Hitler's furies er en bok jeg har hatt skyhøye forventninger til. Skyhøye!
Ikke fordi jeg har tenkt den skal være eksepsjonelt godt skrevet, mer fordi jeg har hatt lyst til å vite mer om disse kvinnene som var i Hitlers tjeneste.
Tittel: Hitler's furies
Forfatter: Wendy Lower
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 288
Språk: Engelsk
Kilde: e-bok kjøpt hos Amazon
Litt om handlingen:
Boken tar for seg skjebnen til noen av kvinnene som meldte seg til tjeneste for Hitler. Hvorfor gjorde de det? Hva var deres rolle under Holocaust? I filmverdenen har jeg et inntrykk av at de tyske damene (ok, dette er kanskje litt flåsete sagt) enten løp rundt i dirndl og hadde flettet hår, eller så var de SS-damer i uniform som var "beintøffe" og helst hadde knallrød leppestift. Selvsagt fantes noen av disse også, men hva med alle de andre tusenvis av tyske kvinner? Var de bare offer for omstendighetene? Hva var egentlig deres holdning til Holocaust? Kvinnene som "ville opp og frem" på denne tiden, hvordan var deres muligheter? Lower forsøker å gi oss svaret på noe av dette i boken sin.
Hva jeg synes:
Først av alt. Jeg er klar over at dette bare blir masse synsing. Ganske subjektiv synsing vil jeg også si. Det jeg synes noe om er dessuten mer basert på handlingen i boken, enn hvordan den er skrevet.
Som jeg også har påpekt flere ganger, jeg er heller ingen historiker eller har noen lignende akademisk bakgrunn. Jeg har lest boken som en som bare er det jeg vil kalle "litt over snittet" interessert i WWII.
Ok. Denne boken hadde jeg forhåndsbestilt for en tid tilbake, så da den plutselig dukket opp på kindle'n min ble jeg gledelig overrasket. Jeg hadde nemlig glemt ut hele boken.
Det jeg nå har oppdaget er at jeg muligens hadde "glemt" litt ut hva boken egentlig skulle handle om. I hodet mitt hadde jeg sett for meg en bok hvor forfatteren kanskje gav oss et nærmere bilde av nazi-kvinner som Irma Grese og Ilse Koch. Det gjør den ikke. Hvert fall ikke slik jeg hadde forventet at den skulle. Istedenfor presenterer Lower oss mer for systemet og "maskineriet" som ligger bak tyske kvinners valg under krigen.
Hvem var disse husmødrene? Hvordan var de som mødre? Hva slags utdannelse hadde de og hva hadde de selv å tjene på å delta aktivt under krigen?
Overså de bare utryddelsen av jødene? Lower svarer så godt hun kan på disse spørsmålene. Boken inneholder også en god del fotografier. Særlig synes jeg "søknadsbildene" er spennende å se på.
Jeg finner jo dette også interessant. Men jeg har vel ikke opplevelsen av at jeg har lært så mye nytt. Dessuten stusser jeg litt på noen av de tingene som Lower skriver bla. ift. medlemsskap i Røde Kors. Hvordan medlemskap her ble registrert. Jeg har tidligere lest noen tidsvitneskildringer som motsier det hun skriver. Hvem som har rett har jeg ikke peiling på. Men det er slike oppdagelser som gjør at jeg får litt sånn "ta boken med en klype salt" følelse. Jeg vet jo selvsagt at Lower nok helt sikkert kan sine saker, det jeg sier er bare hva slags følelser jeg som leser hadde.
Opplevelsen min av denne boken er jo selvsagt preget av at jeg trodde handlingen skulle være litt annerledes. De skyhøye forventningene mine ble altså ikke møtt. Jeg synes vel også at handlingen blir litt generell? Jeg føler vel at jeg har lest mye av det hun skriver, ganske mange ganger før... Mulig jeg vil se annerledes på den dersom den blir oversatt til norsk. At jeg får et annet intrykk av den da?
Det som hvert fall er sikkert er at boken uansett formidler en side av historien som er viktig å huske på. Kvinnene spilte også en viktig rolle under krigen. Enten det var som bøddel eller hausfrau.
Boken vil jeg absolutt anbefale andre å lese. Men den passer kanskje best til de som ikke har lest alt for mye om krigen tidligere.
Foto lånt fra Amazon |
Ikke fordi jeg har tenkt den skal være eksepsjonelt godt skrevet, mer fordi jeg har hatt lyst til å vite mer om disse kvinnene som var i Hitlers tjeneste.
