Northanger Abbey

Jeg roter meg helt bort...Månedens lesesirkelbok skulle vært blogget om i går. Hvilken lesesirkel? Jo Lines lesesirkel, 1001 bøker..selvsagt! Så langt kom jeg aldri. Men jeg har da ikke glemt ut unge Frk. Morland.

Tittel: Northanger Abbey
Forfatter: Jane Austen
Utgivelsesår: Første gang utgitt i 1818 (ja jeg vet det diskuteres men jeg forholder meg til hva som står i min bok denne gang), mitt eksemplar er fra 2006
Forlag: Penguin
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv

Litt om handlingen:
Boken handler om Catherine Morland, en av ti barn i den tallrike ungeflokken til presten, Richard Morland. Familien bor i Fullerton et litt uspennende sted (for en Jane Austen bok) så Catherine er fra seg av lykke når hun får tilbringe noen uker i Bath sammen med familien Allen som er venner av familien.

<<But when a young lady is to be a heroine, the perverseness of forty surronding families cannot prevent her. Something must and will happen to throw a hero in her way.>>

fra side 6

Som alltid i Jane Austens bøker er det kjærlighet og forviklinger i bildet. Det er jo derfor vi liker bøkene så godt (?). For selvfølgelig dukker det opp en mann og to i Catherines krets. Men hvem av dem er den rette og er de egentlig slik de gir seg ut for å være?

Felicity Jones spilte Catherine i en ITV film fra 2007.
Bildet er lånt fra fanpop.com

Catherine som har en litt overivrig fantasi og som kanskje er litt for opptatt av Radcliffes bok
The Mysteries of Udolpho(en spenningsroman) ,får henne til å se for seg ting som kanskje ikke stemmer helt med virkelighenten.

Hva jeg synes:

Jeg er en "sucker" når det kommer til bøker av Austen. Men om jeg skulle rangert dem er det liten tvil om at jeg nok hadde rangert denne boken nest sist av de seks større bøkene hennes.

Hvorfor? Fordi handlingen blir litt for usannsynlig for meg. Catherine har en litt for aktiv fantasi og jeg klarer ikke (som jeg vanligvis gjør) å identifisere meg med hovedpersonen. Hun irriterer meg til alt for mye! Boken er lett å lese og for meg flyter setningene fint. Jeg liker veldig godt fortellerstilen som er brukt i boken. Teksten blir så lett og luftig om det kan bli sagt på den måten. 

Selv om det er en av de Austen bøkene jeg liker minst er det fortsatt en fin bok. Har null problemer med å se for meg disse unge damene, i kjoler med empireliv, fnisende, undrende og litt naive. Men har kanskje enda mindre problem med å se for meg helten *fnis* i sjakett og flosshatt, ridende til hest for å redde bokens heltinne...*sukk*
Unge Tilney, en av Catherines "beilere" virker som han kan være litt av en helt.

Det som nok er årsaken til at jeg svermer for Austens bøker er nok den samme grunnen som hvert år får meg til å se Tre nøtter til Askepott på julaften. Det er så romantisk og eventyraktig. Jeg synes også livet virker så lett (finn din drømmemann så ordner alt seg). 

Alt i alt var det et hyggelig gjensyn med Northanger Abbey og dersom man ikke har lest den ennå så anbefales den hvert fall av meg.

For å lese hva andre mener, besøk Lines lesesirkel her.

Storm i juni

Fot lånt fra Arneberg forlag

Dette er årets andre bok i Lines lesesirkel (1001 bøker). Dette er dessuten den boken jeg har sett mest frem til å lese.

Storm i juni av Irène Némirovsky skulle egentlig være et større verk i flere deler. Némirovsky rakk kun å skrive de to første før hun ble deportert og døde i Auschwitz i 1942. Manuskriptet gjemte hun i en koffert som hennes to døtre tok vare på. Likevel, boken ble ikke utgitt før i 2004 i Frankrike og 2006 i Norge.
Tittel: Storm i Juni / Suite française
Forfatter: Irène Némirovsky
Utgivelsesår: 2004
Sideantall: 510
Forlag: Arneberg
Format. Heftet
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv

Litt om handlingen:
Den første delen av boken foregår i juni 1940. Det er i krigens begynnelsesfase og pariserne holder på å evakuere. Eller rettere sagt, de er litt tafatte og vet ikke helt hvordan de skal områ seg. Overklassen forsøker i stor grad å redde sine materielle verdier, og det er vel så viktig å berge sølvtøy og malerier som å hjelpe et fattig sultende medmenneske.
     Den andre delen av boken som har fått navnet Dolce, skildrer livet på landsbygda. Nå er tyskernes okkupasjon av Frankrike et faktum som man bare må lære seg å leve med på best mulig måte.  

Hva jeg synes:
Det jeg synes er mest spesielt med denne boken er at jeg nå kan lese den med fasiten i hånden. Vi vet jo utfallet av krigen, og vi vet hvilken tragisk skjebne Némirovsky led. Kanskje er det dette som gjør at jeg fullførte boken? Etter min smak blir det litt for mye "pludring" og "trivialiteter". Jeg føler ikke jeg får noe skikkelig forhold til noen av karakterene. Synes rett og slett at hele boken ble litt ugrei å lese. Rett og slett litt tungt og lite fengende. Jeg har jo ingen utdanning innenfor litteratur så dette er kanskje ikke det man kan kalle en kvalifisert mening, likefremt så mener jeg å ha gitt boken en "fair chance". Men jeg er kanskje vanskelig nå? (Jeg liker virkelig ikke bøker med for mange skildringer):

<<Med et sukk la herr Langelet telefonrøret langsomt inn til øret. Han snakket med rolig, nasal stemme, og med den fjerne, rolige ironien som vennene hans (en liten, meget lukket og meget parisisk klikk) kalte "en uforlignelig tone". Ja , han hadde bestemt seg for å reise. Nei, han var ikke redd for noe. Man kom ikke til å forsvare Paris. Tingene ville ikke være noe særlig annerledes andre steder, heller.>>

- fra side 65

     Det som for meg trekker opp boken, er forordet og tillegget bak i boken. Tillegget som består av forfatterens notater og korrespondanse finner jeg mer interessant enn selve romanen. Jeg ville nok foretrukket en biografi om fofatterinnen fremfor Storm i juni.

Faren med å glede seg til en bok er jo at man kan bli skuffet. Det ble jeg desverre i dette tilfellet.
Jeg er likevel såpass nysgjerrig på denne forfatteren at jeg vil prøve meg på en av hennes andre bøker. Kanskje noen har et bra tips å komme med?
For å lese hva andre mener om denne boken er det bare å besøke Lines bibliotek.