onsdag 9. oktober 2013

Over det kinesiske hav

Foto lånt fra forlaget
I 2010 tilbrakte jeg romjulen på sofaen med den nyeste boken til Gaute Heivoll. Jeg var helt oppslukt av Før jeg brenner ned.
Stor ble derfor skuffelsen da jeg leste Kongens hjerte. Den ble rett og slett ikke det jeg forventet. Nå i høst har han gitt ut en ny bok hvor han forteller en rørende og rystende historie.

Tittel: Over det kinesiske hav
Forfatter: Gaute Heivoll
Utgivelsesår: 2013
Forlag: Tiden
Sideantall: 256
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv

Litt om handlingen:
En søskenflokk på fem får plass på et nystartet forpleiningshjem på Sørlandet. "Galehuset" blir det kalt. Disse fem er såkalte "åndssvake" unger, opprinnelig kommer de fra Stavanger. Dette hjemmet er startet rett før andre verdenskrig og drives av et ungt par som også har egne barn. I et hus på noe jeg ser for meg er et idyllisk sted i Vest-Agder bor de sammen som en slags storfamilie. Med i husholdningen er det også tre voksne menn (onkel Josef, Christian Jensen og Matiassen) som også har litt psykiske utfordringer.
Dette kunne vært en skikkelig glad historie, men en dramatisk hendelse setter dype spor hos alle som bor i huset.

Hva jeg synes:
Jeg synes Heivoll mestrer å forene virkelige hendelser, autentiske personer og fiksjon på en glimrende måte. Hva som er hva er jeg litt usikker på. Hva jeg vet er at disse fem søsknene har levd (om de fortsatt lever er jeg usikker på) for på jæren er det flere som husker disse.

Gledens Herre, vær vår gjest
ved vårt bord i dag!
Gjør vårt måltid til en fest,
etter ditt behag.
- det virker som om dette bordverset er den sangen som er mest sunget i hjemmet.

Boka har en handling som foregår i oppveksten til fortelleren. Men den har også en handling hvor man møter fortelleren som voksen, idet han er i ferd med å rydde opp i dødsboet etter foreldrene.

På mange måter er denne boken litt lik i tematikken til de fleste bøker jeg leser for tiden. Om familierelasjoner, foreldres bortgang, erindringer...
Den er også til dels lik (nå skal vi ikke trekke det for langt her) noen av de bøkene jeg leser om krigen. For det som rystet meg mest da jeg leste denne boken var spørsmålet om disse "galningene fra Stavanger" egentlig var mennesker. Det som gjør det ekstra skremmende for meg er at det ser ut som det er den gjengse oppfatning på denne tiden, at det er helt legitimt å stille et slikt spørsmål. Jeg kan vel ikke si at jeg var helt uvitende om hvordan man tidligere tenkte om personer med en psykisk utviklingshemming, men måten Heivoll beskriver dette på, gjennom sin historie... For meg er det rystende. 

Jeg ser også det maskinelle i dette, i form av økonomisk kompensasjon, kontrakter og hvordan disse skal oppfylles. Jeg får en vemmelig følelse.

Men boken skildrer også gode øyeblikk.
Barnslig likefremhet og nysgjerrighet.
Omtanke for andre.
Det er rørende.

Jeg synes også forfatteren skildrer miljøet på en ypperlig måte. Jeg ser trær og bygninger, kjenner nesten lukten av skog. Jeg har ingen problemer med å tro på historien.

Likevel, jeg synes vel ikke den er den aller beste leseropplevelsen jeg har hatt i år. Ei heller den vondeste eller verste. En bra historie, flott fortalt. En etter min oppfatning viktig historie, men jeg tror likevel ikke at det er den jeg vil huske best fra 2013.

7 kommentarer:

  1. Interessant å lese innlegget ditt. Jeg har nemlig planer om å lese denne boka snart, og visste ikke helt jva den gikk ut på. Har lest bøkene hans, og liker også, som du, Før jeg brenner ned, best. En spennende forfatter iallefall.

    SvarSlett
    Svar
    1. Han er en kjempespennende forfatter. En helt egen stil. Akkurat slik jeg liker. Er det tittelen som har gjort folk litt usikre på handlingen? Tittelen har en ganske tydelig forklaring etter hvert som man leser boken :)

      Slett
  2. Har nesten ikke vist hva denne boken handler om bare at den har fått masse skryt, jeg synes temaet virker veldig spennende og at historien har rot i virkeligheten virker spennende:) Gleder meg til det blir min tur å lese boken fra biblioteket:) Takk for fin anmeldelse, synes du fikk mye fint fram om den:) Ha en herlig dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fine ord. Dette er en bok jeg tror du vil like å lese. Jeg liker så godt når det er en slik blanding av fakta og fiksjon.

      Slett
    2. Hei Karete, skulle bare si ifra at nå sitter jeg å skriver anmeldelse Dukkemesteren fra gettoen. Kanskje den legges ut imorgen eller på lørdag:) Du motiverte meg, takk for det!:) Har litt skrivesperre, siden jeg sitter å skriver oppgaver hele tiden ellers, men dette er en bok som jeg synes fortjener å bli skrevet om, så det skal jeg få til:)

      Slett
  3. Jeg kjente meg veldig godt igjen i omtalen din, det var flott skrevet. Jeg likte også boken veldig godt, og ble rystet over hvordan vi faktisk omtalte de "gale" for 60 år siden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff, det er ille å tenke på. Er takknemlig for at verden går fremover. Jeg så på det "Tidsvitne" programmet på NRK i går, om han som hadde mista jobben fordi han var HIV smittet. Da ble jeg også litt skremt. Midten av 80 tallet er liksom ennå nærmere...

      Jeg skal dessuten bli flinkere å linke til andre. Så når jeg får bedre tid skal jeg forsøke å samle linker til andre anmeldelser :)

      Slett