserne. Til og med dette har "gått meg hus forbi". Men boken har jeg fått med meg. Og ja, jeg var til tider litt flau da jeg leste den men sånn er nå en gang jeg. Likevel synes jeg Treborg har skildret det å være ung voksen på en særs underholdene og riktig måte. Om jeg ikke akkurat har hatt det på samme måte som forfatteren så er det muligens noe man kan kjenne seg igjen i.

Boken handler om forfatteren. Og boken åpner med at Ingrid (etter en fuktig kveld på byen) sier til sin kjære at:  "jeg elsker porno!" (for deretter å sette seg på rullekebaben hun har i baklomma).
Siden går det slag i slag, i samme ærlige og direkte stil. Her er nakenfotografering, forsøk som modell og et lite møte med politiet. Hun blander gamle bloggposter med skildringer fra oppveksten, ikke uten selvironi. På en vilter og  ustyrtelig morsom måte blir jeg tatt med tilbake til den (i mitt tilfelle) forvirrende ungdomstida.
Usikkerhet, flauhet, kjærlighet og  .....sex

Forfatteren sier også i boken at hun så bloggen som en mulighet til å gjennoppleve ungdomstida som en annen person. En litt kulere, mer perfekt og selvsikker person. Nå som hun er eldre og mer erfaren. Hvem kunne vel ikke det?
I boken reflekterer hun også over dagens ungdom. Selv om internett florerer av pornografi og det er mer åpenhet rundt sex som tema, er det lite fokus på det å kjenne seg usikker.

Boken er litt i stil med Få meg på for faen (Olaug Nilssen), Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr.Darcy (Ingrid Schbisted Jacobsen) og Bridget Jones dagbok (Helen Fielding).
Syntes den var morsom og underholdende, selv om jeg til tider ble  litt flau.

Vårlige fornemmelser

Det er mandag og midten av april. Våren har desverre tulla litt med oss i år. Da jeg våkna i morges var det med snøfnugg i lufta. Til og med de "jærske vårduftene" synes jeg glimrer med sitt fravær.Men ingenting hjelper så bra på vårfølelsen som når man blir invitert på bokmøte med presentasjon av Aschehougs vårliste. Veldig informativt og utrolig mye spennende lesestoff å se frem til. Dette er en av fordelene med å jobbe i bokhandel synes jeg.

Disse vårmøtene har kanskje ikke vært like "store" som de møtene forlagene pleier å ha på høsten, men kveldens "happening" var veldig bra. Toppen på kransekaka for min egen del var at Merethe Lindstrøm var der og leste fra Dager i stillhetens historie. Hun er så utrolig dyktig! Selv om jeg liker Dager i stillhetens historie, så synes jeg faktisk Gjestene (fra 2007) er hakket bedre. Uansett, hennes opplesning "made my day".

(Jeg er desverre ikke verdens beste fotograf så bildene ble kanskje litt så som så.)

En annen forfatter som gjorde inntrykk, var debutanten Jan P. Solberg. Han har skrevet en bok som heter Señor Stig, om Stig som har "rømt" fra Norge og har startet pensjonat i syden. Stig er en litt vrang og folkesky person så ideen med å drive pensjonat er kanskje ikke den beste. Boken virker utrolig vittig, og med et herlig persongalleri. Mer om denne boken kommer på fredag i Fremtidige favoritter.

Ser også frem til juni og ny bok om Cato Isaksen. De to siste bøkene om denne etterforskeren har jeg likt veldig godt. Håper Lindell holder stilen i det som blir den niende i denne "serien".

Dette var ett lite og veldig kort oppsummert innlegg fra kveldens bokmøte. Nå er det tid for "loppekassen".

