Mississippi - av Hillary Jordan

Denne boken likte jeg så utrolig godt!
Selve handlingen begynner med at to menn forsøker å grave ned et lik. Det er gjørmete og vått, mer uvær er i vente. Mannen de forsøker å grave ned er deres far.
Da de kommer fire fot ned i gjørma treffer de på restene av et skjelett, en slave som er skutt under rømningsforsøk.

Boken fortelles i en muntlig stil, sett gjennom øynene til seks forskjellige personer.
I så måte minner den meg litt om Barnepiken (Stockett).
Personen som jeg anser som hovedperson er Laura. Denne damen fra en Memphis familie tror alt håp er ute for å finne seg en mann. Siden handlingen er lagt til 40-tallet og i sørstatene er jo ikke dette noe særlig gjevt.Så dukker Henry opp og "redder" henne fra peppermø-tilværelsen. Han lover henne et flott hus i en liten småby, og et nytt liv. Henry har nemlig alltid drømt om å ha en plantasje, og nå har han kjøpt seg det.
(fra side 17): "Pappa bare sukket. <<Ja, ja>> sa han. <<Vi har vel egentlig hatt deg hos oss lenger enn vi hadde rett til å håpe på.>> Dette var slikt som skjedde med døtre, virket det som de tenkte. Man oppdro dem, og hvis man var heldig, fant de ektemenn som deretter kunne finne på å ta dem med seg hvor som helst; det var også bare noe man måtte forvente, det var også noe man måtte bære med godt humør.>>
Men ting blir ikke helt som planlagt, og plutselig befinner Laura seg i et lite hus ikke i nærheten av hva hun forventet. I tilleg blir hun belermet med en krakilsk og rasistisk svigerfar.
               Som hjelp i huset får hun Florence, en viljesterk negerdame med en sønn som er tanksfører i europa (Ronsel).Mannen hennes, Hep jobber som forvalter på gården.
Slaveri, plantasjeliv og rasisme er vel de viktigste stikkordene for denne boka. Jeg synes også det er spennende å lese om det menneske/kvinnesynet man hadde på den tiden. Ikke minst er det interessant å se hvordan man behandlet negrene. For eksempel kunne sende fargede menn i krig for å forsvare landet sitt, men å bruke hoveddøren på butikken hjemme var uhørt.

Boken fortelles gjennom: Laura og Henry,
deres bror/svoger Jamie,
Florence og Hep,
deres sønn Ronsel.

Boken var lest på null komma niks skulle bare ønske den varte lengre, og det er  jo et godt tegn?
Hillary Jordan er et nytt og hyggelig bekjentskap for meg. Leser gjerne flere bøker fra denne forfatteren.
Mississippi er utgitt på Pax forlag.

Nostradamus' testamente og fremtidige favoritter #3

Bjørn Beltø, vår kjære albino-venn og arkeolog er tilbake!
Denne boka hadde jeg forventninger til, ganske store også.
Gledelig nok ble disse innfridd.

Bokens handling forgår for det meste i Italia. Beltø er i Firenze som deltaker på et seminar/konferanse eller som det står i boken: "et fire dagers vitenskapelig symposium om middelalderen og renessansens mylder av manuskripter med koder, chifre, rebuser, anagrammer og profetier."*
Han er selv invitert for å holde avslutningsforedraget.
Selvfølgelig går ikke alt etter planen. Professor Lorenzo Moretti introduserer i sitt åpningsforedrag, seminardeltakerne for et hittil ukjent brev fra Nostradamus. Planen er at han skal snakke videre om hvordan dette brevet kan hjelpe videre forskning på De vises bok. En bok man de siste 4700årene bare har kunnet snakke om, ikke tyde. Men dagen etter i det Moretti skal gå i gang med fortsettelsen, blir de avbrutt av ni bevæpnede, unifromerte og maskerte menn. De kidnapper Moretti og stjeler papirene til professoren. Bjørn Beltø og den vakre konen til Moretti,  (med det passende navnet) Angelica tar opp jakten. Det blir en intens og farefylt jakt for å befri professoren og et kappløp for å finne løsningen på Nostradamus' brev først.

Boken er forholdsvis tykk men går kjapt å lese. Dette er en skikkelig "page-turner".
Selve handlingen foregår i løpet av en uke,  med action og spenning på nesten hver side.
Jeg er ingen stor Dan Brown entusiast men det er lett å sammenligne denne boken med da Vinci koden.
Synes nesten denne sammenligningen er oppbrukt, men i mangel på andre alternativ får jeg bruke den.
Bare med den lille forandringen at jeg likte denne boken mye bedre.

Jeg synes også Egeland har noen veldig artige personskildringer;
"Han var så kortvokst at han så vidt raget over oss sittende. Til gjengjeld var han ekstremt fyldig, som om kroppen hans på et eller annet tidspunkt hadde gitt opp kampen mot tyngdekraften og est utover.  <<Bjørn, dette er Dino Garbi ->>
 <<Bjørn Beltø, er det ikke?>> avbrøt Garbi.
 <<- som faktisk tror at Nostradamus var synsk.>>
 <<Tror?>> ropte Dino Garbi med tilgjort forakt. <<Kan jeg sette meg?>>
Professoren og Angelica vekslet et øyekast som Dino Garbi gikk glipp av fordi han allerede var i ferd med å tre på seg stolen."**

Det er veldig spennende med den lille italienske rundreisen som blir gjort i boken. Særlig også fordi jeg nylig var i Roma og Vatikanstaten selv.
Uten å dra det for langt gir boken meg visse assosiasjoner til konsoll-spillet Assasins Creed.
Synes folk skal la TV være TV i helgen, og heller lese denne boka.
Etter en liten nedtur med Lucifers Evangelium er denne Beltø boka en skikkelig "innertier".
Boken er gitt ut på Ascehoug forlag.

Ukens Fremtidige favoritter er allerede i handelen,
den første heter Mississippi.
Jeg får for øyeblikket ikke nok av disse sørstats-romanene.
Boken handler om et par (Laura og Henry) som i 1946 flytter til en avsidesliggende går i Mississippi. Laura er opprinnelig byjente og sliter med å finne seg til rette. En av grunnene til dette er at hun må bo under samme tak som den sure svigerfaren. Når 2.verdenskrig er over, kommer Henrys bror hjem fra krigens slagmark. Den svarte nabogutten Ronsel, vender også tilbake. De to krigsheltene kommer tilbake til et samfunn preget av dyp rasisme og hvor Ku Klux Klan herjer.
Boken er skrevet av Hilary Jordan og er utgitt på Pax forlag.

Den andre boken er også fra Pax og heter Himmelen er for alle.
Boken er skrevet av Gaile Parkin og dette er en frittstående fortsettelse av boken Å bake kaker i Kigali. I boken får vi et gjensyn med Angel Tungaraza og familien hennes. Jeg skikkelig gleder meg til å "dra tilbake" til Afrika med denne boka.

Har du en fremtidig favoritt?

Gå inn på bokelskerinne.blogspot.com for å delta.

  

Sitat hentet fra Nostradamus' testamente:*Side 22, **Side 23