Viser innlegg med etiketten samleinnlegg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten samleinnlegg. Vis alle innlegg

mandag 23. mars 2015

Kriminelt god påske?

Hva skal man lese i påsken?
Jeg har lest noen av årets utgivelser som jeg svært gjerne anbefaler som påskekrim;

Den stumme jenta av Hjorth og Rosenfeldt
(Sebastian Bergman #4)Bok nummer 4 om den arrogante kødden og rettspsykiateren Sebastian Bergman, føyer seg fint inn i rekken av underholdende og spennende bøker fra duoen Hjorth og Rosenfeldt. I denne boken har en hel familie blitt drept på grusomt vis og en ung jente som var vitne til det hele har forsvunnet. Rikskrim blir kontaktet og reiser ut på den svenske bygda for å bistå lokalpolitiet. Det er kanskje ikke det mest oppfinnsomme plottet i verden...men hva gjør vel det? For meg er det gruppedynamikken, etterforskerne imellom som virkelig gjør disse bøkene interessante. For hva skjedde egentlig med Ursula (Cliffhanger fra bok nr.3/Fjellgraven)? Har Vanja funnet ut hvem den biologiske faren er? Og Sebastian...hvordan går det egentlig med han og alle damehistoriene hans? Har du likt de andre bøkene i denne serien så vil garantert ikke denne skuffe deg. Jeg synes bare bøkene blir bedre og bedre. (Kilde:Svensk utgave jeg har kjøpt selv, norsk utgave jeg har fått fra forlaget)


Alex av Pierre Lemaitre
Skal du ha en kriminalroman som kanskje er like velskrevet som den er spennende? Da synes jeg du bør velge Alex. Etterforsker Camilla Veerhoven er på jakt etter en kidnappet kvinne, Alex. Men hvem er egentlig Alex? Meg og fransk krim trodde jeg var historie, men denne boken var uhyggelig god. Med et tema som omsorgssvikt og misbruk av barn...mer ekkel påskestemning skal du lete lenge etter. Boken var også morsom og dette er den første av fem bøker om Camilla Veerhoven.
(Kilde: Leseeksemplar)

Lukk øynene av Josh Malerman
Jeg (med mitt svake sinn) ble helt paranoid av denne boka. Sykt skummel!
I boken befinner vi oss i en nær fremtid. Noe uhyggelig fins "der ute". Problemet er at alle som ser det dør en grusom død. Malorie og hennes to barn har overlevd dette grusomme i fem år. Med bind for øynene forsøker de å klare seg som best de kan. I boken forsøker de å rømme til et tryggere gjemmested, men med på flukten er det noe skremmende...
(Kilde:Bok jeg har kjøpt selv)

Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen
(Avdeling Q #6)
Jeg klarer jo aldri å vente på de norske oversettelsene, så denne boken leste jeg først på dansk i 2014. Da tenkte jeg at "herregud så lei jeg er av Jussi..." Så fikk jeg kjøpt den norske lydboken. BAM! Med den glimrende fortellerevnen til Helge Winther Larsen var jeg straks mer fornøyd med Adler-Olsen. Nå har jeg også lest den norske utgaven (ja jeg vet...3 ganger) og er fortsatt like fornøyd.
Det er noe sjarmerende over Avdeling Q, med kamel-anekdoter, søt drikke og artig persongalleri. Jeg liker dem!
I denne boken foregår mesteparten av handlingen på Bornholm, hvor en politimann velger å skyte hodet av seg den dagen han skal gå av med pensjon. Rose mener at selvmordet er Carls feil fordi denne politimannen forsøkte å engasjere Carl kvelden før han begikk selvmord. Avdeling Q rykker ut og ser på en sak fra 1997 hvor en ung kvinne ble påkjørt og drept av en ukjent gjerningsmann. Og morderen? Kanskje ikke den personen man først vil tro det er...
(Kilde:Bok jeg har kjøpt selv samt leseeksemplar)

Svømmeren av Joakim Zander
I denne boken er det ikke et mordmysterium som er hovedhandlingen. I denne spionthrilleren er det storpolitikk, CIA og skumle hemmeligheter det fokuseres på.
Det er sjelden jeg liker denne typen bøker, men Zander fikk meg hektet fra første stund.
Shammosh og Klara har vært kjærester, men bor nå i hvert sitt land. Han er forsker i Uppsala og hun diplomat i Brussel. Begge har en forhistorie som gjør at de blir viklet inn i en topp hemmelig sak på øverste nivå. Vi snakker her om Abu Ghraib, CIA og Afghanistan.
Klara og Shammosh vet for mye og noen vil ha dem ryddet av veien. Hvem kan de stole på vil hjelpe dem?
Boken har unektelig et preg av "Homeland"/"Spy game"/"Jason Bourne" over seg.
Den starter litt sakte men jo lengre inn i handlingen man kommer jo mer dramatisk og spennende blir den. Boken byr på flere overasskelser og spenningen holdt seg til siste punktum.
(Kilde: Bok jeg har kjøpt selv)

mandag 3. februar 2014

Det vanskelige samleinnlegget

Noen bøker er det vanskelig å skrive om. Forferdelig vanskelig!
Egentlig er kanskje det beste bare å la være å skrive noe om dem da? Av en eller annen grunn føler jeg bare at jeg må skrive litt om dem, for liksom å komme videre med andre blogginnlegg.
Her har jeg samlet noen tanker om tre av mine vanskelige bøker.