Ord blir fattige

Har brukt stort sett hele helgen på jobb og søvn. Av den grunn har jeg nesten ikke lest noe. Men det jeg har lest har til gjengjeld gjort uslettelig inntrykk; alt annet ville være unaturlig.
            Noe av det jeg husker best i forbindelse med 22/07/11 og tiden etterpå, er da Adrian Pracon ble intervjuet på sykehuset. Han ble skutt, men overlevde. Nå knappe 9mnd. senere deler han sin opplevelse i bokform. Hjertet i Steinen er sterkt lesestoff. For oss som ikke har noen nære som ble berørt i Oslo eller på Utøya (ei heller befinner oss geografisk i nærheten) har  forholdet til terrorhandlingene kanskje vært litt perifert. Man kan vise medfølelse, delta i minnesermonier osv. Men for egen del har jeg ikke helt kunnet skikkelig forestille meg hvordan disse fæle timene på Utøya må ha fortonet seg. Etter å ha lest Pracons bok kan jeg det.
Han forteller blandt annet at han på et tidspunkt legger på svøm ut fra Utøya, men han er fortsatt ikke helt sikker på om han virkelig opplever det som skjer. Han får ikke av seg skoene som gjør det ekstra tungt å svømme. Han vurderer, veier for og imot. Dersom dette bare er en "syk" øvelse er det jo ikke vært å risikere livet. Adrian snur og svømmer tilbake. Når jeg leste dette tenkte jeg IKKE SNU, IKKE SNU!!! Men han svømmer tilbake til øya og blir til slutt skutt. Han overlever ved å spille død.
               Det er også utrolig tungt å lese om de tingene  han er vitne til. Unge mennesker som trygler for livet og deres bønner som ikke blir hørt.. Jeg har jo selvfølgelig skjønt hva som skjedde tidligere. Men det blir noe annet når du får en øyenvitneskildring fra en overlevende. Utrolig tøfft å dele disse opplevelsene med oss. Emosjonelt vanskelig å lese, særlig fordi man tenker på alle de som ikke overlevde. Som overskriften sier; Ord blir fattige.

Boken er skrevet i samareid med Erik Møller Solheim og den er utgitt på Cappelen Damm.

Fremtidige favoritter

Slenger meg på Fremtidige favoritter

Av de bøkene jeg ser frem til denne uken er boken Z av Max Brooks øverst på listen. Har fått litt "dilla" på sci-fi bøker. Dette er bøker jeg vanligvis har vegret meg for å lese, men nå skjønner jeg ikke helt hvorfor. Synes flere burde få øynene opp for bøker i denne kategorien. Underholdningsverdien er stor! Har vært så heldig å få lese litt i manus allerede og er meget fascinert.
        Er litt sånn fremtidsrettet "worst case scenario" bok. Bare krydret med litt zombie-ingredienser. Har ennå ikke fått lest så mye så jeg kommer tilbake med mer etter hvert.

Ser også frem til å lese Frihetens vinder av Lois Leveen.  Fikk den til butikken i dag, og jeg tror dette blir en av vårens storselgere. På meg virker det som om denne boken er en slags blanding av Tatt av vinden (Margaret Mitchell), Barnepiken (Stockett) og Nord og Sør (tv-serien).  Dette er nok også en skikkelig underholdningsbok. Synes det er litt gøy at disse "sørstatsbøkene" gjør det så bra for tiden. Cee Cee Honeycutt..., Barnepiken, Tilbake til Tall Oaks, Bienes hemmelige liv og forhåpentligvis denne. De har alle det som vel må kalles "souther'n charm"?

Har du en fremtidig favoritt? Gå inn på bokelskerinne.blogspot.com og delta.

Back to reality

Etter noen herlige påskedager er det tilbake til normalen. Problemet er bare at hver gang jeg har fri så "snur" jeg døgnet. Ikke hjelper det på at jeg ofte har fri på onsdagene heller. Hadde selvfølgelig det i dag, sov lenge i tillegg og er ikke i nærheten av å være trøtt nå. Så da er man våken da... når alle andre sover.

Får benytte anledningen til å skrive en liten bloggpost.

Når jeg kikker innom andres boklogger blir jeg kjempeimponert. Det er jo så utrolig mange flinke bokbloggere der ute. Vet ikke om jeg har så mye å bidra med, annet enn at jeg leser mye forskjellig som ikke nødvendigvis finner veien til bestselgerlistene. Ikke er jeg så voldsom på analyser osv. heller,  men skriver nok mer det jeg sier til bokhandler-kunder som spør om råd.

                    Har vært så heldig å få leseeksemplar av den nyeste boken til Tom Egeland, Nostradamus' testamente. Denne hadde jeg tenkt å spare til lørdag, men jeg får se om jeg greier å holde meg. Har ventet sååååå lenge nå. Har likt de andre bøkene hans kjempegodt. Særlig kanskje Fedrenes løgner og Paktens voktere. Dette blir kjempespennende! Kanskje jeg like gjerne skal starte med det samme?
Er uansett ferdig med boken Livskunst av Diana Athill  (bloggpost kommer snart).

Skal nå gjøre et helhjertet forsøk på å få meg litt søvn. Men for å si som Albert Åberg: "Skal bare......lese litt først"

"A succulently pulpy story about a supreme slackass"

Overskriften er et sitat av  Allan Guthrie (forfatter av boken Hardman) hentet fra bokens bakside.

I går kom jeg plutselig på en bok jeg leste på ferie i fjor, Go-go girls of the apocalypse (en bok jeg ikke hadde pakket med selv, men fikk låne av en i reisefølget). Boken var skrevet av Victor Gischler. Gleden var derfor stor da jeg i går oppdaget at Deputy (også forfattet av Gischler) hadde sneket seg inn i en av bokhyllene i huset.

