mandag 27. mai 2013

Det var DDR


Foto lånt fra forlaget
Egentlig skulle jeg ha blogget om Det røde rommet av Strindberg, men jeg er så surrete at jeg har skrevet opp feil bloggdato. Min omtale var først tiltenkt kommende søndag...er derfor ikke helt ferdig med boken.
              Jeg har alltid vært litt fascinert av DDR. Egentlig hele det gamle Øst-Europa. En av mine favorittfilmer er Das Leben der Anderen (Norsk tittel: De andres liv) fra 2006. En film som skildrer hvordan Stasi-agenter arbeidet og spionerte på den vanlige tysker.
Uhyggelig. Det var DDR er en bok hvor man har samlet historier fra personer som opplevde å bo og jobbe under dette diktaturet.

Tittel: Det var DDR - Forteljingar om eit nedlagt land
Forfatter: Astrid Sverresdotter Dypvik
Sideantall: 218
Utgivelsesår: 2012
Forlag: Samlaget
Kilde: Egen bok (innbundet, finnes nå også i pocket)

Litt om handlingen:
Dokumentaren tar for seg hva som skjedde med DDR etter 3.oktober 1990. Det er også en bok med historier om alt det landet var. Du får historien fortalt fra tidligere partimedlemmer, stasi-agenter, flyktninger og den vanlige øst-tysker.
          Vi får beskrevet alt fra fengselsopphold, fluktforsøk og hvordan livet var for de som "var innenfor" med de "riktige" personene. Vi får vite hvordan de har det i dag, hva DDR har gjort med dem og hva de eventuelt savner med Øst-Tyskland.

<<Fangane i Hohenschönhausen vart desorienterte. Dei visste ikkje eksakt kvar dei var, kva dag eller kva tid det var. Dei vart frakta til fengselet i bilar utan vindauge. Dei fekk aldri sjå fengselsbygget utanfrå. Dei kom rett frå bilen og inn i ein lukka garasje. Så vart dei førte direkte til cella. Kvar gong Mathias skulle til avhøyr, tok vaktane tilsynelatande ein ny veg. Opp ei trapp, bort ein gang, ned ei trapp, men vegen var aldri heilt lik. Kvar gong enda dei opp på det same avhøyrsrommet der ein offiser sat og venta på å få spørje han ut. Han klarte aldri å forstå kvar forhøyrsrommet låg i høve til cella hans.>>
fra side 164




Hva jeg synes:
En interessant og veldig spennende bok. De klaustrofobiske følelsene kom fort mens jeg leste. 
Erich Honecker,
foto lånt fra: einestages.spiegel.de
      Jeg husker veldig godt da Tyskland ble samlet igjen, vi hadde veldig mye om dette på skolen. Men må vel ærlig inrømme at jeg kanskje ikke har husket så mye av dette i ettertid. Jeg var vel dessuten i en alder hvor det var andre ting som var mer spennende. Men en ting husker jeg veldig klart. Det var hvor fryktelig Erich Honecker var (ble vi fortalt av læreren), han var helt der oppe med Nicolae Ceauşescu, Hitler og Saddam Hussein. Det er først i ettertid jeg virkelig skjønt hvem denne mannen var. Med denne boken får man en virkelig forståelse av hva Honecker stod for og hva som var feil med landet. 
        Samtidig vil jeg også påpeke at boken også gir oss et bilde av det som var bra med DDR (og nei jeg er ikke for et slikt diktatur). Utdannelsesnivået, helsehjelpen og det faktum at "alle" hadde det likt. Som grunntanke kan jeg være enig i mye av dette, men jeg har liten tro på at et slikt samfunn på noen måte kan eksistere før det rabler for noen maktgale personer. Jeg synes også det er interessant å lese om hvordan det samla Tyskland egentlig ikke har blitt fullstendig samlet. De som bodde i det tidligere DDR har riktignok fått det friere, men de har fortsatt dårligst økonomi. Arbeidsledigheten her er stor og innbyggerne har kanskje på mange måter mer en slags følelse av håpløshet nå når de kan se alt de ikke har... Jeg får litt DDR følelsen når jeg ser dokumentarer om Nord-Korea. 
       Det kapitlet som gjorde størst inntrykk på meg var nok det første som har fått tittelen Operasjon Virus. Det tar for seg Vera Lengsfeld og eksmannen hennes, Knud Wollenberger. De var begge aktive i borgerrettsbevegelsen. Forskjellen på dem var at Knud var Stasi-informant og spionerte på sin kone.
        
<<DDR var ein stat der privatliv reint prinsipielt vart rekna som noko suspekt. Om ein ville halde noko hemmeleg, så var det vel fordi ein hadde noko å skjule. Sviket, eller meir presist ideen om sviket, er heilt grunnleggjande i historia om DDR.>>
 fra side 9/10

Om du ikke leser hele boken, gå på biblioteket og les dette kapittelet. Ganske forferdelig! 

