Boken jeg har lest er Maria Navarro Skarangers debutroman, "Alle utlendinger har lukka gardiner".
Denne samtidsromanen som får så god kritikk er for meg et lite mysterium.
En oppvekstroman om første og andregenerasjons innvandrere på Romsås i Oslo, fortalt av en "fjortis" på "kebab-norsk", er det noe for en gretten dame på Jæren?
Trolig ikke.
<<JEG TROR MAMMA og pappa aldri visste når skulle han komme hjem, eller om skulle han komme i det hele tatt, for han kom når ville han selv.>>-Bokens første setning side 7
Boka handler om Mariana som har en far fra Chile, en lillebror som er redd og en storebror som er i fengsel. Mariana er forelska i Mu2, hun liker å se på "One tree hill" og har nettopp fikset på MSN-profilen sin.
For meg drukner handlingen i det rare og kronglete språket. (Det er jo på et vis et ganske interessant poeng også, at man kanskje ikke alltid forstår hva som blir sagt hvis man ikke snakker korrekt norsk...at man henger seg opp i grammatikken.)
Videre synes jeg det er en smule frustrerende å lese bøker hvor handlingen er lagt til nær fortid. Jeg er helt sikkert en dustete leser, men jeg henger meg opp i slikt som at de bruker MSN f.eks. og at de ser på "One tree hill". Hallo?!? Hvem gjør det nå for tida? -tenker jeg egentlig inni meg da.
At lesere av boken synes den er morsom, skjønner jeg heller ikke. Nå har jeg vel alltid vært kjent for å ha sær humor....men jeg ser ikke humoren i Skarangers bok i det hele tatt.
Det jeg derimot likte med boken var at den engasjerte meg. Til de grader!
Kanskje er den verdt å lese bare for å få en slik opplevelse?
Jeg opplevde at jeg som leser ble provosert av språket, at jeg ikke fant noe jeg kunne relatere til skikkelig i denne boken. Kanskje er det også nettopp dette som er meningen?
Det gav i hvertfall meg en mening med boken.
(For selve handlingen syntes jeg egentlig var kjedelig)
Kanskje er dette en bok å ta med seg inn i en språkdebatt?
Jeg registrerer også at bokens tittel gir rom for ulike tolkninger, men uansett tolkning så var ikke den det viktigste for meg.
Så kan man også diskutere hvordan boken liksom skildrer en innvandrer-familie sett innenfra. Hvordan romanen skildrer et miljø som kanskje er uvant? For meg druknet som sagt handlingen (og dette) i alt det språklige...
Dette er definitivt ikke den boken jeg vil like best i 2015, men det er kanskje den jeg vil huske best.
Mitt eksemplar er et lese-eksemplar jeg har fått på jobb.
Boken er utgitt på Oktober Forlag.
Så spennende å lese dine tanker om boken. Jeg er nesten litt lettet over at jeg ikke er den eneste i hele Norge som ikke roser den opp i skyene :) Jeg reagerte også på språket, ikke så mye det kebab-aktige, men heller ordstillingene som var feil. Boken verken ga eller sa meg noe, men den provoserte så pass at jeg ikke kommer til å glemme den med det første, det er jo noe det og :)
SvarSlettTror egentlig jeg er ganske enig med deg Tine!
SlettMen for så vidt en spennende debut og utgivelse, om det ikke blir årets bok i mine øyne ;-)
Så artig at du også skrev om denne i dag.. (og det klarte du da fikk på tross av bloggevegring;))
SvarSlettJeg har diskutert denne boka med min sønn og kjæresten i løpet av gårsdagen og dagen, samt bedrevet høytlesing av boka. De har hjulpet meg med oversetting av ord jeg ikke har skjønt..Sønnen min bare digger kebabnorsk, og driver og lærer opp en koreansk venn i det..
Sønnen stusset også over dette med Msn, for ingen bruker det i dag, liksom, Så måtte de gå tilbake og tenke når brukte de det.
Jeg regner med at Skaranger har skrevet om tiden hun selv gikk på ungdomskolen, og da stemmer det jo.