Litt om handlingen:
Coyote Crossing, en liten støvete by i Oklahoma er åsted for for bokens handling. I løpet av et intenst døgn skjer det minst et drap på dette stedet hvor det vanligvis ikke skjer noe i det hele tatt.
         Toby Sawyer er vår noe enkle helt i dette dramaet. Han er en av stedets deltidsansatte deputies (all oversettelse av ordet deputy synes jeg høres dumt ut i denne sammenheng). Det første som skjer er at han blir tilkalt da en av byens småkriminelle blir funnet gjennomboret av ni kulehull. Iført utvaskede joggebukser, joggesko og en gammel Weezer t-skjorte kommer han kjørende i sin gamle rustholk. Sheriff Kreuger er alt på plass og han ber Toby om å holde liket under oppsyn mens han selv vil varsle de pårørende personlig. Avdødes familie bor et par mil unna, så Toby blir overlatt til seg selv for en liten stund. Man skulle jo tro at det var en lett oppgave å passe på en død mann, men i tillegg til  å ha en trailor ("cammpingvogn"), kone og baby, har Toby også en elskerinne. Den snart 18-årige emo-jenta Molly. Han benytter derfor anledningen til å få seg en liten hyrdestund. På den relativt korte tida(i følge ham selv 10 min.) han er borte kan det da umulig skje noe med et lik?
         Men selvfølgelig gjør det det. Når Toby kommer tilbake er liket forsvunnet!

Dette synes jeg er en festlig og underholdende bok. Du kan fint se for deg denne boken som film (Go-go dolls of the apocalypse blir filmatisert i løpet av året). Lik som forsvinner, rednecks, naive politifolk og gale mexicanere....her er plenty av ingredienser som gjør handlingen både morsom og spennende. Boken minner meg kanskje litt om Innbyggertall:1280 (av Jim Thompson).

Ikke den dypeste og mest tungleste boken, men i går passet den akkurat.

Édouard Levé - Selvportrett

I forrige bloggpost skrev jeg at jeg savnet noe å lese i.( Som tidligere nevnt leser jeg flere bøker samtidig. Nå er jeg midt i boken Opp i flammer som er en underholdende fortsettelse på ungdomsboken Dødslekene. Vil skrive om disse bøkene når jeg har fullført hele triologien.)
I min jakt på lesestoff fant jeg en liten skatt i bokhyllen til min bedre halvdel. (Ganske uventet, vi deler ikke samme boksmak.) Mulig dette er "old news " for noen, men da får jeg vel heller være treig i oppfattelsen.
Selvportrett av Édouard Levé er en bok man definitivt husker.
Den ser så beskjeden ut og består ikke av mange sidene men det er definitivt ikke størrelsen det kommer an på.

 For å sitere baksiden av boken (Zadie Smith, Harper's Magazine):    <<Denne blandingen av omtanke og selvrespekt, ærlig grubling og streit posering - hvis jeg var femten år gammel, ville Selvportrett vært bibelen min. Som voksen synes jeg ennå Levé er vanskelig å motstå, kanskje fordi hans ungdommelige estetikk minner oss om den type skriving som fikk oss til å begynne å lese i utgangspunktet.>>    Kanskje er jeg ikke eldre enn 15år i hodet mitt, men denne boken treffer meg.
Boken er sår og ærlig.  Til tross for at boken ikke inneholder ett eneste avsnitt er det en fin flyt i hele boka.
Handlingen i boken (nå er jeg så redd det skal høres kjedelig ut, men det er det definitivt ikke) er mer eller mindre forfatterens betraktninger om livet. Fortid, nåtid, framtid.
Kanskje jeg er fascinert av tanken på at jeg er i forfatterens hode som gjør at jeg liker den så godt? Mulig det er fordi jeg liker litt tungsindige bøker?
De knappe 100 sidene som utgjør boken var det fort gjort å lese, men jeg tviler på jeg noen gang vil glemme dem. Tragisk nok tok Édouard Levé livet sitt bare 42 år gammel i 2007.

Rune H. Skoe har oversatt denne boken fra fransk. Boken er gitt ut på Flamme Forlag.

Så banker vi på. Hva kommer nå?

