Blogg bloggere bloggest....

Foto lånt fra foter.com

Nå vil jeg bare si først som sist, som alt annet på bloggen min blir dette et ganske navlebeskuende innlegg. Men nå er det nå en gang min blogg også, så til dere som fortsetter å lese så får dere bare bære over med meg.

Som den egentlig ganske introverte personen jeg er (kun tøff i pysjamas og bak tastaturet) så har min opplevelse av å være bokblogger vært veldig interessant og lærerik.
Ikke minst har jeg "truffet" mange nye medbloggere som også er like "rare" som meg.
Fantastisk gode boktips har jeg fått og også en helt "ny oppdagelse" av litteratur.
Det siste halvannet året har vært supert!
 
Jeg føler for å skrive dette innlegget etter diverse diskusjoner (da primært på Facebook) som nylig har vært. "Hmmm nå skal hun si noe sutrete....." - tenker du kanskje?
Vel, det skal jeg altså ikke.
For der jeg i begynnelsen var særs hårsår og tok kommentarer veldig til meg, føler jeg at jeg i løpet av tiden som blogger har lært meg at det som kommer av kritikk:
1. trenger ikke handle om meg (nei unge Bråtveit, alt her i verden handler ikke om deg...)
2. ikke behøver å være negativt ladet
3. jeg må lese det som står skrevet og godta dette. 
4. jeg må forsøke å ikke tillegge kommentaren helt andre betydninger enn det som avsenderen har skrevet. Skulle avsenderen mene noe annet så får det være vedkommendes problem.
5.skulle ikke bloggen min holde mål i noens øyne er det nok av andre som leser.

Grunnen til at jeg skriver dette er for å illustrere at for egen del så er diskusjoner som de som nylig har foregått vært svært nyttige. Om jeg av den grunn vil gå bort fra "min stil", nei selvsagt vil jeg ikke det. Men de har vært nyttige i form av at jeg nå tenker meg om en ekstra gang eller to før jeg poster ting. Er jeg flink til det? Ikke alltid. Men nå er jeg i det minste mer bevisst.

Det er kjempeinteressant med bokblogging. Alle har vi ulik bakgrunn og alle skriver vi ut fra eget ståsted og egne preferanser. Det er dette som er spennende og som gjør det både lærerikt og gøy. 

(nå velger jeg å skylde på promillen...jeg ser dette innlegget utarter og ikke er på vei i den retningen jeg egentlig tenkte...)
 

Eget foto

Som vanlig leser jeg alt for mange bøker på en gang (uten å bli ferdig så fort som jeg helst vil) og det var nå, mens jeg leste Lysår av James Salter at jeg skjønte at undertegnede har endret seg litt det siste året. Vanligvis leser jeg forordet i bøkene, etter at jeg har lest boka. Jeg er redd for å få vite noe jeg ikke vil vite(*spoilers* mao.).
I Lysår er forordet skrevet av Richard Ford (forfatteren av bla.Sportsjournalisten og Canada). Dette er en forfatter jeg liker veldig godt så jeg tror det er av den grunn jeg faktisk leste forordet først.
Ford har prestert å skrive ikke mindre enn ca.12 sider om boken til Salter. Jeg vet eksakt når det sa "pling" i hodet mitt og jeg måtte erkjenne at Fords ord var "noe over mitt nivå".

<<Lysår er en fest av fiktive effekter, hvorav en god del er sørgelig komiske, alt under Salters tenksomme kontroll. Jeg snakker her om meningsbærende erindringer av verbets tider, fortellerstemmens sentensiøse (men gjennomborende, sylskarpe) kommentarer til handlingen, en romanstruktur som beveger og oppholder, forkorter og forlenger det som fortelles, for å motsi den trygge, gamle traveren om at betydningen finnes der forfatteren dveler. Boken har også et avslappet forhold til kronologi, narrativ kontinuitet og den gamle skrivekunstgjengangeren synsvinkel.>>

                                                                                                           fra side 10

Denne erkjennelsen satt på mange måter langt inne. Jeg måtte lese forordet hans flere ganger for å være sikker på at jeg fullt ut skjønte hva han skreiv om.  (Dette er litt flaut altså)

Men det var på mange måter i dette øyeblikk jeg fant ut at bloggen min aldri kommer til å bli noe "storartet", men at den fortsatt er "min greie" med "min stil". Så får man bare gjøre det beste ut av situasjonen ;-) Eh, bare for å ha det sagt...jeg har ALDRI på noen måte sammenlignet meg med ovennevnte forfatter, ei heller har jeg hatt noen grandiose forestillinger om mitt eget nivå. Jeg har på en måte bare tenkt at alt er mulig ;-) Det innser jeg nå at det ikke er. Hvert fall har jeg ikke viljen til det. Men jeg har tro på at bloggen min vil utvikle seg over tid. Uvisst i hvilken retning.

 

Likevel, jeg mener at jeg i det minste byr litt på meg selv her på bloggen, er ærlig og kanskje litt slitsom til tider. Har også funnet ut at jeg kanskje må oppklare det med lese-eksemplarer. Fordi 99% av alle lese-eksemplarer jeg får erverver jeg meg gjennom jobb. Det er ikke slik at postkassen min konstant er proppfull av bøker og at forlagene slenger litteratur etter meg. Nei, jeg er så "dum" at forlagene får to ting av meg....både salg og omtale.

Så vil jeg også bare si at det som er fint med disse diskusjonene er at det har vært nettopp diskusjon. Dette er noe jeg har savnet i bloggverden. 

Ja, nå skal jeg slutte å kjase mer i kveld....

Har bare hatt behov for å si dette i flere dager nå.