torsdag 8. mai 2014

We Need New Names

Som vanlig er jeg kriselangt etter... egentlig tror jeg dette var boken for mars i Clementines lesesirkel. Men i motsetning til andre ganger mener jeg at det denne gangen er en litt halvgod grunn til det sene blogginnlegget. Jeg fikk nemlig bestemme lesesirkel bok i vår lokale "Norli-lesesirkel", valget falt på denne (jeg vet, latskapen lenge leve...to fluer i en smekk og alt det der) og vi har ikke møtt hverandre før i dag (dvs. jeg skal på møte i kveld).
I mellomtiden har boken også blitt utgitt på norsk med tittelen Vi trenger nye navn.

Men, hvor var vi?
Denne smått overraskende boken er skrevet av NoViolet Bulawayo (som egentlig heter Elizabeth Zandile Tshele). Forfatteren er opprinnelig fra Zimbabwe men bor nå i USA.
Denne boken er hennes debut.

We Need New Names handler om Darling på ti som vokser opp i Paradise, en slags favela eller slumområde i Zimbabwe. Despoten Mugabe regjerer i landet og befolkningen lider.
Darling får ikke lenger noen skolegang, innbyggerne preges av analfabetisme og stor fattigdom. Men Darling har vennene sine. Sammen går de på slang, ler av turister og forsøker å gjøre det beste ut av sin livssituasjon. 
       Darling er heldig og har en tante i Detroit som hun flykter til. Der får hun en ny hverdag hvor fattigdommen er mer relativ en absolutt. Men er dette livet i drømmenes land bedre?

Boken er løst inndelt i to deler. I den første utspiller handlingen seg i Zimbabwe mens vi i den andre møter Darling i USA.
        Det var vel i hovedsak den første delen som gjorde sterkest inntrykk på meg. Darling skildrer en hverdag som er tøff og ubarmhjertig. Ofte er hun ikke selv klar over realitetene men beskriver bare omgivelsene rundt seg sett med en ung pikes øyne. Hvordan blir man gravid? Hvordan kvitter man seg med barnet i magen? Det er noen beskrivelser i denne boken som gjorde et meget sterkt inntrykk på meg.
        
         En prest som er analfabet og forkynner fra bibelen...? Hva slags tro er det da han forkynner for menigheten sin? Denne boken fikk meg virkelig til å tenke. Det er også artig at forfatteren ikke har gjort Darling til en udelt god person. Jeg liker at vi i boken blir presentert ved flere sider av henne. Litt rampestreker, barnslig uvitenhet og generelt ganske normale menneskelige følelser er hva denne jenta besitter. Dette er også noe av grunnen til at jeg mener denne boken skiller seg ut fra såkalte "blomsterbøker" med hjerte/smerte og en hovedperson som bare er god men som blir et offer. 
          Darlings liv i USA er en mer ordinær historie, om man kan si det slik? Jeg fikk litt "Samartin-følelse" av den delen. Det "aritge" er at hun har valgt Detroit, et sted i USAs rustbelte, som den nye og "bedre" hjembyen til Darling. (Her er det jammen mye å diskutere i en lesesirkel merker jeg).   

             Men hvorfor denne tittelen? We Need New Names? Etter å ha lest to sider i boken så skjønner man jo en av grunnene. Etter hvert som man kommer lenger og lenger ut i handlingen oppdager man at tittelen spiller på mer enn et poeng her. Veldig interessant og spennende i mine øyne.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle like denne boken så godt, men det gjorde jeg faktisk! Håper at mange flere vil lese den. Som nevnt, den er nå også på norsk.


 

12 kommentarer:

  1. Jeg får kategorisk dårlig samvittighet hver gang jeg leser et booker2014-inlegg. Jeg skulle jo være med på denne,sirkelen, har til og med lest to bøker - og kjøpt inn Harvest. Likevel har jeg ikke skrevet et ord. Til tross for gode anmeldelser og fristende innlegg. Jeg noterer meg at du likte og anbefaler.
    Lånte den forresten på bib. like etter kortlista var klar, men måtte levere ulest. Alltid like forunderlig tilfeldig hva som blir lest - og ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. We Need...to stop feeling guilty. Selv om vi har de beste intensjoner og har store planer har vi desverre alle begrenset med tid. Når det gjelder ovennevnte bok vil jeg nok anbefale deg å lese den engelske utgaven :)

      Slett
  2. Fint innlegg!
    Jeg er så glad for at du likte boken. Samme her, og spesielt den første delen fra Zimbabwe. Jeg håper at oversetteren til norsk klarer å fange stemmen til Darling, og at den blir like lett og klar som i den engelske utgaven..
    Ang. navn, jeg likte navnene til vennene i brakkebyen .. sa så mye.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er så glad for at jeg har oppdaget den lesesirkelen din! Selv om det går sånn i rykk og napp med meg er jeg veldig interessert i disse bøkene. Kjempespennende og nytt for meg. Liker at de åpner opp for så mange diskusjonsmuligheter, samtidig får jeg øvd meg på å lese engelsk igjen.

