Nostradamus' testamente og fremtidige favoritter #3

Bjørn Beltø, vår kjære albino-venn og arkeolog er tilbake!
Denne boka hadde jeg forventninger til, ganske store også.
Gledelig nok ble disse innfridd.

Bokens handling forgår for det meste i Italia. Beltø er i Firenze som deltaker på et seminar/konferanse eller som det står i boken: "et fire dagers vitenskapelig symposium om middelalderen og renessansens mylder av manuskripter med koder, chifre, rebuser, anagrammer og profetier."*
Han er selv invitert for å holde avslutningsforedraget.
Selvfølgelig går ikke alt etter planen. Professor Lorenzo Moretti introduserer i sitt åpningsforedrag, seminardeltakerne for et hittil ukjent brev fra Nostradamus. Planen er at han skal snakke videre om hvordan dette brevet kan hjelpe videre forskning på De vises bok. En bok man de siste 4700årene bare har kunnet snakke om, ikke tyde. Men dagen etter i det Moretti skal gå i gang med fortsettelsen, blir de avbrutt av ni bevæpnede, unifromerte og maskerte menn. De kidnapper Moretti og stjeler papirene til professoren. Bjørn Beltø og den vakre konen til Moretti,  (med det passende navnet) Angelica tar opp jakten. Det blir en intens og farefylt jakt for å befri professoren og et kappløp for å finne løsningen på Nostradamus' brev først.

Boken er forholdsvis tykk men går kjapt å lese. Dette er en skikkelig "page-turner".
Selve handlingen foregår i løpet av en uke,  med action og spenning på nesten hver side.
Jeg er ingen stor Dan Brown entusiast men det er lett å sammenligne denne boken med da Vinci koden.
Synes nesten denne sammenligningen er oppbrukt, men i mangel på andre alternativ får jeg bruke den.
Bare med den lille forandringen at jeg likte denne boken mye bedre.

Jeg synes også Egeland har noen veldig artige personskildringer;
"Han var så kortvokst at han så vidt raget over oss sittende. Til gjengjeld var han ekstremt fyldig, som om kroppen hans på et eller annet tidspunkt hadde gitt opp kampen mot tyngdekraften og est utover.  <<Bjørn, dette er Dino Garbi ->>
 <<Bjørn Beltø, er det ikke?>> avbrøt Garbi.
 <<- som faktisk tror at Nostradamus var synsk.>>
 <<Tror?>> ropte Dino Garbi med tilgjort forakt. <<Kan jeg sette meg?>>
Professoren og Angelica vekslet et øyekast som Dino Garbi gikk glipp av fordi han allerede var i ferd med å tre på seg stolen."**

Det er veldig spennende med den lille italienske rundreisen som blir gjort i boken. Særlig også fordi jeg nylig var i Roma og Vatikanstaten selv.
Uten å dra det for langt gir boken meg visse assosiasjoner til konsoll-spillet Assasins Creed.
Synes folk skal la TV være TV i helgen, og heller lese denne boka.
Etter en liten nedtur med Lucifers Evangelium er denne Beltø boka en skikkelig "innertier".
Boken er gitt ut på Ascehoug forlag.

Ukens Fremtidige favoritter er allerede i handelen,
den første heter Mississippi.
Jeg får for øyeblikket ikke nok av disse sørstats-romanene.
Boken handler om et par (Laura og Henry) som i 1946 flytter til en avsidesliggende går i Mississippi. Laura er opprinnelig byjente og sliter med å finne seg til rette. En av grunnene til dette er at hun må bo under samme tak som den sure svigerfaren. Når 2.verdenskrig er over, kommer Henrys bror hjem fra krigens slagmark. Den svarte nabogutten Ronsel, vender også tilbake. De to krigsheltene kommer tilbake til et samfunn preget av dyp rasisme og hvor Ku Klux Klan herjer.
Boken er skrevet av Hilary Jordan og er utgitt på Pax forlag.

Den andre boken er også fra Pax og heter Himmelen er for alle.
Boken er skrevet av Gaile Parkin og dette er en frittstående fortsettelse av boken Å bake kaker i Kigali. I boken får vi et gjensyn med Angel Tungaraza og familien hennes. Jeg skikkelig gleder meg til å "dra tilbake" til Afrika med denne boka.

