 |
| Foto lånt fra forlaget |
Varetellingen er unnagjort.
Nå er den lest.
Her er omtalen.
Tittel: Vareopptelling
Forfatter: Erlend Loe
Utgivelsesår: 2013
Forlag: Cappelen Damm
Sideantall: 136
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv
Litt om handlingen:
I boken møter vi den aldrende lyrikeren, Nina Faber. Vi følger henne en dag rett etter at den siste diktsamlingen hennes, Bosporos har kommet ut;
For noen år siden var Nina en lyriker som "ble regnet med", selv om hennes utgivelser aldri har passet med strømningene i samfunnet. Hun har de siste årene blitt mer eller mindre glemt ut, men etter nylig å ha skrevet en kronikk i en avis forventer hun at det blir litt blest om diktsamlingen Bosporos.
Men responsen hun får er ikke som forventet.
Hun får elendige anmeldelser.
Særlig en viss Kulpe i Universitas er nådeløs.
Da Akademika på Blindern i tillegg ringer for å avlyse en opplesning/signering med henne fordi de tilsynelatende skal ha varetelling begynner det å rakne fullstendig for henne.
Hva jeg synes:
Jeg har stort sett likt samtlige bøker som Erlend Loe har skrevet og fulgt hans forfatterskap siden tidlig nittitall. Det er vel bare Fvonk jeg har vært sånn måtelig begeistret for.
Vareopptelling er jeg veldig begeistret for.
Kanskje fordi Nina Faber så til de grader er en karakter som er typisk for de jeg liker å lese om. Har du ikke nedverdiget deg selv nok eller mistet bakkekontakt helt...? Her er det bare "å kjøre på..."
På mange måter får jeg litt assosiasjoner til Ambjørnsens bok Dronningen sover. Uten at bøkene egentlig er like. Likheten består vel i alkohol og fornedrelse...
<<Jo da. I motsetning til mange i vår krets har du jo fortsatt litt former og volum, jeg skal ikke nekte for at jeg har lagt merke til det, men jeg tror likevel ikke at det er en god idè.>>
<<Du kan få en golfball.>>
<<Sier du at jeg kan få en golfball hvis jeg ligger med deg?"
<<Ja.>>
<<Da trenger jeg å se ballen først.>>
fra side 66/67
Jeg vil ikke spekulere i hva Loe egentlig vil med denne boka. Jeg har kun lest den som underholdning. For jeg synes det er en tragikomisk og underholdende bok. Den er lettlest men i mine øyne litt for kort. Nina Faber er akkurat passe usympatisk og vemmelig til at jeg kan like og mislike henne.
Jeg tror noen og en hver kan kjenne seg igjen i Nina. Uten at man nødvendigvis slår like hardt fra seg når man blir forbannet.
En opptur etter Fvonk er dette definitivt!
Marianne har også omtalt boka.
Hva hun synes kan du lese her.
