Kriminelt god påske?

Hva skal man lese i påsken?
Jeg har lest noen av årets utgivelser som jeg svært gjerne anbefaler som påskekrim;

Den stumme jenta av Hjorth og Rosenfeldt
(Sebastian Bergman #4)Bok nummer 4 om den arrogante kødden og rettspsykiateren Sebastian Bergman, føyer seg fint inn i rekken av underholdende og spennende bøker fra duoen Hjorth og Rosenfeldt. I denne boken har en hel familie blitt drept på grusomt vis og en ung jente som var vitne til det hele har forsvunnet. Rikskrim blir kontaktet og reiser ut på den svenske bygda for å bistå lokalpolitiet. Det er kanskje ikke det mest oppfinnsomme plottet i verden...men hva gjør vel det? For meg er det gruppedynamikken, etterforskerne imellom som virkelig gjør disse bøkene interessante. For hva skjedde egentlig med Ursula (Cliffhanger fra bok nr.3/Fjellgraven)? Har Vanja funnet ut hvem den biologiske faren er? Og Sebastian...hvordan går det egentlig med han og alle damehistoriene hans? Har du likt de andre bøkene i denne serien så vil garantert ikke denne skuffe deg. Jeg synes bare bøkene blir bedre og bedre. (Kilde:Svensk utgave jeg har kjøpt selv, norsk utgave jeg har fått fra forlaget)

Alex av Pierre Lemaitre
Skal du ha en kriminalroman som kanskje er like velskrevet som den er spennende? Da synes jeg du bør velge Alex. Etterforsker Camilla Veerhoven er på jakt etter en kidnappet kvinne, Alex. Men hvem er egentlig Alex? Meg og fransk krim trodde jeg var historie, men denne boken var uhyggelig god. Med et tema som omsorgssvikt og misbruk av barn...mer ekkel påskestemning skal du lete lenge etter. Boken var også morsom og dette er den første av fem bøker om Camilla Veerhoven.
(Kilde: Leseeksemplar)

Lukk øynene av Josh Malerman
Jeg (med mitt svake sinn) ble helt paranoid av denne boka. Sykt skummel!
I boken befinner vi oss i en nær fremtid. Noe uhyggelig fins "der ute". Problemet er at alle som ser det dør en grusom død. Malorie og hennes to barn har overlevd dette grusomme i fem år. Med bind for øynene forsøker de å klare seg som best de kan. I boken forsøker de å rømme til et tryggere gjemmested, men med på flukten er det noe skremmende...
(Kilde:Bok jeg har kjøpt selv)

Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen
(Avdeling Q #6)
Jeg klarer jo aldri å vente på de norske oversettelsene, så denne boken leste jeg først på dansk i 2014. Da tenkte jeg at "herregud så lei jeg er av Jussi..." Så fikk jeg kjøpt den norske lydboken. BAM! Med den glimrende fortellerevnen til Helge Winther Larsen var jeg straks mer fornøyd med Adler-Olsen. Nå har jeg også lest den norske utgaven (ja jeg vet...3 ganger) og er fortsatt like fornøyd.
Det er noe sjarmerende over Avdeling Q, med kamel-anekdoter, søt drikke og artig persongalleri. Jeg liker dem!
I denne boken foregår mesteparten av handlingen på Bornholm, hvor en politimann velger å skyte hodet av seg den dagen han skal gå av med pensjon. Rose mener at selvmordet er Carls feil fordi denne politimannen forsøkte å engasjere Carl kvelden før han begikk selvmord. Avdeling Q rykker ut og ser på en sak fra 1997 hvor en ung kvinne ble påkjørt og drept av en ukjent gjerningsmann. Og morderen? Kanskje ikke den personen man først vil tro det er...
(Kilde:Bok jeg har kjøpt selv samt leseeksemplar)

Svømmeren av Joakim Zander
I denne boken er det ikke et mordmysterium som er hovedhandlingen. I denne spionthrilleren er det storpolitikk, CIA og skumle hemmeligheter det fokuseres på.
Det er sjelden jeg liker denne typen bøker, men Zander fikk meg hektet fra første stund.
Shammosh og Klara har vært kjærester, men bor nå i hvert sitt land. Han er forsker i Uppsala og hun diplomat i Brussel. Begge har en forhistorie som gjør at de blir viklet inn i en topp hemmelig sak på øverste nivå. Vi snakker her om Abu Ghraib, CIA og Afghanistan.
Klara og Shammosh vet for mye og noen vil ha dem ryddet av veien. Hvem kan de stole på vil hjelpe dem?
Boken har unektelig et preg av "Homeland"/"Spy game"/"Jason Bourne" over seg.
Den starter litt sakte men jo lengre inn i handlingen man kommer jo mer dramatisk og spennende blir den. Boken byr på flere overasskelser og spenningen holdt seg til siste punktum.
(Kilde: Bok jeg har kjøpt selv)

Jeg har ventet på deg

Noen bøker er det skummelt å skrive om.
Dette er en av dem.