Tittel: Hitler's furies
Forfatter: Wendy Lower
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 288
Språk: Engelsk
Kilde: e-bok kjøpt hos Amazon
Litt om handlingen:
Boken tar for seg skjebnen til noen av kvinnene som meldte seg til tjeneste for Hitler. Hvorfor gjorde de det? Hva var deres rolle under Holocaust? I filmverdenen har jeg et inntrykk av at de tyske damene (ok, dette er kanskje litt flåsete sagt) enten løp rundt i dirndl og hadde flettet hår, eller så var de SS-damer i uniform som var "beintøffe" og helst hadde knallrød leppestift. Selvsagt fantes noen av disse også, men hva med alle de andre tusenvis av tyske kvinner? Var de bare offer for omstendighetene? Hva var egentlig deres holdning til Holocaust? Kvinnene som "ville opp og frem" på denne tiden, hvordan var deres muligheter? Lower forsøker å gi oss svaret på noe av dette i boken sin.
Because very few of the women who arrived in the East had received any preparation for witnessing or assisting in the execution of mass murder, thei varied reactions to the Holocaust reveal less about their training than about their character and ideological commitment to the regime. Their responses ranged from rescue at one extreme to direct killing at the other. But the number og ordinary women who contributed in various ways to the mass murder is countless times larger than the relative few who tried to impede it.
Hva jeg synes:
Først av alt. Jeg er klar over at dette bare blir masse synsing. Ganske subjektiv synsing vil jeg også si. Det jeg synes noe om er dessuten mer basert på handlingen i boken, enn hvordan den er skrevet.
Som jeg også har påpekt flere ganger, jeg er heller ingen historiker eller har noen lignende akademisk bakgrunn. Jeg har lest boken som en som bare er det jeg vil kalle "litt over snittet" interessert i WWII.
Ok. Denne boken hadde jeg forhåndsbestilt for en tid tilbake, så da den plutselig dukket opp på kindle'n min ble jeg gledelig overrasket. Jeg hadde nemlig glemt ut hele boken.
Det jeg nå har oppdaget er at jeg muligens hadde "glemt" litt ut hva boken egentlig skulle handle om. I hodet mitt hadde jeg sett for meg en bok hvor forfatteren kanskje gav oss et nærmere bilde av nazi-kvinner som Irma Grese og Ilse Koch. Det gjør den ikke. Hvert fall ikke slik jeg hadde forventet at den skulle. Istedenfor presenterer Lower oss mer for systemet og "maskineriet" som ligger bak tyske kvinners valg under krigen.
Hvem var disse husmødrene? Hvordan var de som mødre? Hva slags utdannelse hadde de og hva hadde de selv å tjene på å delta aktivt under krigen?
Overså de bare utryddelsen av jødene? Lower svarer så godt hun kan på disse spørsmålene. Boken inneholder også en god del fotografier. Særlig synes jeg "søknadsbildene" er spennende å se på.
Jeg finner jo dette også interessant. Men jeg har vel ikke opplevelsen av at jeg har lært så mye nytt. Dessuten stusser jeg litt på noen av de tingene som Lower skriver bla. ift. medlemsskap i Røde Kors. Hvordan medlemskap her ble registrert. Jeg har tidligere lest noen tidsvitneskildringer som motsier det hun skriver. Hvem som har rett har jeg ikke peiling på. Men det er slike oppdagelser som gjør at jeg får litt sånn "ta boken med en klype salt" følelse. Jeg vet jo selvsagt at Lower nok helt sikkert kan sine saker, det jeg sier er bare hva slags følelser jeg som leser hadde.
Opplevelsen min av denne boken er jo selvsagt preget av at jeg trodde handlingen skulle være litt annerledes. De skyhøye forventningene mine ble altså ikke møtt. Jeg synes vel også at handlingen blir litt generell? Jeg føler vel at jeg har lest mye av det hun skriver, ganske mange ganger før... Mulig jeg vil se annerledes på den dersom den blir oversatt til norsk. At jeg får et annet intrykk av den da?
Det som hvert fall er sikkert er at boken uansett formidler en side av historien som er viktig å huske på. Kvinnene spilte også en viktig rolle under krigen. Enten det var som bøddel eller hausfrau.
Boken vil jeg absolutt anbefale andre å lese. Men den passer kanskje best til de som ikke har lest alt for mye om krigen tidligere.
Digger din fasinasjon for krigshistorie. Dette er en bok som i utgangspunktet fanger min interesse også, selv om utførelsen tydeligvis ikke er helt optimal.
SvarSlettApropos andre verdenskrig: har du lest Asbjørn Jaklins De dødsdømte?
He-he, jeg kan ikke noe for det...skjønner ikke hva det er med meg og den krigen...
SlettDet er absolutt en bok som er verdt å få med seg. Og ja, jeg har lest boken til Jaklin. Bra du nevner den, noen har nemlig lånt den av meg uten at jeg husker hvem :(