Jakthundene av Jørn Lier Horst

Jeg har vært på en liten ferie, har derfor ikke blogget på en stund.
Har heller ikke vært inspirert til å skrive om bøkene jeg har lest heller, men nå er jeg uthvilt og klar for bokhøst...

Fjorårets vinner av bokhandlerprisen, Jørn Lier Horst har her skrevet en skikkelig sidevender av en bok. Selv om jeg ikke fant foregående bok Vinterstengt like fantastisk som mange andre, er jeg fra meg av begeistring nå.
Jeg kunne ha skrevet en lang liste med superlativer, men dere må nesten bare lese den selv!

Foruten å være en glimrende kriminalforfatter er Horst også etterforskningsleder. Han har siden 1995 vært politimann i Larvik og denne bakgrunnen er med på å gi bøkene hans et særs realistisk preg.

Jakthundene er den 8.boken om William Wisting.

Dette sier forlaget om boken: <<William Wisting suspenderes og settes selv under etterforskning mistenkt for å ha fabrikkert bevis. Han var etterforskningsleder i en av landets mest medieomtalte straffesaker, da unge Cecilia Linde ble drept. Nå, 17 år senere, har det kommet for en dag at bevisene som felte gjerningsmannen var forfalsket. Mediene værer nytt blod.
Wisting har brukt hele sitt yrkesliv på å jakte på forbrytere. Nå er det han som er byttet, og han må arbeide på egen hånd og i skjul for å finne ut hvem av deres egne som konstruerte det falske beviset, og hva som egentlig skjedde den gangen. Han får hjelp av journalistdatteren Line, men også fra svært uventet hold. Så forsvinner en ny, ung kvinne. Det blir starten på et nervepirrende kappløp.>>

Når jeg sier at jeg ikke var overbegeistret for Vinterstengt så mener jeg ikke at det var en dårlig bok. Jeg syntes den var god, en veldig underholdende krim. Likevel har jeg følt noe manglet, uten at jeg helt kan sette fingeren på det. Det har liksom vært "litt standard" norsk krim.  Jeg synes Lier Horst treffer så mye bedre i denne boken. Plottet er spennende, og miksen mellom privat og yrkesliv kommer mer til sin rett i denne boka.

Lier Horst skriver fengende og man blir sugd inn i handlingen.  Liker også godt at datteren Line nå jobber i VG og man får den fine blandingen av journalist og politietterforskning.
Utviklingen karakterene har hatt er spennende. Fra man først ble kjent med Wisting og til nå har det vært, for meg, en interessant utvikling. Uten at det blir for mye, man får bare vite akkurat det man trenger å vite. Noe jeg er svært takknemlig for (hater når det blir for mye "bollebaking" og "bleieskift" i bøkene....evt. "dråper som perler seg på det duggfriske løvet i morgensolen").

Jeg tror jeg har det litt med Lier Horst som jeg hadde det med Nesbø. Jeg leste de to første bøkene og syntes ikke det var spesielt bra. Så la jeg bort hele "prosjektet" og begynte først å lese igjen et stykke ut i "serien". Er veldig glad for at jeg gjorde det!
Jeg har virkelig fått meg en nye krimfavoritt! Farvel Harry, velkommen William!!!

Boken er utgitt på Gyldendal forlag.