Noen bøker gjør definitivt mer inntrykk enn andre. Særlig ungdomsbøker har hatt vanskelig for å fenge meg skikkelig, men Mirakel er en bok som garantert gjør inntrykk (selv om den er en ungdomsbok)
Tittel: Mirakel
Forfatter: R.J. Palacio
Oversettelse: Rune R. Moen
Kilde: Lese-eksemplar
Sideantall: 439
Utgivelsesår:2013
Forlag: Gyldendal
Format: Innbundet
Litt om handlingen: Boken handler i hovedsak om August på 10 år. Han er en helt vanlig gutt med et veldig uvanlig ansikt. Ansiktet hans er så uvanlig at de fleste tror han er stygt brannskadet.
<<Jeg heter August, forresten. Jeg skal ikke beskrive hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det sannsynligvis verre.>> -fra side 9
Frem til nå har han fått hjemmeundervisning av sin mor. August har vært inn og ut av sykehuset hele livet så noen vanlig skolegang har ikke vært mulig for ham. I boken følger vi August i det han for første gang skal begynne på skolen. Vi blir også kjent med søsteren til August og noen av skoleelevene. Alle beskriver de hvordan skolehverdagen er.
Hva jeg synes: Dette er som sagt en bok som gjorde inntrykk. Boken er delt inn i flere deler, hvor det byttes på fortellerstemmene (men det er ikke tvil om hvem som er hovedpersonen). På denne måten får vi liksom et unikt innblikk i hvordan det er å være søsteren til en gutt med slike utfordringer. Vi får også vite hvordan det er å være venn med en som man tror er fryktelig forskjellig fra en selv.
(Nå merker jeg forresten at dette blir fryktelig rotete skrevet og jeg kommer antageligvis til å angre på formuleringene mine i morgen...)
Jeg ser for meg at boken er fin å bruke på skolen, for å diskutere forskjellige emner med elevene. Den tar for seg så mye; mobbing, frykt, skilsmisse, være barn/ungdom, misunnelse og empati... for å nevne noe. Men selvsagt er det jo fint hvis boken trekker til seg lesere, helt av seg selv :)
Jeg liker veldig godt denne dagbok-lignende stilen boken er fortalt i, synes også det er gøy at Palacio har tatt med en del popkulturelle referanser. Her må det dessuten sies at de nok funker bedre i den engelske utgaven, enn den norske. Vel vet vi "alt" om Star Wars, men å oversette "Keep calm and carry on" til norsk.....jeg vet ikke? For meg blir sånt helt feil.
Men ellers synes jeg at det er en ganske troverdig historie som her fortelles. Den er dessuten lettlest og det tror jeg leserne i målgruppen også vil synes.
Alt i alt er dette en bok jeg gjerne anbefaler. August Pullman vil jeg hvert fall ikke glemme med det første.
 |
| Foto lånt fra forlaget |
Forfatter: R.J. Palacio
Oversettelse: Rune R. Moen
Kilde: Lese-eksemplar
Sideantall: 439
Utgivelsesår:2013
Forlag: Gyldendal
Format: Innbundet
Litt om handlingen: Boken handler i hovedsak om August på 10 år. Han er en helt vanlig gutt med et veldig uvanlig ansikt. Ansiktet hans er så uvanlig at de fleste tror han er stygt brannskadet.
<<Jeg heter August, forresten. Jeg skal ikke beskrive hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det sannsynligvis verre.>> -fra side 9
Frem til nå har han fått hjemmeundervisning av sin mor. August har vært inn og ut av sykehuset hele livet så noen vanlig skolegang har ikke vært mulig for ham. I boken følger vi August i det han for første gang skal begynne på skolen. Vi blir også kjent med søsteren til August og noen av skoleelevene. Alle beskriver de hvordan skolehverdagen er.
Hva jeg synes: Dette er som sagt en bok som gjorde inntrykk. Boken er delt inn i flere deler, hvor det byttes på fortellerstemmene (men det er ikke tvil om hvem som er hovedpersonen). På denne måten får vi liksom et unikt innblikk i hvordan det er å være søsteren til en gutt med slike utfordringer. Vi får også vite hvordan det er å være venn med en som man tror er fryktelig forskjellig fra en selv.
(Nå merker jeg forresten at dette blir fryktelig rotete skrevet og jeg kommer antageligvis til å angre på formuleringene mine i morgen...)
Jeg ser for meg at boken er fin å bruke på skolen, for å diskutere forskjellige emner med elevene. Den tar for seg så mye; mobbing, frykt, skilsmisse, være barn/ungdom, misunnelse og empati... for å nevne noe. Men selvsagt er det jo fint hvis boken trekker til seg lesere, helt av seg selv :)
Jeg liker veldig godt denne dagbok-lignende stilen boken er fortalt i, synes også det er gøy at Palacio har tatt med en del popkulturelle referanser. Her må det dessuten sies at de nok funker bedre i den engelske utgaven, enn den norske. Vel vet vi "alt" om Star Wars, men å oversette "Keep calm and carry on" til norsk.....jeg vet ikke? For meg blir sånt helt feil.
Men ellers synes jeg at det er en ganske troverdig historie som her fortelles. Den er dessuten lettlest og det tror jeg leserne i målgruppen også vil synes.
Alt i alt er dette en bok jeg gjerne anbefaler. August Pullman vil jeg hvert fall ikke glemme med det første.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar