 |
| Foto lånt fra forlaget |
Tittel: En mann ved navn Ove
Forfatter: Fredrik Backman
Utgivelsesår: 2013
Oversatt av: Nina M. Due
Sideantall: 325
Forlag: Cappelen Damm
Kilde: Lese-eksemplar
Litt om handlingen:
Boken presenterer oss for Ove. Han har nylig blitt enkemann, er 59 år og kjører Saab.
Ove bor i et borettslag hvor han innehar en slags "Narvestad-rolle". Det er mye han ikke liker. Dette får naboene tydelig merke.
Han har ganske nylig blitt enkemann og du skal ikke lese langt inn i boken før du skjønner at han svært gjerne vil slå følge med sin kone. Han trenger bare en perfekt krok i taket...
Hva jeg synes:
Først av alt må det vel sies at jeg ikke var spesielt positiv i utgangspunktet. Jeg likte ikke boken til tidligere nevnte Jonasson i det hele tatt. Jo mer jeg tenker på den jo mer irritert blir jeg... Denne boken synes jeg det er noe mer i, om jeg kan si det slik?
Vi følger Ove både i fortid og i nåtid, tar del i hans oppvekst og strabaser i livet. På denne måten får man forståelsen for hvorfor han er som i dag. Det gir oss også et bilde av en mann som tross alt elsket sin kone svært høyt.
Det jeg likte aller best med boken er når vi får lese om Oves oppvekst. Om han og faren som jobbet hos jernbanen. Det samholdet de hadde. Dette synes jeg er veldig fint.
Det jeg kanskje likte minst med boken er "humor-sekvensene". Det er partier jeg synes er artige, men så må forfatteren liksom tøye strikken ekstra langt.....utbrodere "vitsen" så mye at det ikke er morsomt lengre, bare irriterende. Jeg synes også at plottet i boken er vel åpenbart. Slutten som sikkert skal være rørende syntes jeg bare var helt tåpelig.
Jeg synes også karakterene i boken er veldig stereotype.
En mann ved navn Ove er en bok som er lest på et par timer. Kanskje like fort glemt?
Ok, ok, jeg ser at dette bare sklir ut i irritert babbel fra min side. Det hele bærer nok veldig preg av at jeg ikke har gitt boken en fair sjanse.
Jeg kan forstå at noen lesere vil finne boken sjarmerende og underholdende. Det er bare ikke meg. Jeg skjønner hvorfor de som har anbefalt meg denne også har anbefalt meg "Hundreåringen..." Det er for meg veldig lik stil på disse bøkene.
Dette er en bok jeg muligens hadde likt bedre om det var den eneste boken jeg hadde med meg på ferie...
Jeg var også ganske lunken til "Hundreåringen", og jeg kan ikke se for meg at jeg vil lese denne. Men ser absolutt frem til å lese flere omtaler av boka på bloggene rund om :)
SvarSlettMulig jeg lider av PMS eller noe...dette var ikke boken for meg. Når jeg nå etter hvert har skjønt hvilke bøker du leser ser jeg vel heller ikke for meg at denne blir sånn kjempesuksess hos deg heller ;-)
SlettBlir som du sier spennende å se hva andre mener.
Hehe.. nå flirer jeg her, for jeg har nettopp lest Ove - og, jeg syns den var riktig så festlig. Spesielt festlig, for Ove minnet meg så utrolig om min gamle grinebiter av en morfar da han levde. Det ikke alle så var innsiden til min kjære morfar, som egentlig - når det kom til stykket - var veldig så lik Ove. En snill mann med omsorg for andre og som så verdien i et "ordnet" miljø - koste hva det koste ville ;-) Jeg må få skrevet den omtalen nå. Og så må jeg jo si, så det er sagt, Hundreåringen står fremdeles i hylla her - av en eller annen årsak...
SvarSlettSå koselig! At morfaren din var litt som Ove :-) Jeg likte Ove som karakter veldig godt. Det er ikke Oves feil at boken i mine øyne var ganske "bås".
SlettSer for meg at jeg hadde likt den bedre som en novelle, at en roman ble litt i lengste laget liksom.
Nemlig! Det ble en litt langtekkelig og møysommelig bok der de samme poengene igrunnen ble repetert litt for ofte. Som novelle ville den blitt strammere og mer på kornet. Veldig enig, faktisk! Jeg likte imidlertid så godt parallellen til morfar at jeg ikke hektet meg så veldig opp i lengden på boka. I ettertid ser jeg imidlertid at du har et godt poeng!
SlettDet reklameres veldig mye for boken rundt om; bl a at den skal være så morsom. Det blir jeg veldig skeptisk til av erfaring. Som eks; Julebrevpikene uten sammenligning for øvrig. Jeg leste den basert på at den skulle være fantastisk morsom. Morsom var den; men for meg blir slike bøker litt, hva skal jeg si, krampaktig. Og dersom jeg får den følelsen når jeg leser en bok, da har det lett at jeg finner andre ting som jeg ikke liker. Irriterer meg over enkelte karakterer osv. Tror det har med forventningene. Har ikke lest verken den du skriver om eller Hundreåringen.... Hørte den ble omtalt på P2 og da mente vedkommende, med mindre jeg hørte feil, at Hundreåringen.... var bedre. Mulig jeg kommer til å lese begge, ikke minst fordi jeg er nysgjerrig. Jeg liker humor i bøker, men for meg går det en grense. Akkurat som komedier på film og teater.
SvarSlettLes hvis du har lyst, men jeg mener vel at du ikke går glipp av noe om du lar være. Helt enig med deg, det kan bli litt krampaktig.
SlettJeg har også nettopp lest Ove og jeg syntes det var både en morsom og en veldig trist bok. Den fikk meg både til å le og å gråte og det er det ikke mange bøker som gjør. Jeg følte så med Ove, med de forferdelige tingene som hadde skjedd i livet hans og med hvordan det gikk med barnet deres. Samtidig var Ove virkelig morsom, hans pertentlige og stae måte å være på var virkelig morsom :-) Jeg trodde det var en bok som lignet på hundreåringen, men det var det jo ikke i det hele tatt :-)
SvarSlettSå kjekt at du likte den :) Jeg likte Ove men jeg likte ikke boka. For langtekkelig og forutsigbart syntes jeg.
Slett