Jeg finner ikke helt ut hva jeg skal lese. Synes alltid det er greit å ha flere leseprosjekter samtidig. Ofte i litt forskjellige sjangre. Men begrensning er kanskje ikke et ord jeg har lært den fulle betydningen av?
        Fikk begynt på Dødslekene av Suzanne Collins i går, endelig. Kjempeunderholdning! Men jeg skjønnner jo at det vil gå relativt fort å lese denne triologien. Trenger derfor å vite hvor veien skal gå videre.
           Strever litt med boken Beleiringen av Helen Dunmore. Vanligvis en bok jeg ville slukt og elsket (har hatt en forkjærlighet for bøker med 2.verdenskrig handling). Men denne boken klarer ikke å fenge meg helt. Noen som har lest  denne og synes den er fantastisk? Som evt. kan gi meg en god grunn til å fortsette?
           Leste nylig ferdig I kveld, min elskede av Jim Thompson. En bok jeg av en eller annen grunn ikke har lest før nå. Det er kanskje en bok mer i den stilen jeg er på leting etter? Rett og slett pulp. Så dersom noen har et tips om bøker litt i den stilen (evt. lignende Bukowski, Houellebeque, Thompson) blir jeg kjempeglad!
           Resten av dagen skal jeg bruke i nerdens tegn (så nettopp Big Bang Theory på TV). Må en tur ut å handle ingredienser til digg dessert først. Men så blir det  brettspill og bøker resten av dagen/kvelden.          


 Ønsker alle en fortsatt god påske!
          

Ildvitnet

Mye omtalte Lars Kepler (aka Alexander og Alexandra Coleho Ahndoril) har gitt ut en tredje bok om Joona Linna. Egentlig var det slik at jeg ikke hadde noe særlig lyst til å lese denne boken. Til tross for at den til stadighet har dukket opp på toppen i bokstabelen min har jeg drøyet det i det lengste. Jeg er litt usikker på hvorfor det har vært sånn? Kanskje fordi jeg ble særs skuffet over Paganinikontrakten? Eller fordi jeg er litt lei svensk krim? Antageligvis en kombinasjon. Men for en kraftidiot jeg har vært. Det er jo en helt vannvittig bra bok!

           Dette er en fortelling med høyt tempo, ekstremt korte kapitler og man klarer rett og slett ikke legge den fra seg. Selv ikke når man spiser spaghetti bolognaise eller forsøker å spille wordfeud.
            
         "Det eneste som høres er hans egen pust. Forsiktig pirker han opp dørbladet og sveiper rundt med lommelykta. Synet som møter ham er så voldsomt at han begynner å vakle og må støtte seg til dørkarmen". (fra kap.8 i boka)


Joona Linna er i denne boka under intern etterforskining. Men da det blir begått bestialske drap på en institusjon for unge jenter med problemer (Birgittagården), blir han bedt om å hjelpe lokalpolitiet men kun som observatør. En av de drepte er en jente som lå på isolat hvor kun de ansatte hadde mulighet for å låse seg inn. Senere finner man også en av de ansatte drept i bryggerhuset. Sporene leder Linna til en jente som har forsvunnet fra Birgittagården. Hun har alltid vært oppfattet som den stille og snille jenta. Men stille vann har dypest grunn?
         Etter hvert mottar politiets tipstelefon også oppringninger fra en Flora Hansen. Hun er et medium som hevder hun har vært vitne til mordet.


Her har med andre ord Linna litt av hvert å hanskes med. Drap, spiritistiske medium, internetterforskning og kidnapping. Som om ikke dette er nok dukker det opp en eldre dame som konfronterer han med opplysninger om han selv, detaljer han trodde ingen andre kjente.

Dette er akkurat en slik bok jeg liker. Pulsen går i hundreogti og handlingen driver deg fremover.
I det jeg leste bokens siste avsnitt var jeg rett og slett forbannet,  forbannet fordi jeg må vente en "evighet" på neste bok. 


Boken er gitt ut på Cappelen Damm.

Påskeklar

Etter en kjapp men god frokost (samt en mengde kaffe) er det klart for noen timer på jobb. I strålende solskinn er alle kunder glade og det er kjempegøy å selge påske-litteratur.

        Årets desiderte bestselger hos oss på jæren har vært novellesamlingen til Cappelen Damm. Årets påskekrim er en samling med 13 utvalgte noveller fra forfattere som; Lahlum, Lapidus, Fossum og Egeland. Har de siste årene kjøpt med en slik samling, så også i år. Har ikke fått lest den ennå, men skal rett hjem og ut i sola for i det minste å lese et par noveller. Ser spesielt frem til å lese den om K2 og Patricia, av Lahlum.

Har ellers planlagt å bruke noe av påsken til å lese Dødslekene, Opp i flammer og Fugl Fønix. Bedre seint enn aldri. Men den haugen av bøker jeg har planlagt å lese, vokser seg stadig større så jeg får se hva det blir til. Det er så utrolig mange bøker som frister og så utrolig liten tid. Blir også spennende å høre påskekrimmen som starter på radio på torsdag.