Verdensmestrene fra 2010 var en bok som gjorde stort inntrykk på meg. Ikke bare positivt, men det er en annen bok og en helt annen anmeldelse.
To av karakterene som traff meg i Verdensmestrene var Lars (Laurentius Michael Meltzer) og Hauk (Henrik Augsut Erichsen). Jeg har de to siste årene vært meget nysgjerrig på hvordan det har gått med dem. Endelig har jeg fått svaret.
Hauk og Due er bok nummer to i "Verdensmestrene-serien" av Henrik H. Langeland. Den er utgitt på Tiden og om boken skriver forlaget:
<<En sensommerdag i 1985 skjer det en ulykke som skal kaste lange skygger inn i Lars og Hauks tidlige voksenliv.
Kort tid etter forsvinner Hauk fra skolemiljøet. Det samme gjør etterhvert de to andre vennene i barndomsgjengen fra Gulleråsen. Først syv år senere møter Lars dem tilfeldigvis igjen i et bokollektiv på Frogner, på et stadium i livet der han fører en behagelig tilværelse som kjekk og vellykket jusstudent. Gradvis blir han nødt til å erkjenne hva som faktisk foregikk i tiden etter ulykken, og hvordan det har formet ham som menneske.
Hauk og due er en roman om svik, vennskap og veiene vekk fra det borgerlige i et Oslo ved inngangen til 1990-tallet.>>
Dette er en mørk fortelling.
For meg uventet mørk.
Boken er veldig lettlest, handlingen synes jeg flyter og du som leser blir sugd med i handlingen.
Lars som var min favorittfigur i den foregående boka, har i denne boka blitt en ufordragelig klyse.
Selvsagt har han ikke blitt det uten videre. Jeg synes det er spennende å lese hvordan de forskjellige hendelsene i oppveksten har formet han til den personen han fremstår som i denne boka.
En ganske oppblåst ung mann, med litt for mye penger og sjarmerende ytre.
Likevel, jeg kan ikke hjelpe for at jeg stadig føler sterk sympati for mannen.
Det som kanskje overrassket meg mest er hvordan Hauk har blitt...
Mikkel, faren til Lars har også endret seg. Det vil si, han skildres nå gjennom en voksen manns blikk istedenfor gjennom et barns beundrende øyne. For meg blir også dette litt vemodig.
Jeg er nå meget spent på hvordan det går videre med Lars og Hauk.
Avslutningen er en kjempe "cliffhanger" og er ganske irritert fordi jeg ikke får vite ummidelbart hvordan det går.
Dette er en bok med både opp og nedturer, men en absolutt lesverdig forsettelse på Verdensmestrene.
