søndag 20. juli 2014

Stoner - av John Williams

Foto lånt fra forlaget
Etter en lengre periode med bøker jeg synes har vært litt "tja og ha" så har jeg heldigvis dumpet borti noen riktig bra også. Sammen med disse har også lysten til å blogge kommet tilbake.

Boken Stoner av John Williams er intet mindre enn det jeg tror må være årets bok i mine øyne. På en lavmælt og tidvis distansert måte tar hovedpersonen William Stoner oss med på fortellingen om hans liv. Et liv som starter i en enkel bondefamile i midtvesten på slutten av 1800-tallet. 
       William Stoner skal egentlig overta farens gårdsbruk og blir etter nøye overveielse sendt for å studere til agronom. Underveis i studentlivet forelsker han seg i litteraturen, en kjærlighet som skal bli utslagsgivende for flere av hendelsene i livet hans. William bestemmer seg nemlig for at han ikke vil bli bonde men vier heller hele sitt voksne liv til bøkenes verden. Han gifter seg også med Edith, en kvinne fra en finere familie. Samlivet deres går vel ikke helt knirkefritt og ekteskapet går ikke som noen av dem hadde håpet.
        Men William får seg en grei jobb på universitetet og virker stort sett fornøyd med livet sitt. Fornøyd er vel kanskje feil ord, men han er fullt ut i stand til å se livet sitt utenfra, innse dets feil og mangler...og så bare gjøre det beste ut av det. For meg oppleves hovedpersonen som en mann med få illusjoner som har forsøkt å løse livets oppgaver riktig men likevel ender opp med feil svar.

Kanskje vil mange tenke at Stoner er en bitter mann. En mann som bare har hatt uhell, på mange måter et slags offer. For meg er Stoner en mann som har innsett livets realiteter, en mann som har sett verdien av å leve et vanlig liv...og være sånn greit fornøyd med det. På tross av det man kan kalle sjalusi og maktkamp i arbeidsmiljøet så står William for sine egne valg. På godt og vondt!
        Og det er nettopp noe av dette som ugjør bokens magi for egen del. Dette hverdagslige ved boken (som tross alt kan være dramatisk nok) som skildrer et vanlig liv, uten mysterier fra fortiden eller stormende kjærlighet. En nøktern bok?

Som bakteppe for historien følger vi også verdenshistorien. Fra skuddene i Sarajevo og børskrakk til andre verdenskrig og kvinnefrigjøring. 


<<Den beste amerikanske romanen du aldri har hørt om>>
-The New Yorker

Jeg er ikke uenig i denne beskrivelsen!

Boken utgis 4.august.
Leseeksemplaret mitt har jeg fått av Cappelen Damm
Boken er glimrende oversatt av John Erik Bøe Lindgren

3 kommentarer:

  1. Så spennende at du anbefaler denne boka! Jeg har tatt med et leseeksemplar hjem fra jobben, men jeg har vært litt i tvil om dette er noe for meg. Men du og flere andre jeg stoler på smaken til har vært entusiastiske, så jeg vil lese den med tid og stunder :) Er det noen andre bøker du kan sammenligne denne med i stil?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror denne boken er for deg, absolutt! Jeg vet ikke om jeg akkurat vil sammenligne den slik med en annen bok...men følelsen jeg fikk da jeg leste var omtrent som hvis du blander "Faktotum" (Bukowski) med "The Good doctor" (Galgut) og kanskje tar med en dæsj Mauriac eller ....Hamsun? Et ord som faller meg inn er nøktern.
      Det er den stille dramatikken som gjør hele boken for meg. Det hverdagslige som på mange måter er så dramatisk... Er veldig spent på hva du vil synes.

      Slett
    2. Interessant! Takk for beskrivelsen :D

      Slett