Hulemannen

Foto lånt fra forlaget

På mange måter synes jeg bokhøsten preges av temaet ensomhet og savn. Også i den nyeste boken til Lier Horst er et av temaene ensomhet.

Tittel:Hulemannen
Forfatter: Jørn Lier Horst
Utgivelsesår: 2013
Forlag: Gyldendal
Sideantall: 350
Kilde: Lese-eksemplar

Litt om handlingen
I den 9. boken om William Wisting dukker døden opp i etterforskerens egen gate. Tre hus nedenfor det Wistingske hjem har det sittet en død mann foran et flimrende fjernsyn i flere måneder.
Det er ingenting som tyder på at det foreligger noe kriminelt bak dette dødsfallet, men Line (Wistings journalist-datter) synes det kan være interessant å skrive en feature artikkel om hvordan et menneske kan gå bort uten at noen legger merke til det. Hvordan kan slikt skje? Hadde han ingen familie eller venner? Dette er dessuten en mann som Line husker fra sin barndom. Etter hvert som hun graver i denne saken kommer det frem at alt selvsagt ikke er som det kan se ut til.

Parallelt med Lines undersøkelser blir det funnet en død mann i snøen i et skogholt. Også denne mannen ser ut som han har ligget død lenge. Wisting værer straks noe kriminelt men skjønner også at for å fakke gjerningspersonen er det essensielt at ikke media får snusen i saken. Så lenge morderen ikke vet at politiet er på jakt etter ham vil sjansen for å finne ham være større. Etter hvert vokser denne saken såpass i omfang at det også blir innhentet bisttand fra FBI.

Lånt fra foter.com

Hva jeg synes
Først av alt...jeg er så sinnsykt lei av at "Lier Horst er like god som Nesbø". Argh! Lier Horst skriver da så utrolig bra at man ikke trenger å "blande inn" Nesbø....

Jeg synes denne boken på så mange måter topper fjorårets prisvinnende krim, Jakthundene.
Plottet i boken er fantastisk og jeg synes karakterbeskrivelsene er veldig troverdige. Jeg har virkelig tro på at Wisting kunne fungert som politimann også utenfor bøkenes verden. Det jeg også synes er flott med bøkene til Lier Horst er at de ikke er så groteske og bestialske. Det er handlingen og hans skrivemåte som gjør at bøkene blir spennende og interessante, ikke at det er blitt brukt spektakulære våpen eller at offeret er blitt dissekrert av en morder med så mange finesser at til og med MacGyver ville vært misunnelig...nei, det er realismen som gjør det spennende. Det kunne ha skjedd i mitt nabolag, får jeg følelsen av.

Som i de andre bøkene veksler vi på å følge William og Line. Dette er også noe av det som gjør at bøkene blir spennende og skaper fremdrift. Akkurat når Line holder på å oppdage noe vender handlingen over til William....slik fortsetter det, og da MÅ man liksom bare lese litt til...

Noe annet jeg liker veldig godt med disse bøkene er at jeg blir kjent med Vestfold. Kanskje ikke like interessant for alle, men jeg synes det er veldig gøy å lære nye ting. I sommer måtte jeg til og med kjøre noen ekstra kilometer for å ta en kikk på Stavern, Farris bad osv. Er det flere som har det slik? Er det bøker jeg liker så synes jeg det er gøy å sjekke ut hvordan stedene som omtales faktisk er.

Jeg vet vel egentlig ikke om jeg har noe negativt å bemerke? Det eneste er kanskje at det er så dumt at man hele tiden skjønner at William og Lines jobber vil krysse hverandre, men det er jo litt av "greia" er det ikke?

Uansett, en bok jeg gledet meg til og som innfridde til de grader.
Løp og kjøp!

Jakthundene av Jørn Lier Horst

Jeg har vært på en liten ferie, har derfor ikke blogget på en stund.
Har heller ikke vært inspirert til å skrive om bøkene jeg har lest heller, men nå er jeg uthvilt og klar for bokhøst...

Fjorårets vinner av bokhandlerprisen, Jørn Lier Horst har her skrevet en skikkelig sidevender av en bok. Selv om jeg ikke fant foregående bok Vinterstengt like fantastisk som mange andre, er jeg fra meg av begeistring nå.
Jeg kunne ha skrevet en lang liste med superlativer, men dere må nesten bare lese den selv!

Foruten å være en glimrende kriminalforfatter er Horst også etterforskningsleder. Han har siden 1995 vært politimann i Larvik og denne bakgrunnen er med på å gi bøkene hans et særs realistisk preg.

Jakthundene er den 8.boken om William Wisting.

Dette sier forlaget om boken: <<William Wisting suspenderes og settes selv under etterforskning mistenkt for å ha fabrikkert bevis. Han var etterforskningsleder i en av landets mest medieomtalte straffesaker, da unge Cecilia Linde ble drept. Nå, 17 år senere, har det kommet for en dag at bevisene som felte gjerningsmannen var forfalsket. Mediene værer nytt blod.
Wisting har brukt hele sitt yrkesliv på å jakte på forbrytere. Nå er det han som er byttet, og han må arbeide på egen hånd og i skjul for å finne ut hvem av deres egne som konstruerte det falske beviset, og hva som egentlig skjedde den gangen. Han får hjelp av journalistdatteren Line, men også fra svært uventet hold. Så forsvinner en ny, ung kvinne. Det blir starten på et nervepirrende kappløp.>>

Når jeg sier at jeg ikke var overbegeistret for Vinterstengt så mener jeg ikke at det var en dårlig bok. Jeg syntes den var god, en veldig underholdende krim. Likevel har jeg følt noe manglet, uten at jeg helt kan sette fingeren på det. Det har liksom vært "litt standard" norsk krim.  Jeg synes Lier Horst treffer så mye bedre i denne boken. Plottet er spennende, og miksen mellom privat og yrkesliv kommer mer til sin rett i denne boka.

Lier Horst skriver fengende og man blir sugd inn i handlingen.  Liker også godt at datteren Line nå jobber i VG og man får den fine blandingen av journalist og politietterforskning.
Utviklingen karakterene har hatt er spennende. Fra man først ble kjent med Wisting og til nå har det vært, for meg, en interessant utvikling. Uten at det blir for mye, man får bare vite akkurat det man trenger å vite. Noe jeg er svært takknemlig for (hater når det blir for mye "bollebaking" og "bleieskift" i bøkene....evt. "dråper som perler seg på det duggfriske løvet i morgensolen").

Jeg tror jeg har det litt med Lier Horst som jeg hadde det med Nesbø. Jeg leste de to første bøkene og syntes ikke det var spesielt bra. Så la jeg bort hele "prosjektet" og begynte først å lese igjen et stykke ut i "serien". Er veldig glad for at jeg gjorde det!
Jeg har virkelig fått meg en nye krimfavoritt! Farvel Harry, velkommen William!!!

Boken er utgitt på Gyldendal forlag.