Selv så likte jeg boka, vennet meg til kebabspråket, og hadde flere morsomme stunder .. (bildene av faren som sier han skal stemme FRP som vil ha ut alle utlendinger, ungdommene som møter Erna Solberg på stand og spør hvor mange hamburgere hun spiser om dagen.. det er jo frekkt, men samtidig slik mange unger er. Med mer.. )
Har blogget om boka før i dag jeg også.:)
Artig Anita! At vi blogget om samme bok. Skal lese din omtale også. Men jeg skjønner jo at vi er uenige ;-)
SlettJeg er helt med på hvorfor Skaranger har tatt med ting som MSN, mitt poeng var bare at for meg som leser så forstyrrer slike ting mer enn at de bidrar til noe. Hvis du skjønner?
Nå må jeg sjekke bloggen din :-)
Skjønner , skjønner ikke.. Skjønner hva du mener-- altså, men lar meg ikke selv irritere/forstyrre av slikt, hvis du skjønner.. ;)
Slettirr altså (he-he)
Slett:)
SlettSå bra du kom over blogging-vegringen :-) Det er bare sånn det er av og til. tenker jeg :-)
SvarSlettJeg har ikke lest denne boken, men jeg har lest en annen (Et øye rødt) på kebab-norsk og jeg irriterte meg til de grader over språket. Så jeg bestemte meg i grunnen for at det ikke var noe for meg. Jeg ser likevel at du har noen poeng i hvorfor man skulle lese den, men jeg tror ikke du overbeviser meg :-)
Åhhh, jeg ELSKET "Ett öga rött" (leste den på svensk) som jeg synes var en utrolig sterk og poetisk bok. I alle fall i svensk språkdrakt har dette "kebab-språket" (i boka) så mange sjatteringer. Der er ikke språket bare brukt som kommunikasjon, en sjargong ungdommer i mellom, men hjelper oss å se verden slik hovedpersonen gjør det. Og så er det spennende hvordan språket utvikler seg i løpet av boka. Jo mer hovedpersonen skriver, jo "flinkere" blir han med språket.
SlettMen vi leser forskjellig, noe som kommentarene om "Alle utlendinger..." viser ! :) Jeg har ikke lest Skarangers bok, men merker jeg blir nysgjerrig nå når den er blitt en slik "snakkis."
Forøvrig herlig å lese innlegg på bloggen din igjen, Karete :)
Astrid Therese, det er ikke sikkert du hadde mislikt den :-)
SlettJeg så egentlig ikke noe poeng med boken bare.
Anne, Jeg tror jeg skal lese den svenske boka. Jeg skjønner ikke helt hvorfor Skarangers bok har blitt en "snakkis". Bortsett fra det språklige så synes jeg selve historien er litt tynn og "drukner" i "fiksfakseriet" ;-)
Skal forsøke å blogge litt oftere.
Åh.. hele kommentaren min forsvant :-( Jeg prøver igjen.
SvarSlettSom selverklært språkpirker så vet jeg at jeg hadde svært forstyrret over kebabnorsk blitt, om jeg skulle bok en hel lest. Jeg irriterer meg altfor mye over gramatikkfeil, hjemmelaga ord og dårlige setningsstrukturer til at jeg kunne orket å lese denne. Synd kanskje, for jeg går sannsynligvis glipp av mye "samtidsriktig" litteratur. Likevel kjenner jeg at jeg må lytte til egen leselyst. For å del-sitere deg: "En oppvekstroman om første og andregenerasjons innvandrere på Romsås i Oslo, fortalt av en "fjortis" på "kebab-norsk"" er heller ikke noe for ei gretten, gammal kulturkjerring fra Tau... Tror jeg. Du vet, man kan jo ikke være sikker før man har prøvd. Men etter å ha lest Blixen's Den afrikanske farmen og Ørstaviks Kjærlighet så frister ikke denne så mye. Nå. (Til helga kanskje? Skal aldri si aldri...) Syns det er en ærlig sak å si at man ikke liker denne pga språket. God omtale, saklig "slakt".
Ha-ha-ha, bra du syntes det var en saklig slakt...for da gruer jeg meg ikke like mye til å poste omtalen om boken til Høyer...
SlettFalt helt for Kjærlighet av Ørstavik. Så tusen takk for den anbefalingen! :)
Da ser jeg fram til omtalen av boka til Høyer! Ikke alle roser den opp i skyene - som Lattermild. Det er godt at det er flere som har forskjellig oppfatning. Jeg har ikke lest boka av Høyer og lurer ennå på om jeg kommer til å lese den...
Slett