tirsdag 26. februar 2013

Slangeknuten

Foto lånt fra forlaget
Jeg har i det siste lest en bok (og faktisk lest den ferdig) som heter Slangeknuten. For meg var dette
en helt fantastisk roman. Boken er skrevet av Francois Mauriac . Forfatteren ble for øvrig belønnet
med Nobelprisen i litteratur i 1952.


Tittel: Slangeknuten
Forfatter: Francois Mauriac
Oversettelse: Fride Friestad 
Utgivelsesår: 2012/1933
Sideantall: 208
Forlag: Engelstad Forlag

Format. Innbundet
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv


Litt om handlingen:
Boken er skrevet som et langt brev eller kanskje mest en dagbok. Forfatteren og hovedpersonen er en
velstående, intelligent og en suksessrik advokat. Det eneste han kanskje ikke er, er sympatisk. Han er
dessuten ikke særlig elsket av hverken kone eller barn.

Hovedpersonen er en rik, intelligent og vellykket advokat. Som nygift ung mann klarer han ikke helt å stole på at kvinnen han gifter seg med faktisk elsker ham. Kanskje er det en mann fra fortiden hun egentlig er glad i? Denne tanken utvikler seg etter hvert til det som nærmest blir en besettelse. Hovedpersonen utvikler etter hvert en hevntrang, han vil såre den han elsker like mye som han selv har blitt såret. Men denne hevnlysten og dette hatet utvikler seg til å bli hans største fiende. 

Hva jeg synes:
Denne romanen er virkelig et intenst drama. Uten at det skjer de mest dramatiske ting på hver side er dette virkelig en bok jeg ikke greide legge fra meg. Måten Mauriac har skildret karakteren på er helt fantastisk. Å, hvor jeg kjenner meg igjen i mange av tankene til den bitre advokaten. Denne usikkerheten og til dels misunnelsen han føler. Det er menneskets natur som er så (for meg) brilliant skildret i denne romanen.
Boken gir også et godt bilde over tiden den skildrer ca 1880-1930. Hvor stor forskjell det da var (det er det kanskje også nå) på nye og gamle penger er et gjennomgående tema i boka. Det er nesten litt ufyselig å lese hvordan enkelte mennesker så på seg selv, hvilket gigantisk ego de hadde.

Dette er en "stille" bok som umiddelbart ikke virker som en sidevender. Men den var uhyggelig fengende. Eller kan hende er det bare jeg som er fryktelig nysgjerrig?
Uansett, en bok jeg virkelig vil anbefale.

5 kommentarer:

  1. Jeg liker godt såkalla "stille" bøker en gang i blant. For eksempel innimellom en periode med hektisk krim passer slike. Så derfor et godt tips for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da håper jeg du får med deg det Bokofilia har gjort meg oppmerksom på. Boken het nemlig Ormebolet da den kom ut på norsk forrige gang :)

      Slett
  2. Tenk at jeg ikke har hørt om denne nobelprisvinneren før! Shame on me! Takk for fint sammendrag som pirret nysgjerrigheten. Jeg ser at forfatteren er å finne på 1001-listen med boka "Ormebolet." Ut fra omtalen ser det ut som denne og "Slangeknuten" kan være samme bok (men med ny tittel i den nye utgaven)?

    SvarSlett
  3. Aiai...jeg følger heller ikke helt med. du har så rett så rett. Ormebolet har nå blitt til Slangeknuten. JIPPI! Nå kan jeg stryke ennå en bok fra listen :) Ser dessuten at jeg kanskje burde hatt med et lite utdrag av boken? Men men....jeg likte den veldig godt!

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett