Commandant of Auschwitz

Foto lånt fra boken Nürnberg - intervjuene

Jeg har lest boken Commandant of Auschwitz som er selvbiografien Rudolf Höss skrev mens han ventet på at dødsdommen hans skulle fullbyrdes.

Grunnen til at jeg leste boken i utgangspunktet, er at jeg har et sterkt behov for å forstå. Selvsagt er det umulig å forstå fullt ut hva som har vært drivkraften til folk som Höss, hva de følte og om de egentlig forstod fullt ut hva de drev med. Likevel, jeg har et slags håp om at jeg en dag vil skjønne det.

Boken som vel kanskje egentlig er et slags manuskript er originalt på 147 sider. Min utgave har et lengre forord av Primo Levi, og et lengre etterord hvor man skriver litt om "kollegaer" av Höss. Noen av de som nevnes er Pohl, Maurer og Glücks.

For å si veldig kort hvem Höss var, hans rolle under 2.verdenskrig;
Rudolf Höss var født i 1900, han var kommandant i Auschwitz fra 1940 til 1943.
Han er mannen som gikk inn for å bruke Zyklon B.
Under rettsaken i Nürnberg var han vitne, han ble så utlevert til Polen hvor han ble dømt til døden. Höss ble hengt ved inngangen til Auschwitz i 1947. 

Det som først og fremst slår meg når jeg leser denne boken er at Höss ikke virket som en angrende mann. Han prøver mer å fremstille seg som ett offer for militært-hierarki og det systemet som rådet under krigen. Han erkjenner selve faktaene, men hevder stort sett at han kun har handlet som han gjorde fordi han var nødt. 
Dersom man sammenligner det han sier i intervjuene med Leon N. Goldensohn (Nürnberg-intervjuene, En psykiaters møter med Hitlers betrodde menn) og det han selv skriver, ser man likevel at han nå innser at han ikke har lenge igjen. Selv om han stadig fraskriver seg ansvar, fremstår han ikke i like stor grad som et offer.
Det er grotesk og ganske jævlig å lese om hvordan han kynisk beskriver grusomheter som for eksempel likbrenning, "først et lag ved, så et lag lik, så et lag ved...." , for så å gå over til å klage over at han dermed ikke fikk så god tid til hobbyene sine...

Siden dette er en biografi (skrevet på relativt kort tid) er det ikke lagt vekt på skriftlig formidlingsevne, om jeg kan si det slik. Jeg synes dessuten det er ganske uviktig i denne sammenheng. Det viktige for meg med denne boken er at jeg får et godt innblikk i det jeg betegner som en syk manns sinn. Og det er akkurat det du får.

<<I did not have the slightest idea of their scale or consequences. It was certainly an extraordinary and monstrous order. Nevertheless the reasons behind the extermination programme seemed to me right. I did not reflect on it at the time: I had been given an order, and I had to carry it out.>>

- side 144

Samtidig må jeg også bemerke at boken er oversatt i 1951, og jeg er litt usikker på hvordan denne oversettelsen ville sett ut i dag. 
Det er uansett en bok som gjør inntrykk på meg, både pga. forfatterens  manglende selvinnsikt men også selvsagt på grunn av de grusomhetene han beskriver.

Dersom du er interessert i krigen eller skal skrive særoppgave og lignende, er denne boken å anbefale. Boken er skrevet oversatt til engelsk, min utgave er fra 2000.

Dette er dessuten ingen sidevender, eller en bok for sarte sjeler.