Boken til Mirjam Kristensen er så uendelig vakkert fortalt. Det er en bok som gikk rett til hjertet mitt. En bok med flere lag, skjebner og fortellinger. En bok jeg definitivt ikke vil glemme!


Forlaget sier om boken:
<<Det er 1942. På en liten øy på sørlandskysten virker krigen langt unna. Søstrene Paula, Matilde, Edit og Milly Olsen har mistet faren, og må arbeide hver dag, om kveldene leser de engelske romaner og drømmer seg bort. I nabohuset driver familien Didrikson sommerpensjonat, og en dag ankommer et ektepar med fostersønnen David. Han er jødisk flyktning.
En lys sommernatt møtes David og Paula. Siden møtes de hver natt i den gamle, engelske hagen på øya. Helt til den dagen lille Milly drukner på den store sommerutflukten. Kort tid etter starter forfølgelsen av de norske jødene, og David forsvinner ut av Paulas liv.
Mange år senere blir Anna Vårø arvingen etter grandtante Paula Therese Olsen. Anna begynner å lese Paulas gamle dagbøker og snakke med de som levde den gangen. Hva var det som gjorde at tante Paulas liv ble det som det ble? >>

Jeg opplever at boken handler om så mye mer.
At boken i stor grad handler om fortielse, savn og svik. Boken forteller også en litt om nær Norgeshistorie, den skildrer utkant-Norge og hvordan man har endret forholdet mellom by og land.
For meg, forteller Kristensen en historie om et mot, handlekraft og en styrke som jeg finner (i mangel av et bedre ord) stor. Boken gir også et portrett av hvordan kvinnenes rolle har endret seg de siste 70 årene.  Det er spennende men også trist å lese om hvordan noen ofrer egen lykke for i stor grad vie livet sitt til andre.

Fortellingen blir fortalt på en så vakker og dempet måte at det bare underbygger de triste skjebnene.  

Nå er jeg kanskje i ferd med å kaste meg ut på skikkelig dypt vann her, men i Morgenbladet (Nr.43/31.oktober-6.november 2014) sier Carina Elisabeth Beddari;
<< Jeg har ventet på deg veller over av hendelser hvor menneskene tilsynelatende endrer sin væremåte på grunn av krigstiden, hendelser som ville blitt annerledes behandlet i en mindre presset kontekst. Når Kristensen først tar et nåtidig perspektiv inn i historien, er det merkelig at romanen ikke gjør mer ut av disse ansatsene til diskusjon av da og nå: hva hemmet oss da, og hva hemmer oss i dag? Hvilke menneskelige reaksjoner er tidsbestemte, hvilke er universelle, og går det overhodet an å bestemme? Overreagerer Paulas mor på grunn av en anspent livssituasjon når hun utstøter datter fra familien, eller skjer det først og fremst på grunn av hennes psyke?>>
        Da vil jeg som leser si at alt det som Beddari her stiller spørsmål ved er det jeg likte best med denne boken. Muligheten du har som leser til selv å tenke disse tankene, drøfte dem i en lesering eller å fundere på dem når du ikke får sove. Bøker som dette liker jeg veldig godt fordi de gir meg som leser sjansen til å dykke dypere ned i handlingen.
Jeg synes det er dumt dersom alle disse tingene skulle vært overforklart i boken. Er det noen andre som har lest boken og mener noe om dette?

Nå er jeg jo en leser som stort sett foretrekker litt dystre bøker. Så dersom jeg kanskje skulle ha en liten innvending mot boken (bare en bittebittebitteliten en...) må det være måten trådene nøstes opp og samles på slutten. Etter min smak blir det kanskje litt for idyllisk?

Men dette er boken du ikke visste at du bare MÅTTE lese! Anbefales på det varmeste.

Boken er utgitt på Forlaget Oktober, mitt eksemplar er et anmeldereksemplar.

Bokhøst og (delvis) norsk leseliste

Øverst f.v.: Bjarte Breitig, Lars Joachim Grimstad,
Audhild Solberg og selveste Marianne

Bokhøsten er i gang, selv om jeg fortsatt sprader rundt i shorts og slenger rundt i gresset er det definitivt høst. Denne uken har jeg vært på Aschehougs høstmøte i Stavanger. Veldig informativt, fint og morsomt. Ikke minst var det hyggelig å hilse på bokblogger Marianne igjen, siden jeg desverre gikk glipp av Bokbloggertreffet i Oslo. Slike bokmøter er veldig informative og fine, og jeg ble virkelig nysgjerrige på flere av titlene. Novellisten, Bjarte Breiteig debuterer bla. som romanforfatter. Hans bok Mine fem år som far virket meget lovende og spennende. Jeg skal selvsagt lese boka til Audhild Solberg (den om Superbitchene også. Blir aldri for gammel for rosa "jentebøker").

