Du forsvinner

Foto lånt fra forlaget

Fy for satan! (beklager ordbruken)
For en bok!!!
Du forsvinner er definitivt årets høydepunkt, så langt.

Tittel: Du forsvinner
Forfatter: Christian Jungersen
Oversettelse: Morten Gaustad
Utgivelsesår: 2013 (norsk utgave)
Sideantall: 430
Forlag: Aschehoug
Kilde: Lese-eksemplar

Litt om handlingen: Mia og Fredrik er et tilsynelatende vellykket par. Hun er lærer og han en høyt ansett leder på en privatskole. Sammen har de sønnen Niklas på 16år. Under en ferietur på Mallorca begynner Fredrik å oppføre seg merkelig. Etter noen dramatiske hendelser og sykehusbesøk oppdager man at Fredrik har en hjernesvulst. Denne svulsten er en medvirkende årsak til hans endrede oppførsel.
Så oppdages det at den høyt aktede skolelederen har underslått flere millioner kroner. Men er det virkelig Fredrik som er skyldig i dette, eller er det hjerneskaden hans? 

<<Det du må være spesielt forberedt på, er at mannen din kommer til å miste all innlevelse i deg og i hvordan du har det,<< fortsetter legen. <<Det blir vanskeligere for ham å kontrollere de mer primitive impulsene sine, han kan komme til å få fryktelige raserianfall, og han vil benekte enhver tanke om at han er syk. Det er de mest typiske symptomene ved belastning av hjernens orbifrontale område.>>

fra side 36

Hva jeg synes:
Hvordan skal man beskrive denne boken? Jeg vet ikke om jeg finner de riktige superlativene. Jeg er også litt usikker på om noen bok har gitt meg en slik trøkk som Jungersen her leverer.
Jeg opplever boken som sår, hudløs, brutal...
For hva når den man elsker kanskje ikke er den man trodde?
Kan man dømmes som tilregnelig?
Hva gjør en slik sykdom med en familie?

Bokens historie fortelles gjennom øynene til Mia. Hvordan hun takler denne påkjenningen som Fredriks hjernesvulst har gitt dem. Vi får også vite at det bare er de tre siste årene at ekteskapet deres har vært virkelig bra. Frem til da har Mia og Niklas stort sett blitt neglisjert og Fredrik har hatt noen sidesprang. Men de tre siste årene har som sagt vært bra. Mia har virkelig elsket mannen sin disse årene. Men er det den virkelige Fredrik hun har vært sammen med eller er det hjernesvulsten som har gjort ham til en mer familiekjær mann? 

Boken gir seg ut for å være en kjærlighetsroman. Den er på sett og vis det også men den er kanskje ikke en slik bok man tradisjonelt vil kalle kjærlighetsroman.
Du forsvinner trigget noen av de verste følelsene i meg. Følelsen av hjelpeløshet, fortvilelse,sinne, redsel... Den trekker frem at livet er uforutsigbart. Boken spiller litt på "hva om...?" Må også si at boken fikk meg til å tenke litt på Frobenius sin Så høyt var du elsket, måten han skildrer hvordan nære relasjoner kan endres under et sykdomsforløp. 

 << Var Fredrik seg selv for to og et halvt år siden, da han kom hjem og hadde kjøpt en brukt, oransjerød Alfa Romeo? Vi hadde avtalt at vi skulle ha ny bil, men den bilen? Så mye mer penger for stil og fart? Det hadde vi ikke avtalt, og den var virkelig ikke ham - eller meg. Den gangen hadde ingen av oss hørt om "manglende impulskontroll" som en del av et "orbifrontalt syndrom", og det tok ikke lang tid før vi var begeistret for bilen...>>

fra side 136

Jungersen har virkelig lagt ned masse arbeid i denne boken. Researchen han har gjort i forkant (og som han henviser til bakerst i boken) er med på å gi boken et virkelig realistisk preg. Jeg liker også veldig godt grepet som er gjort med illustrasjons-fotografiene som er med på å brekke av teksten. Her er foto av vielsesattest, facebook-profil mm. Disse fotografiene får meg til å føle at teksten er ekte.Troverdig.

Måten Jungersen skriver på, finner jeg veldig tiltalende. Det er rett frem uten for mye "klissete føleri" om man kan si det slik? Det er kanskje det jeg liker med mannlige forfattere også(?) Jeg opplever at de stort sett kan si mye med få ord. 

Det har vært til dels krevende å lese denne boken (en medvirkende årsak er at den har frarøvet meg mye nattesøvn, så deler av den er lest halvveis i ørska) fordi det hoppes ganske mye i teksten. Tilbakeblikk, tanker, drømmer og dialoger. Her er også symptomatologi og medisinske faguttrykk. Men alle disse faktorene er med på å gi boken et ekstra løft.

Dette var en bok som gjorde stort inntrykk på meg. En jeg virkelig vil anbefale.
Dersom du ikke har lest noe av Jungersen før vil jeg også anbefale thrilleren Unntaket.





Boken ble også belønnet med Læsernes bogpris 2013.


Andre anmeldelser:
VG
Fruen i huset
NRK
Rose-Marie
Janicke