Pusling!!! av Christian Valeur
En fiffig bok med ordspill, kreative kapitler og artig tekst. 
Boken handler om en pusling men også om pusling. Handlingen er fortalt i det jeg synes er festlige kapitler med spennende overskrifter som f.eks. !"&
På bokens bakside står det bla.:
Dette er en sint tekst, skrevet av et vemodig menneske. Denne teksten kommer til å bli lest av mennesker som setter pris på lettleste og morsomme tekster. Alle dere andre kan dra til helvete.
Denne boken ble jeg tipset om av Marianne (ebokhyllami), hun har dessuten skrevet en riktig god anmeldelse som du finner her. På mange måter er dette en av de mest tøysete og tullete bøkene jeg har lest. Men den treffer meg med sin humor, frekkhet og måten forfatteren har konstruert boken.
Mitt eksemplar har jeg kjøpt selv i e-bok format.

A tale for the time being av Ruth Ozeki
 Min favorittbok fra Booker-kortlisten 2013.
En fabulerende bok med livet som tema. Eksistensielle spørsmål med andre ord.
På mange måter er dette to bøker som er skrevet sammen til en nydelig historie.
Den ene historien er Ruths. Hun finner en Hello Kitty matboks på stranden. I denne boksen ligger det en dagbok. Den andre historien er Naos. Det er hun som har skrevet dagboken.
         Problemet mitt med denne boken er at jeg ikke aner hvordan jeg skal forklare den. Litt fordi det er vanskelig å finne de riktige ordene. Jeg er redd for å forklare den helt feil... Mye av grunnen til at jeg likte den så godt er at handlingen er skildret i et slags grenseland mellom fantasi og virkelighet. Kanskje den er litt asiatisk i stilen?
Dersom du er på jakt etter en bok som får deg til å tenke over de store spørsmål i livet, er denne boken et ganske greit valg. Hvert fall i mine øyne. Nydelig fortalt!
Boken er dessuten del av Clementines Booker-lesesirkel, og var boken man skulle lese i januar. Dersom du er interessert i å lese en mer utfyllende og grundig anmeldelse av boken, bør du besøke hennes blogg.
Min bok har jeg kjøpt selv, det er en engelsk pocketbok.



Dukkemesteren fra gettoen av Eva Weaver
En bok jeg leste på denne tiden i fjor men som jeg aldri kom meg helt gjennom.
Det skal ikke stå på forsøkene, for nesten månedlig har jeg tatt den frem og forsøkt meg på ny.
Men denne boken, på tross av tematikken... falt helt gjennom hos meg.
Bokens handling er lagt til 2.verdenskrig. Jødene i Warszawa er samlet i gettoen og lever under forferdelige forhold (så langt følger jeg forfatteren). Mika som er bokens hovedperson, arver en frakk fra bestefaren. Det skal vise seg at dette er en helt usedvanlig innholdsrik frakk (og det er her det skjærer seg for meg) som huser både en fiolin, bøker og dukker (hvis jeg ikke husker feil). Det er bare Mika som vet at frakken skjuler alle disse tingene.
Jeg klarer ikke i min villeste fantasi å se forbi at mye av bokens handling blir veldig urealistisk.
(Her må det legges til at jeg også var meget kritisk til Boktyven av Zusak da den kom ut, men den leste jeg til slutt ferdig og endret mening). Denne frakken tar bort hele fokuset mitt fra resten av handlingen. Jeg er litt usikker på om det er jeg som mangler fantasi?
           Det som er litt dumt er at denne boken var en av de jeg gledet meg mest til i 2013. Jeg så for meg at den skulle beskrive litt av gettoen slik jeg "kjenner" den. Etter å ha vandret på kryss og tvers i Warszawa for å danne meg et bilde av hvordan gettoen var, synes jeg det blir litt tåpelig å etterpå lese om den i en små surrealistisk utgave. Jeg mener ikke at man aldri kan forene fiksjon og fakta og få et vellykket resultat. Den Oscar vinnende filmen La vita e bella synes jeg er kjempegod. Det samme synes jeg også boken til Boyne er (Gutten i den stripete pyjamasen). For meg blir rett og slett handlingen i Weavers bok litt søkt. 

Boken fikk jeg i sin tid som et leseeks. av Cappelen Damm.