Øverst f.v.: Reidar Müller, Unni Lindell,
Aslak Nore og Øystein Wiik

Inspirert av Bokelskerinnen (Elin) har jeg laget meg en leseliste over bøker jeg bare må få lest i høst. Jeg kommer nok også til å lese andre bøker i tillegg (skal være med på Booker-readalong), men disse er liksom "rosinen i pølsa", "toppen av kransekaka" eller andre floskler som måtte passe.

Romaner
Ken Follett: På grensen til evigheten (CD)
Aslak Nore: Oslo Noir (ACO)
Kepler: Stalker (CD)
Brit Bildøen: Sju dagar i august (Samlaget)
Hjorth og Rosenfeldt: Den stumma flickan (Norstedts)

Sakprosa
Reidar Müller: Det som ble Norge (ACO)
Ingrid Brekke: Da øst ble vest (Kagge)
Frode Fanebust: Dypt urettferdig (Pax)
Robert Gerwarth: Hitlers bøddel (Hitorie og kulturforlaget)
Tore Rem: Reisen til Hitler (CD)
Bjørn-Erik Hanssen: Glamour for Goebbels (ACO)
Anette H. Storeide: Norske krigsprofitører (Gyldendal)
Pål Karlsen: Steinsoppen (Z-forlag)
Marte Michelet: Den største forbrytelsen (Gyldendal)
- i tillegg utgir Dreyer Bok ut en bok om Rogaland under krigen, sett med tyske øyne. Dette er en oppfølger til en lignende bok som kom ut i fjor. Jeg skal selvsagt også skaffe meg det tredje bindet i serien om Nådeløse nordmenn, av Erik Veum. I år med undertittelen Gestapo 1940-1945 (Kagge).

Har du noen gode boktips for høsten?
De neste ukene skal jeg på flere bokpresentasjoner, så kanskje det dukker opp flere lesetips?

Mors gaver

Foto lånt fra forlaget

Tidlig på forsommeren var jeg på bokdager på Gardermoen. Der ble vi presentert for den nye boken til Ceclie Enger. Forfatteren var selv til stede og både fortalte om boken og leste litt fra den. Jeg noterte meg boken med et mega-kryss i margen. Dette var en bok jeg virkelig ville lese.

Tittel: Mors gaver
Forfatter: Cecilie Enger
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 272
Forlag: Gyldendal
Kilde: Lese-eksemplar/pdf

Litt om handlingen:
Moren til Cecilie Enger får Alzheimer. Hun flyttes til et sykehjem og Cecilie og søsknene starter med å gjøre klart barndomshjemmet for salg. Under denne prosessen finner Cecilie morens julegavelister. Sirlig nedtegnet gjennom førti år. Hva har man gitt? Hva har man fått? Hva har det kostet? Noen mottakere forsvinner, nye kommer til. Hva er historien bak disse gavene? Moren til Cecilie som kunne gitt henne alle svarene og historiene som hun ønsker, kan ikke lengre svare for seg.

Hva jeg synes:

Noe av det jeg selv samler på

Først av alt, jeg er en samler. Ikke av en slik art at jeg kunne endt opp i en dokumentar på Fem eller Bliss, men en samler tross alt. Det jeg samler på er ofte gjenstander som har null verdi for andre enn meg selv. Et eksempel er en gammel kakeboks jeg har etter min mormor og morfar. Skrot og blikkboks synes min mann. Trygghet, minner og varme for meg. Denne boksen som jeg drar frem hver jul og fyller med kaker i mormors ånd, er med på å bevare minnene om både henne og morfar. Synet av denne boksen setter meg umiddelbart tilbake i tid. Jeg ser for meg et kjøkken med femtitalls-innredning. Min mormor som smører rennekaker eller min morfor som ivrig pynter kaker.
(Ok...kan du ikke gi deg med dette babbelet tenker du nok nå. Kom til poenget!)
Poenget er at Cecilie Enger rokker ved noen av disse følelsene i meg. Jeg kjenner meg igjen. Boken hennes er for meg nær, trygg og litt vemodig. Samtidig ligger ordet sentimentalt løst på tungen. Det er vel også ingen hemmelighet at de fleste som vil lese denne boken nok er kvinner.

