 |
| Fot lånt fra Arneberg forlag |
Storm i juni av Irène Némirovsky skulle egentlig være et større verk i flere deler. Némirovsky rakk kun å skrive de to første før hun ble deportert og døde i Auschwitz i 1942. Manuskriptet gjemte hun i en koffert som hennes to døtre tok vare på. Likevel, boken ble ikke utgitt før i 2004 i Frankrike og 2006 i Norge.
Tittel: Storm i Juni / Suite française
Forfatter: Irène Némirovsky
Utgivelsesår: 2004
Sideantall: 510
Forlag: Arneberg
Format. Heftet
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv
Litt om handlingen:
Den første delen av boken foregår i juni 1940. Det er i krigens begynnelsesfase og pariserne holder på å evakuere. Eller rettere sagt, de er litt tafatte og vet ikke helt hvordan de skal områ seg. Overklassen forsøker i stor grad å redde sine materielle verdier, og det er vel så viktig å berge sølvtøy og malerier som å hjelpe et fattig sultende medmenneske.
Den andre delen av boken som har fått navnet Dolce, skildrer livet på landsbygda. Nå er tyskernes okkupasjon av Frankrike et faktum som man bare må lære seg å leve med på best mulig måte.
Hva jeg synes:
Det jeg synes er mest spesielt med denne boken er at jeg nå kan lese den med fasiten i hånden. Vi vet jo utfallet av krigen, og vi vet hvilken tragisk skjebne Némirovsky led. Kanskje er det dette som gjør at jeg fullførte boken? Etter min smak blir det litt for mye "pludring" og "trivialiteter". Jeg føler ikke jeg får noe skikkelig forhold til noen av karakterene. Synes rett og slett at hele boken ble litt ugrei å lese. Rett og slett litt tungt og lite fengende. Jeg har jo ingen utdanning innenfor litteratur så dette er kanskje ikke det man kan kalle en kvalifisert mening, likefremt så mener jeg å ha gitt boken en "fair chance". Men jeg er kanskje vanskelig nå? (Jeg liker virkelig ikke bøker med for mange skildringer):
<<Med et sukk la herr Langelet telefonrøret langsomt inn til øret. Han snakket med rolig, nasal stemme, og med den fjerne, rolige ironien som vennene hans (en liten, meget lukket og meget parisisk klikk) kalte "en uforlignelig tone". Ja , han hadde bestemt seg for å reise. Nei, han var ikke redd for noe. Man kom ikke til å forsvare Paris. Tingene ville ikke være noe særlig annerledes andre steder, heller.>>
- fra side 65
Det som for meg trekker opp boken, er forordet og tillegget bak i boken. Tillegget som består av forfatterens notater og korrespondanse finner jeg mer interessant enn selve romanen. Jeg ville nok foretrukket en biografi om fofatterinnen fremfor Storm i juni.
Faren med å glede seg til en bok er jo at man kan bli skuffet. Det ble jeg desverre i dette tilfellet.
Jeg er likevel såpass nysgjerrig på denne forfatteren at jeg vil prøve meg på en av hennes andre bøker. Kanskje noen har et bra tips å komme med?
For å lese hva andre mener om denne boken er det bare å besøke Lines bibliotek.