      Hadde egentlig tenkt å lage et etterskrift til innlegget mitt. De andre deltagerne i lesesirkelen min var nemlig svært delte i meningene om denne boken. Mye av skylden tror jeg vi skal gi den norske oversettelsen(?) vedkommende som hadde lest den hadde ikke fått med seg det som vi som leste den engelske hadde gjort. Særlig var det Darlings opphold i Detroit som var forvirrende.
      Vi diskuterte også Zimbabwe og om forfatteren har greid å skildre landet og styresettet (evt mangel på styre) på en riktig og troverdig måte. Følelsene og oppfatningene av denne boken var i det hele tatt veldig delte.
      Det var også noen invendinger når det kom til bruken av afrikanske ord i boken. Virket det påtatt? Var det nødvendig? Gjorde det boken mer realistisk?

      Det er jo ingen fasit på hva som er galt eller riktig her, men det var uanett en ypperlig diskusjonsbok.
      Så glad jeg har lest den! :)

      Slett
    2. Interessant det du sier om den norske oversettelsen, og spesielt i forhold til Detroit. Det virker som om dere hadde en god diskusjon om boken! Måten Zimbabwe skildres er jo nesten slik at hvert kapittel tar for seg et nytt aspekt, eller problem, ved samfunnet. Jeg lærte mye av å lese boken, og har tenkt mye på den i ettertid.

      Det blir fint å ha med deg videre i Booker- lesesirkelen, Karete! :)

      Slett
  3. Jeg misunner deg engasjementet, og ser fram til at jeg får like stor glede ut av en bok igjen. Det har blitt litt for mye "tvangslesing" i det siste, selv om jeg har bestemt selv hvilke bøker jeg har lest.. i tillegg til pensum da. Det er som om når jeg har begrenset tid tilgjengelig for hyggelesing, så plukker jeg ikke akkurat de bøkene jeg blir mest entusiastisk over. Jaja.. Nå er det veldig snart sommerferie, og DA skal det leses..andre bøker..og blogges..over en lav sko..haha :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Men å er du vel ferdig med semesteret? Jeg misunner deg som gjorde det. Imponert over kapasiteten din.
      Artig at du nevner engasjement. Jeg er litt "gåen" for tida og kjenner på alle de tingene jeg skulle gjort men som bare blir med tanken...
      Herlig at det nylig var nytt innlegg på ebokhyllami :) Drøyer det til jeg faktisk har lest Egeland.

      Slett
    2. Sitter med siste eksamensoppgave nuh. Leveres mandag 26.5 - da først er semesteret over. I etterkant er jeg også imponert over egen kapasitet. Jeg gjør det imidlertid ikke igjen. Neste år blir det kun 30 studiepoeng, ikke 60. Skal da ta nordisk fordypning. Kan jo ikke stoppe nå -)
      Når det gjelder Egeland-innlegget så eksisterer ingen spoilere. Du får vite mer om du leser bakpå boka. Forstår jeg det dithen at du skal lese Den 13. Disippel? Kan absolutt anbefales som lett og underholdende sommerlektyre!

      Slett
  4. To fluer i en smekk burde være regelen heller enn unntaket :) Denne høres ut til å være ok å lese, så jeg noterte navnet for min "kjøpe i London liste". Takk for supert tips!

    SvarSlett
    Svar
    1. London og Berlin? Skal si damen skal ut at flyve :)
      Dersom du skulle falle for fristelsen vil jeg sterkt anbefale deg den engelske utgaven. Bon voyage! :)

      Slett
  5. Hmm. Den må jeg visst lese hører jeg :-)
    Så greit å velge den samme boken, det er lov å ta snarveier innimellom :-)

    SvarSlett
  6. Hei Karete, denne likte jeg virkelig godt også! Gleder meg til Man Booker slipper longlisten om 2 uker og 5 dager - det ligger garantert noen nye perler der!

    SvarSlett