Har du en fremtidig favoritt?

Gå inn på bokelskerinne.blogspot.com for å delta.

  

Sitat hentet fra Nostradamus' testamente:*Side 22, **Side 23

Señor Stig

Denne boka har vært innom butikken uten at jeg var klar over det. Vi har fått den til lager og noen har kjøpt den, uten å si fra til meg.
Ikke at jeg vanligvis får med meg alt som går inn og ut av butikken, men akkurat denne boka føler jeg det er flaks at jeg "fant". Jeg føler jeg har gått glipp av noe.
Uansett, nå er den kjøpt og lest.
Jan P. Solberg har gitt ut en debutroman du vil huske. 

Boken handler om Stig, señor Stig Ravnaas.
For snart tretten år  siden dro han til sørkysten av Spania og åpnet Pensión La Perla. Pensjonat Perlen. Et ganske urenslig pensjonat med tre utleierom. Uregistrert er det også. Gjestene som hospiterer her er vanligvis av den sorten man finner på hospits. Dette vet også Stig, og han har fått seg et slags instinkt over hvilke gjester som vil stikke av fra regninga eller ei. På denne måten er han på "alerten" og klarer vanligvis å hindre uærlige gjester fra å snike seg ut uten å gjøre opp. For betale skal de, enten det er med penger eller annen valuta.
              Så begynner det å dukke opp gjester fra hjembygda hans. Ganske snodig synes Stig, men forklaringen er enkel. En avisartikkel i Glåmdølen, lokalavisa i hjembygda;

" Tarifa står det i overskriften. Hva i alle ...? Han stiller seg under taklampa for å se bedre. Det er bilde av enn fyr. Kulemage og solbriller, ustelt hår og hullete t-skjorte. Komisk, men Stig ler ikke. Det er ham selv som er avbildet, pensjonatet i bakgrunnen. Det hjemmesnekrede skiltet dingler etter et oppheng. Han leser teksten og kjenner at kjevene strammer seg. Norsk pensjonat med rufsete sjarm, intimt og idyllisk, en upolert perle utenfor allfarvei. Stig Ravnaas, avhopper fra olje-Norge, har skapt et uforglemmelig sted. Hva i helvete? Er det ment som en spøk? Alle med synet inntakt kan se at bygningen er en rønne. Vindusskoddene henger på halv tolv, malingen flasser. Utelampa er knust. Hvem kan ha gjort dette mot ham? Blikket hans virrer rundt på avissiden. Han merker seg at utklippet er noen uker gammelt. Nederst er det en kort linje med fet skrift. Tekst og foto:Hasse Eriksson"*

Den første gjesten han får hjemmefra er en "klengete" gutt på 15 år, Jonas Loe.Han har rømt.
Så dukker det opp to damer på 55 år som har vært på spanskkurs, Ruth og Marit Molly. Den ene husmor og bestemor, den andre landpostbud;

"Plutselig ble rommet fylt av et gaul. Ruth slengte av seg sengeklærne og spratt ut på gulvet. Splitter naken. Hun gjorde høye kneløft og ropte taktfast hei-hei-hei-hei, puppene disset og hun boblet av latter. Da beina stoppet, slo hun ut med armene som en stor fugl og begynte å synge en Elvis-låt: It's now or never, come hold me tight." **

Jonas finner etter hvert en mann på stranda. En tilsynelatende livvløs neger. Han får tilkalt hjelp og sammen med de to damene og til slutt Stig, hjelper de denne afrikaneren. Afrikaneren Obama.

Til tross for alle vittighetene handler boken også om noe mer. Hver på sin måte oppdager Solbergs karakterer nye sider ved seg selv. Jeg synes boken er helt fantastisk!  Boken er akkurat så festlig, tragikomisk og skitten som jeg liker bøkene.

Hvorfor har de alle "rømt" fra hjembygda?
Les og finn svaret 

Boken er gitt ut på Ascehoug

*   Sitat fra side 33
** Sitat fra side 39