Verdensmestrene fra 2010 var en bok som gjorde stort inntrykk på meg. Ikke bare positivt, men det er en annen bok og en helt annen anmeldelse.
To av karakterene som traff meg i Verdensmestrene var Lars (Laurentius Michael Meltzer) og Hauk (Henrik Augsut Erichsen). Jeg har de to siste årene vært meget nysgjerrig på hvordan det har gått med dem. Endelig har jeg fått svaret.
Hauk og Due er bok nummer to i "Verdensmestrene-serien" av Henrik H. Langeland. Den er utgitt på Tiden og om boken skriver forlaget:
<<En sensommerdag i 1985 skjer det en ulykke som skal kaste lange skygger inn i Lars og Hauks tidlige voksenliv.
Kort tid etter forsvinner Hauk fra skolemiljøet. Det samme gjør etterhvert de to andre vennene i barndomsgjengen fra Gulleråsen. Først syv år senere møter Lars dem tilfeldigvis igjen i et bokollektiv på Frogner, på et stadium i livet der han fører en behagelig tilværelse som kjekk og vellykket jusstudent. Gradvis blir han nødt til å erkjenne hva som faktisk foregikk i tiden etter ulykken, og hvordan det har formet ham som menneske.
Hauk og due er en roman om svik, vennskap og veiene vekk fra det borgerlige i et Oslo ved inngangen til 1990-tallet.>>
Dette er en mørk fortelling.
For meg uventet mørk.
Boken er veldig lettlest, handlingen synes jeg flyter og du som leser blir sugd med i handlingen.
Lars som var min favorittfigur i den foregående boka, har i denne boka blitt en ufordragelig klyse.
Selvsagt har han ikke blitt det uten videre. Jeg synes det er spennende å lese hvordan de forskjellige hendelsene i oppveksten har formet han til den personen han fremstår som i denne boka.
En ganske oppblåst ung mann, med litt for mye penger og sjarmerende ytre.
Likevel, jeg kan ikke hjelpe for at jeg stadig føler sterk sympati for mannen.
Det som kanskje overrassket meg mest er hvordan Hauk har blitt...
Mikkel, faren til Lars har også endret seg. Det vil si, han skildres nå gjennom en voksen manns blikk istedenfor gjennom et barns beundrende øyne. For meg blir også dette litt vemodig.
Jeg er nå meget spent på hvordan det går videre med Lars og Hauk.
Avslutningen er en kjempe "cliffhanger" og er ganske irritert fordi jeg ikke får vite ummidelbart hvordan det går.
Dette er en bok med både opp og nedturer, men en absolutt lesverdig forsettelse på Verdensmestrene.
Interessant, og jeg får faktisk lyst å lese disse bøkene en dag..:)
SvarSlettMvh Artemisia
I morgen i morgen men ikke i dag...? Helt ærlig fant jeg "Verdesmestrene" litt forvirrende å lese (rent praktisk). Den fortelles fra fire forskjelllige sysvinkler og jeg endte dermed opp med ålese boken fire ganger. Fulgte en og en person av gangen. Men har du tid og tålmodighet, er det absolutt noe med disse bøkene :)
SlettHei Karete!
SvarSlettSå hyggelig å treffe deg på bokblogger-treffet i går! Etter å ha vært innom din blogg i dag, er jeg bare nødt til å bli følger av den!
Jeg har i likhet med deg lest "Verdensmestrene", og likte den svært godt. Heldige du som allerede har fått lest oppfølgeren! Jeg har for lengst forhåndsbestilt denne boka fra Bokklubben, men det varer og rekker før jeg får den, tydeligvis. Ergo kan jeg ikke bare gå i bokhandelen og kjøpe den heller.
I alle fall - etter å ha lest din omtale, gleder jeg meg veldig til boka kommer! Jeg liker det mørke og dystre, så dette høres ut som en bok for meg!
Hei du!
SvarSlettVeldig hyggelig å hilse på deg i går. Kjempekjekt å se folk "live".
Jeg er ofte innom bloggen din og synes den er skikkelig velgjort.
Er dog litt nervøs for å kommentere på den.
Jeg digger filmene til Polanski og synes de er helt fantastiske. Ble derfor "litt fra meg" da jeg ikke fant "Pianisten" omtalt. Selve "rosinen i pølsa" ;-) Men det kommer kanskje?
Er forøvrig veldig enig med deg i din omtale av "Into the white"
Håper du vil like "Hauk og due". Som jeg har skrevet, det er opp og nedturer men boken er mer "kompakt" i sin handling enn den foregående. Jeg er meget spent på fortsettelsen.
Håper du vil omtale boken på bloggen din når du har lest den :)