Det var DDR er en bok som har gitt meg mareritt. Bokens skildringer berører noe i meg. Det er grusomme beretninger om hemmelige tvangsadopsjoner, hvit tortur, spionasje, mistro og et diktatur som er ekstremt langt fra det demokratiske landet det egentlig skulle være.
Men det er absolutt en bok jeg vil anbefale.
Og jeg må vel inrømme at til tross for at jeg har lest boken så har jeg fortsatt en litt "romantisk" nysgjerrighet når det kommer til tidligere Øst-Europa. Men kanskje dette bare er en sunt? Jeg er i hvert fall veldig interessert i å lese og lære mer.

Jeg synes også boken er viktig med tanke på hva som beveger seg i Europa i dag. Politiske strømninger, økonomiske nedgangstider og håpløshet. Historien har lett for å gjenta seg.

12 kommentarer:

  1. Jeg er også opptatt av hvordan forholdene var i DDR. Ikke minst på grunn av at min yngste datter er forlovet og samboer med en gutt som vokste opp i Øst Berlin. De er bosatt her i Norge, og vi har hatt besøk av svigerforeldrene et par ganger. Tror at for mange var hverdagene det de opplevde, og de bare godtok at slik var det. Mye bra innenfor skole og oppdragelse, tror jeg. Men jeg har lest bøker, blant anna Anna Funder: Stasiland, som var skikkelig skremmende.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg holder på med Stsiland. Ubehagelig bok. Veldig god, men som sagt ubehagelig lesing. Synes Anna Funder skriver bra.

      Jeg er kjempefascinert av hele det gamle Øst-Europa. Planen er en tur til Tyskland i løpet av sommeren. Er så mye jeg vil se, bla. Berchtesgaden.

      Jeg lurer på om det var spesielt å bo i Berlin vs. andre steder i DDR?

      Slett
  2. Dette høres ut som en bok for meg, for jeg er veldig fascinert av DDR - og skremt. Har du lest Stasiland av Anna Funder? Den handler om livet i Øst-Tyskland generelt og Øst-Berlin spesielt, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste dersom du ikke har lest den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Holder på med Funders bok :) Dersom du likte den synes jeg du bør lese boka til Dypvik også. Interessant!

      Slett
  3. Takk for fint tips. Jeg har et vennepar som er fra DDR, så kanskje jeg skal lese boken og lære litt mer hvor noen av synspunktene kommer fra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt en veldig spennende bok. Synes du skal lese den. Må også være interessant å kjenne noen fra DDR.

      Slett
  4. Takk for tipset. Jeg var ikke klar over denne boka og den kommer nok snart til bokhylla mi også. For noen år siden hørte jeg tilfeldigvis en radiodokumentar som handlet om stasi og hvordan mange var informanter i DDR, det var også veldig skremmende.

    Jeg anbefaler deg bøkene av Patricia le Roy som har skrevet romaner om Østblokken og historier fra da ting endret seg. Har blant annet skrevet om det her:
    http://karinleser.blogspot.no/2011/05/om-apningen-av-stasi-arkivene-judas.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Oioi!!! Tusen takk for tips :) denne MÅ jeg lese :)
      Jeg leter også etter dokumentarer jeg kan se. Har du tips blir jeg veldig glad.

      Slett
    2. Kommer ikke på noen tv-dokumentarer nå, men skal ha det i bakhodet. Kom på en annen bok i samme sjanger, men den tar utgangspunkt i Sovjet. Det er Hviskerne av Orlando Figes utgitt på Cappelen Damm for noen år siden (jeg skrev om den på den gamle bloggen min). Forlagets omtale er her:
      http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=10081&isbn=9788202324742

      Jeg trodde jeg hadde hørt litt om systemet og det som foregikk, men her fikk jeg bakoversveis... Anbefales!

      Slett
  5. God og tankevekkende omtale om et regime få i vår generasjon vet så mye om! Det er jo faktisk snart 25 år siden muren falt, men som du sier består skillelinjene mellom de to tidligere statene. Både i hodene på folk og rent konkret i arbeidsledighet og sosiale problemer.

    At DDR var et totalitært regime er det ikke noen tvil om, men å få innblikk i verden bak murene høres utvilsomt spennende og skremmende ut. Ikke minst gjorde det du skrev om "ideen om sviket" inntrykk. Hvordan kan man leve videre i et fellesskap når man oppdager at venner, kollegaer, ektefeller og barn har vært Stasi-informanter? Jeg spør, jeg spør, men egentlig jeg tror at jeg må lese denne boka.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håper du leser boka. En bok jeg egentlig synes har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Må snart kutte ut dette "opphenget" jeg har i Tyskland....he-he, kan bli paranoid av mindre.

      Slett
    2. Hi, hi! Kunnskapstørst kjenner da ingen grenser!

      Slett