Jeg ble gjort oppmerksom på en artikkel skrevet av Magnhild Bruheim.
(Hele artikkelen kan du lese her)
Forfatter og styremedlem i NBU, Sigbjørn Mostue har i innlegget kommet med en heller dyster beskrivelse av bokhandlene. Selv om jeg på mange måter forstår en del av synspunktene så tillater jeg meg å bli litt...tja rett og slett litt snurt. Jeg er en av disse "bok-pusherne" som lever av å bruke mesteparten av tiden min innenfor veggene til Norges største bokhandelkjede. Jeg kjenner meg nemlig ikke igjen i beskrivelsen av min bokhandlerhverdag. Barne og ungdomsbokkategorien er vel den kategorien hvor vi har hatt størst økning av salg de siste årene. Vel er vi en relativt liten butikk, men vi har feks. egen nynorsk avdeling. To ganger i året inviterer vi barnehageansatte og skolebibliotekarer for å informere om bøker vi vil anbefale. Dette opplever vi at de synes er veldig verdifullt.
Rakk gjerne ned på bøkene til Jeff Kinney (Pingla) eller Jo Nesbø, kall dem lettfordøyelige om du absolutt vil det. Jeg synes disse bøkene er fantastiske fordi de har fått så mange gutter til å like å lese. Hos oss ser vi en tendens til at de etter et par bøker av dette slaget, gjerne utvider og går over på mer "avanserte" saker. Det er ikke så forskjellig fra da jeg var yngre...da leste jeg alt fra Bøgenæs og Keene, Maria Gripe og bøkene fra TL-klubben. Ikke alt av dette regnes nok som super litteratur, men det skapte leselysten min!
Er det slik at man nå mener man like gjerne kan handle bøker på bensinstasjonen?
Jeg mener at det er vi som jobber i bokhandlene som kan bøker.
Min opplevelse (som tydeligvis er veldig forskjelllig fra Mostues) av hva som selger er at bøkene er tilgjengelige for leserne. At bøkene ikke er et "kunstnerisk prosjekt med
alternative illustrasjoner og eksperimentelle setninger"...Det er lett for oss som selger bøkene å gjøre jobben vår når varen vi selger er bra. Vi forsøker virkelig å nå leselystne barn og unge. Selvsagt kan ting gjøres bedre, det kan det alltid. Ja, vi har visse føringer for hvilke bøker vi skal ha stabler av, det betyr ikke nødvendigvis at det er disse vi selger mest av. Det betyr heller ikke at det kun er disse bøkene vi fronter. De bøkene vi selger mest av er de hvor forlagsrepresentanter eller forfattere er litt "på" oss, forteller om bøkene. Vi som jobber i butikken rekker ikke gjøre oss kjent med absolutt alle utgivelser, derfor er det så viktig at vi får litt informasjon. Mener artikkelforfatteren at det er en sammenheng mellom opplagstall og kvalitet? Er det slik at bøker med høyt opplagstall er av dårlig kvalitet?
Noen av våre desiderte bestselgere i høst/vinter (i tillegg til bøkene om Pingla):
Tor Åge Bringsvær og Anne Holt - ALT som kan forbindes med Karsten og Petra
Brynjulf Jung Tjønn - Så vakker du er
Bjørn F. Rørvik - Bukkene Bruse på badeland
Maria Parr - Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal
Siri Pettersen - Odinsbarn
Tone Almhjell - Vindeltorn
Ingunn Aamodt - bøkene om Malena Evensen
Jørn Lier Horst - CLUE serien
Terese Grøtan - bøkene om Klara
Anna Folkestad - bøkene om Unni og Gunni
Tor Arve Røssland - bøkene om Svarte Mathilda
Jeg lurer på om det gis ut for mange barne og ungdomsbøker hvert år?. Selv om man har en koselig historie å fortelle behøver den nødvendigvis ikke gis ut i bokform. Min påstand (når man først skal være så bastant i sine meninger) er at som med alt annet, det som er bra selger. Kvalitet selger. Har man en god bok vil den selge til evig tid (Feks. bøkene til Thorbjørn Egner og Roald Dahl).
Jeg synes også at mange forfattere undervurderer leserne sine.
Er det noen andre som mener noe om dette?
(Hele artikkelen kan du lese her)
Forfatter og styremedlem i NBU, Sigbjørn Mostue har i innlegget kommet med en heller dyster beskrivelse av bokhandlene. Selv om jeg på mange måter forstår en del av synspunktene så tillater jeg meg å bli litt...tja rett og slett litt snurt. Jeg er en av disse "bok-pusherne" som lever av å bruke mesteparten av tiden min innenfor veggene til Norges største bokhandelkjede. Jeg kjenner meg nemlig ikke igjen i beskrivelsen av min bokhandlerhverdag. Barne og ungdomsbokkategorien er vel den kategorien hvor vi har hatt størst økning av salg de siste årene. Vel er vi en relativt liten butikk, men vi har feks. egen nynorsk avdeling. To ganger i året inviterer vi barnehageansatte og skolebibliotekarer for å informere om bøker vi vil anbefale. Dette opplever vi at de synes er veldig verdifullt.
Rakk gjerne ned på bøkene til Jeff Kinney (Pingla) eller Jo Nesbø, kall dem lettfordøyelige om du absolutt vil det. Jeg synes disse bøkene er fantastiske fordi de har fått så mange gutter til å like å lese. Hos oss ser vi en tendens til at de etter et par bøker av dette slaget, gjerne utvider og går over på mer "avanserte" saker. Det er ikke så forskjellig fra da jeg var yngre...da leste jeg alt fra Bøgenæs og Keene, Maria Gripe og bøkene fra TL-klubben. Ikke alt av dette regnes nok som super litteratur, men det skapte leselysten min!
Er det slik at man nå mener man like gjerne kan handle bøker på bensinstasjonen?
Jeg mener at det er vi som jobber i bokhandlene som kan bøker.
Min opplevelse (som tydeligvis er veldig forskjelllig fra Mostues) av hva som selger er at bøkene er tilgjengelige for leserne. At bøkene ikke er et "kunstnerisk prosjekt med
Noen av våre desiderte bestselgere i høst/vinter (i tillegg til bøkene om Pingla):
Tor Åge Bringsvær og Anne Holt - ALT som kan forbindes med Karsten og Petra
Brynjulf Jung Tjønn - Så vakker du er
Bjørn F. Rørvik - Bukkene Bruse på badeland
Maria Parr - Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal
Siri Pettersen - Odinsbarn
Tone Almhjell - Vindeltorn
Ingunn Aamodt - bøkene om Malena Evensen
Jørn Lier Horst - CLUE serien
Terese Grøtan - bøkene om Klara
Anna Folkestad - bøkene om Unni og Gunni
Tor Arve Røssland - bøkene om Svarte Mathilda
Jeg lurer på om det gis ut for mange barne og ungdomsbøker hvert år?. Selv om man har en koselig historie å fortelle behøver den nødvendigvis ikke gis ut i bokform. Min påstand (når man først skal være så bastant i sine meninger) er at som med alt annet, det som er bra selger. Kvalitet selger. Har man en god bok vil den selge til evig tid (Feks. bøkene til Thorbjørn Egner og Roald Dahl).
Jeg synes også at mange forfattere undervurderer leserne sine.
Er det noen andre som mener noe om dette?
