Mørke grener

Foto lånt fra forlaget

<<Mørk materie er i teorien det som bidrar med den gravitasjonskraften som mangler for å holde sammen en galakse og er det som holder dem i balanse. det er også trodd at under en kollisjon mellom to galakser er det gravitasjonen fra mørk materie som samler materien igjen og bestemmer hvilken type (utseende) galakse det blir. >>

fra Wikipedia

Siden jeg fikk høre om denne boken i sommer en gang, har jeg av en eller annen grunn tenkt at den heter Mørk materie. Når jeg nå  har lest den synes jeg faktisk ikke den tittelen er helt upassende.

Tittel: Mørke Grener
Forfatter: Nikolaj Frobenius
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 288 sider
Forlag: Gyldendal

Kilde: Lese-eksemplar/pdf jeg har mast om å få

Litt om handlingen:
Boken starter med at forfatteren og familiemannen, Jo Uddermann nylig har gitt ut en bok. Boken har fått tittelen Krittet og er inspirert av dramatiske opplevelser fra Jos oppvekst. Etter å ha blitt intervjuet om boken på fjernsynet, begynner det å skje uforklarlige ting.
      Hvem er det som har sendt han MMS med avslørende bilder av ham selv? Hvem er det som overvåker han? Er dette noe han bare innbiller seg eller skjer det faktisk?   

Nikolaj Frobenius
Foto: Christian Elgvin,
lånt fra forlagets nettside

      Ikke bare dukker det opp personer fra fortiden, ekteskapet hans begynner å rakne,  noen blir drept og selv holder han tydeligvis på å gå opp i liminga...

 
Hva jeg synes:
Da dette er en bok jeg virkelig har sett frem til å lese (nærmest spammet forlaget for å få tak i en pdf) er jeg vel ganske positivt innstilt i utgangspunktet. Når det er sagt, det skal jo ikke så mye til før skuffelsen bli enorm...

Det jeg liker så ubeskrivelig godt med bøkene til Frobenius er fortellerstemmen i bøkene hans. Hovedpersonen i denne boken, Jo, er for meg svært troverdig. Jeg får en følelse av at jeg er inni hodet hans. Det er kanskje dette trekket ved karakterene som gjør at jeg finner bøkene til Frobenius så interessante. Jeg har vel en slags nysgjerrighet på hva som foregår i hodet på en mann, jeg føler jeg får vite dette i bøkene hans.

Men tilbake til boken.
For meg innfridde den. 
Jeg synes den var både spennende, dramatisk, romantisk, frekk, fiffig og godt fortalt.
Den var akkurat så mørk og dyster og dystopisk som jeg liker det. 
Det er kanskje litt vanskelig å sammenligne Mørke grener med en annen bok, men jeg opplever kanskje (hva er det det heter på "fint"?) at dramaturgien (?) kan minne litt om hvordan bøkene til Christian Jungersen er.

Fra foter.com

I størsteparten av boken er handlingen lagt til 2012, men vi får også et glimt inn i livet til Jo slik det var i 1990. Det viktige dramatiske året. To gutter, en jente, hormoner og ild...

Noe jeg synes er artig med enkelte forfattere er at valg av navn på karakterene i bøkene så tydelig viser at de hører hjemme på østlandet. Figurene i Mørke grener må liksom bo i hovedstaden. Det virker helt fjernt å tenke seg en Jo, Katinka eller Agnete her hvor jeg bor...(navn som Ola-Magne-Hans er derimot ikke utenkelig). Men jeg liker dette med navnevalg, det er også noe som for meg er med på å gjøre boken troverdig.

Noe av det som gjør at jeg synes boken er spennende er Jos reise nærmere og nærmere et slags vannvidd. Å skape en slik ekkel følelse i boken er et lurt triks for å holde leseren fanget. Eksempelvis åpnet jeg boken og lukket den ikke før jeg var ferdig med å lese hele. Den var ikke tunglest men akkurat passe fengende. Synes nesten synd på forfatteren når han helt sikkert har brukt lang tid på å skrive den, så leses den på noen timer liksom... Men det var i mine øyne vel anvendte timer. En bok jeg virkelig vil anbefale, men les den gjerne med lyset på.