Det strøes mange roser på min ensomme vei
Men jeg kan ikke glede meg, jeg elsker bare dig
Og jeg vil ikke glede meg, men ensom vil jeg vandre
Mens verden går sin skjeve gang, og du og hun
-den andre.

- Diktet Svanesang fra tante Kaja. 

Et av mange som Enger og moren fikk i julegave av denne enslige tanten.

Barndommens skatter

Selv om jeg opplevde boken som om også forfatteren har et behov for å låse tiden (slik jeg selv ofte har), er det også en historie om Norge. Hvordan har vi utviklet oss i løpet av 1900 tallet? Fra nøysomhet og forholdsvis nøkternt valg av gaver, til nyere tid hvor verdien på gaven kanskje blir målt på en annen måte. Det er også en skildring av 68-erne, oppvekst og skilsmisser. Jeg opplever det som om Enger stiller flere spørsmål i boken enn dem hun svarer på. 

Dette er absolutt en bok som har fått meg til å tenke. Kanskje litt triste tanker av og til. Som at mine foreldre beynner å bli eldre, hva slags sorg og tomrom blir det etter dem når de en gang ikke er her mer. Hva blir det etter meg? Samtidig får boken meg også til å tenke positive tanker. Innse viktigheten av å nyte øyeblikkene, lytte til hverandre, vise omtanke for dem man bryr seg om. Kanskje var jeg i en ganske følsom periode når jeg leste denne?

Jeg tror nok dette er en bok som ville vært fin for lesesirkler. Tematikken i boken er liksom universell. Det er definitivt en bok jeg vil anbefale, men man må kanskje være klar for en slik bok...i "det humøret" når man leser den.

Jeg synes også at nå når det nærmer seg jul og gavekjøp er det kanskje tiden for å reflekter over hvorfor man gir hverandre gaver. Hva er en god gave for deg? Måler du gavens verdi i penger? 
Jeg tenker ofte (det er kanskje litt frekt) at jeg blir mer glad for noe til 20kr når jeg vet at giveren har en tanke bak, enn en gave til 100kr som er gitt meg bare for å gi.
Hva synes du? Hvor forpliktende er det å gi/få en gave?

Bjørgs liste

Fra foter.com

En helt umulig oppgave hun har gitt oss, godeste Bjørg.
Hun vil at vi skal velge de fem bøkene vi liker best. Disse bøkene skal hun samle til en Topp 100 liste. Kjempespennende, men OMG(!!!) så vanskelig...
Hos meg (som det sikkert er for flere andre også) er dette noe som stadig endrer seg, man leser stadig nye bøker og får flere favoritter. Likevel, jeg går stadig tilbake til noen gamle favoritter.

Mine fem utvalgte er slik:
1. Markens grøde - Knut Hamsun
2. Ham on rye - Charles Bukowski
3. Pride and prejudice - Jane Austen
4. Forsoningen - Fred Uhlman
5. Keiseren av Portugalia - Selma Lagerlöf 

Jeg er som sagt veldig usikker her, men dette er hva jeg landet på til slutt/foreløpig.
Har du en liste å bidra med må du skynde deg. Listen lages i morgen.
Hvordan bidrar du? Hva har de andre på sine lister? Sjekk ut en av mine blogg-favoritter.

Så banker vi på. Hva kommer nå?

Jeg finner ikke helt ut hva jeg skal lese. Synes alltid det er greit å ha flere leseprosjekter samtidig. Ofte i litt forskjellige sjangre. Men begrensning er kanskje ikke et ord jeg har lært den fulle betydningen av?
        Fikk begynt på Dødslekene av Suzanne Collins i går, endelig. Kjempeunderholdning! Men jeg skjønnner jo at det vil gå relativt fort å lese denne triologien. Trenger derfor å vite hvor veien skal gå videre.
           Strever litt med boken Beleiringen av Helen Dunmore. Vanligvis en bok jeg ville slukt og elsket (har hatt en forkjærlighet for bøker med 2.verdenskrig handling). Men denne boken klarer ikke å fenge meg helt. Noen som har lest  denne og synes den er fantastisk? Som evt. kan gi meg en god grunn til å fortsette?
           Leste nylig ferdig I kveld, min elskede av Jim Thompson. En bok jeg av en eller annen grunn ikke har lest før nå. Det er kanskje en bok mer i den stilen jeg er på leting etter? Rett og slett pulp. Så dersom noen har et tips om bøker litt i den stilen (evt. lignende Bukowski, Houellebeque, Thompson) blir jeg kjempeglad!
           Resten av dagen skal jeg bruke i nerdens tegn (så nettopp Big Bang Theory på TV). Må en tur ut å handle ingredienser til digg dessert først. Men så blir det  brettspill og bøker resten av dagen/kvelden.          


 Ønsker alle en fortsatt god påske!