 |
| Ikke forstyrr når jeg leser... |
Egentlig mente jeg at denne boken var lest for lengst, men jeg har forvekslet den med boken om Toralv Fanebust. Omslagene på bøkene er litt like. En slik bok som Forbrytelser er noe man ikke glemmer.
Det er elleve noveller (fortellinger), fordelt på 181 sider, som presenteres for leseren. Von Schirach har skrevet disse basert på egne erfaringer fra rettssalen. Her treffer vi alle mulige slags karakterer. Fra øverste samfunnslag, til de som virkelig lever på livets skyggeside. Forfatteren har brukt egen erfaring som forsvarsadvokat når han har skrevet disse novellene. Fellesnevneren for de alle er selvsagt en forbrytelse. Men det som er interessant er ikke selve den kriminelle handlingen, snarere motivet. Eller, det blir kanskje litt upresist det også? Uten sammenligning for øvrig, så "trigger" Forbrytelser litt de samme følelsene i meg som De velvillge av Littell. Den får meg til å tenke grundig gjennom hva jeg selv ville gjort om jeg var "i forbryterens sko". Hvilken rett har vi til å dømme? Hvordan straffer vi, og er egentlig den straffen som bli tildelt egentlig en straff? Særlig Fähner og Grønn er to historier jeg vil tenke lenge på.
Boken er utgitt på Gyldendal, og min pocket utgave har jeg kjøpt selv.
Dette er debutboken til Von Schirac. På norsk har boken Skyld kommet ut i år, mens hans tredje bok kommer til våren.
Andre som har blogget om boken (og kanskje gitt en fyldigere omtale):
Bokofilia, Det har jeg lest, Dispolitteraten, Rose-Marie, Tulleruska
Dersom du er ekstra interessert i bøkene til forfatteren, har Bokofilia og Rose-Marie skrevet litt om de neste bøkene hans også.
Definitivt et navn å merke seg!
(Og ja, selvfølgelig er han i slekt med Baldur. Jeg skriver selvfølgelig fordi alle de bøkene jeg liker best på en eller annen måte kan knyttes til 2.verdenskrig - mulig jeg har en diagnose?)
Kjempefin omtale, Karete, og takk for linken :)
SvarSlett"Grønn" var også ett av de kapitlene som gjorde størst inntrykk på meg! Den vippet meg helt av pinnen faktisk. Kapittellet er ikke langt, men likevel evner forfatteren å formidle så mye på så få ord!
*SPOILERVARSEL*
Det er utrolig hvor langt en forelder er villig til å gå for å beskytte barnet sitt, samtidig som man ikke vil innse at det er problemer der. Jeg syntes denne historien forklarte meg mer om psykose enn noen rettspsykiatrisk rapport har gjort det siste året...
Noe av tankene mine også rundt dette kap. Jeg tenkte på den rettsakenn med en gang. Uten at noe i sakene egentlig er likt. Rart det der, med bøker liksom.....at de får en til å tenke og reflektere på den måten :)
SlettFähner får jeg heller ikke ut av hodet (nei det er ikke ment som et ordspill) for jeg ser bare for meg den øksa. Drømte faktisk om det i natt....
Flott omtale, og jeg ble virkleig nyskjerrig på denne boka. Liker at man selv må reflektere over seg selv hvis man hadde vært i samme sko..
SvarSlettTakk for tips..:)
Jeg liker også det, å tenke over hva man selv ville gjort... samtidig er det litt ekkelt. Det å innse at man ofte ville handlet på samme måte selv.
SlettSlike bøker husker du!
Håper du finner tid til boken en dag :)