Viser innlegg med etiketten Edgar Feuchtwanger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Edgar Feuchtwanger. Vis alle innlegg

mandag 9. september 2013

Hitler - min nabo

I helgen lot jeg meg fengsle av en for meg spesiell historie. Fortellingen til en jødisk gutt som i barndommen var nabo med Hitler. Jeg synes egentlig det har gått litt inflasjon i disse bøkene “jeg var Hitlers sekretær/sjåfør/venn…” Ofte har jeg en følelse av at noen av disse bøkene egentlig ikke har noen særlig historie å komme med, utover det at de har vært i kontakt med Hitler. I mine øyne skiller denne boken seg ut.

Tittel: Hitler – min nabo
Forfatter: Edgar Feuchtwanger i samarbeid med Bertil Scali
Oversatt av: Mette I. Gudevold
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 255
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv
Forlag: Pantagruel

Litt om handlingen:
I boken (som stort sett gjengir en sann historie) blir vi kjent med Edgar Feuchtwanger som barn, fra han er fem til han fyller femten.
Edgar som er jøde har en ganske så berømt nabo, nemlig Adolf Hitler.  Bokens handling starter i 1929 og Hitler har ennå ikke kommet til makten. Familien Feuchtwanger lever et privilegert liv med mye teater, litteratur og musikk. Han har en barnepike som heter Rosie og mange trivelige slektninger, det er bare utsikten i Grillparzer Strasse som er litt spesiell. I boken som på mange måter er en oppvekstskildring følger vi ikke bare en ung gutt som vokser, men også makten til en mann fra Braunau am Inn.

Hva jeg synes:
Dette var for meg en lettlest, rørende og lærerik bok. Noe som kanskje rørte meg mest var hvordan Edgar utviklet seg i løpet av boken. Fra å være “en helt vanlig tysk gutt” som tror på julenissen og feirer jul med juletre, til den gutten som mot slutten av boken gjør seg klar til sin Bar Mitzva .Her er jeg selvsagt litt usikker på hvor religiøs Edgar egentlig er, men det er interessant å se hvordan familien virker assimilerte i bokens begynnelse men så (det er jo soleklart at nazismen påvirker dem) mot bokens slutt på mange måter dreier mot det jødiske.

Hovedpersonen før og nå.
Foto fra shalomlife.com
Kanskje noe av det som gjorde sterkest inntrykk er når Edgar forteller om hvordan han tegnet de fineste hakekors-tegningene i klassen. Hvordan rosen fra lærerinnen gjorde godt. Hvordan han øvde seg på å gjøre nazi-hilsen og marsjere.  Når jeg leser disse tingene får jeg en klump i magen.

Boken sier egentlig ikke så mye om Hitler. Den er mer en beskrivelse av hvordan barnet Edgar opplever denne perioden. Visst ser han at naboen får stadig større og strengere vakthold utenfor boligen og hvordan folk lar seg begeistre av denne mannen. Men det er også en fortelling om hvordan tiden preger familielivet. Fra å anta at folket ikke vil gi Hitler makten, til å miste jobb og venner. Skal de forsøke å emigrere?

Hjemme hos Ralph snakker de også mye om Hitler. Han spør meg hva det betyr å være jøde. <<Ingenting, unntatt når folk snakker til meg om det. Da er det akkurat som om jeg skammer meg over det. Jeg vet at jeg ikke trenger det, for det er bare en religion som alle andre. Forresten så vet jeg ikke om jeg er jøde. Jeg er veldig glad i Jesus. Men jeg vet ikke om jeg skal tro på Gud, eller om jeg har valgt den rette: Du vet at da grekerne levde, da var det rundt ti guder. Når alt kommer til alt, vil jeg heller være spartakist! Uten noen gud og mester!>>


fra side 102/103

Det er også spennende synes jeg, å få innblikk i det kulturelle livet i Munchen. Thomas Mann, Bertold Brecht…det er en ganske spennende krets Feuchtwangers befinner seg i ytterkanten av. Edgars onkel Lion er også forfatteren av Jüd Süss (boken og ikke nazi-filmen av Veit Harlan) og faren er forlagsmann.  Et fint lite innblikk i hva som rørte seg i det kunstneriske miljøet på den tiden.

Jeg liker også måten boken er fortalt på. Korte avsnitt, små glimt inn i livet til Feuchtwanger. Fra positivitet og solskinn til snø og visumsøknader. Jeg tror dette er en bok jeg vil huske lenge.
I slutten av boken er det også skrevet litt om hva som skjedde med de forskjellige personene. Heldigvis gikk det bra med vår hovedperson og familien hans. På mange måter minner denne boken meg litt om “Alt jeg er” av Anna Funder.

For interesserte så har Dagsavisen laget en liste over noen av de 2.verdenskrig-bøkene som kommer nå i høst.

Til orientering:Jeg har endret litt på innlegget da jeg glemte å ta med sitatet jeg hadde valgt ut.