<<Stor i ord, liten på jord.>> Slik kan jeg fint oppsummere mine meninger om den nye boken til Einar O. Risa. Dette lover ikke bra tenker du kanskje? Men det er akkurat det det gjør. Jeg mener det nemlig svært bokstavelig. Boken som bare veier i underkant av 200g og som virkelig er liten fysisk, inneholder for meg stor litteratur.
Men hva handler den om?
I første rekke gir boken oss et litt annerledes syn på hva som skjedde på Eidsvoll i 1814. Historien ses gjennom øynene til grosserer John Moses fra Christiansund. En vellykket foretningsmann fra Nordmøre, men også av jødisk herkomst. Hvordan var det da for denne unge mannen å være med på å lage den såkalte "jødeparagrafen"? Hva gjorde de alle disse dagene på Eidsvoll? Hvilke synspunkter hadde de ulike representantene? Hvordan var det egentlig i Norge i 1814?
Men boken er ikke en historisk gjengivelse over hva Anker eller Wergeland sa. Det er også en historie om kjærlighet og tilhørighet. Romanen byr på vittige episoder og artige blikk på det man trygt kan kalle livets små viderverdigheter, deriblant; komfort, transport, diett og møblement.
For de strever på disse 112 som i dager og ukevis jobber med å få ferdig grunnloven. På harde trebenker har de blitt plassert. De taler og diskuterer, kjeder seg og drømmer seg bort. Hvorfor valgte man dette stedet i ødemarken? Undrer Moses, mens han tenker på henne der hjemme på nordvestlandet.
For meg har dette vært en humoristisk og litt sår leseropplevelse. Boken byr på noen overraskelser og det er artig å følge Moses i hans tankegang om sin egen nasjonalitet/identitet. Risa skildrer gjennom Moses øyne, et Norge som ikke var så rosenrødt som man nå liker å innbille seg. Kielfred, danske prinser, svenske sympatier...jeg fikk et annerledes innblikk i noen av sakene som ble diskutert i 1814.
Jeg må for ordens skyld kanskje nevne at jeg er veldig glad i å lese bøker av denne forfatteren. Hans måte å bruke bevissthetsstrøm på synes jeg er fantastisk. Ordene klinger så fint, de bare leker seg over sidene og drar deg med i handlingen. Kapitlene er korte, ofte bare på to snaue sider. Dette er også med på å trekke deg fremover i handlingen. (Det finnes sikkert noe fancy ord for dette, men som den ulærde personen jeg er har jeg ikke noen bedre måte å forklare dette på).
I det siste har jeg lest (rettelse, forsøkt å lese) flere bøker på 600 sider+, det undrer meg at noen forfattere ikke kan klare seg med halvparten så tjukke bøker. Disse 120 sidene jeg har nå har lest var akkurat helt passe.For meg har det vært en sann fryd å lese Moses.
Hvem vil jeg anbefale den til?
Alle som er interessert i vår historie, eller til deg som bare har lyst på en god leseropplevelse. Jeg ble ikke mindre begeistret for Risas forfatterskap etter å ha lest denne boken.
Mitt eksemplar har jeg kjøpt selv. Boken er utgitt på Tiden forlag.
Men hva handler den om?
I første rekke gir boken oss et litt annerledes syn på hva som skjedde på Eidsvoll i 1814. Historien ses gjennom øynene til grosserer John Moses fra Christiansund. En vellykket foretningsmann fra Nordmøre, men også av jødisk herkomst. Hvordan var det da for denne unge mannen å være med på å lage den såkalte "jødeparagrafen"? Hva gjorde de alle disse dagene på Eidsvoll? Hvilke synspunkter hadde de ulike representantene? Hvordan var det egentlig i Norge i 1814?
<<Jeg satt der med min surklende nese og stirret på en flaske rødvin, den skulle deles på to, og de som ville ha mer etter å ha tømt den første flasken, kunne få en til, tenk det Boz, og så tre retters middag, en kraftig kjøttsuppe, brun var den, med småhakket hvitkål, og så kom steken på bordet, kalv var det, og til sist brødpudding, og det gjentok seg, dag etter dag i over en måned, suppe, den samme suppen, og kalvestek, vi må ha spist alle Eidsvolls kalver, hele amtets kalver i våre glupske munner, båre sultne mager, igjen og igjen etter å ha holdt ut en lang møtedag på trebenker, etter å ha hørt på disse taletrengte menn, Nicolai Wergeland, han var ikke til å holde ut, Boz, han var så selvtilfreds, så oppblåst, vokt deg for en taletrengt prest, Boz.>>
fra side 19
Men boken er ikke en historisk gjengivelse over hva Anker eller Wergeland sa. Det er også en historie om kjærlighet og tilhørighet. Romanen byr på vittige episoder og artige blikk på det man trygt kan kalle livets små viderverdigheter, deriblant; komfort, transport, diett og møblement.
John Moses 1781-1849, malt av Christian Olsen. Bildet er lånt fra Eidsvolls digitale museum. |
For de strever på disse 112 som i dager og ukevis jobber med å få ferdig grunnloven. På harde trebenker har de blitt plassert. De taler og diskuterer, kjeder seg og drømmer seg bort. Hvorfor valgte man dette stedet i ødemarken? Undrer Moses, mens han tenker på henne der hjemme på nordvestlandet.
For meg har dette vært en humoristisk og litt sår leseropplevelse. Boken byr på noen overraskelser og det er artig å følge Moses i hans tankegang om sin egen nasjonalitet/identitet. Risa skildrer gjennom Moses øyne, et Norge som ikke var så rosenrødt som man nå liker å innbille seg. Kielfred, danske prinser, svenske sympatier...jeg fikk et annerledes innblikk i noen av sakene som ble diskutert i 1814.
Jeg må for ordens skyld kanskje nevne at jeg er veldig glad i å lese bøker av denne forfatteren. Hans måte å bruke bevissthetsstrøm på synes jeg er fantastisk. Ordene klinger så fint, de bare leker seg over sidene og drar deg med i handlingen. Kapitlene er korte, ofte bare på to snaue sider. Dette er også med på å trekke deg fremover i handlingen. (Det finnes sikkert noe fancy ord for dette, men som den ulærde personen jeg er har jeg ikke noen bedre måte å forklare dette på).
I det siste har jeg lest (rettelse, forsøkt å lese) flere bøker på 600 sider+, det undrer meg at noen forfattere ikke kan klare seg med halvparten så tjukke bøker. Disse 120 sidene jeg har nå har lest var akkurat helt passe.For meg har det vært en sann fryd å lese Moses.
Hvem vil jeg anbefale den til?
Alle som er interessert i vår historie, eller til deg som bare har lyst på en god leseropplevelse. Jeg ble ikke mindre begeistret for Risas forfatterskap etter å ha lest denne boken.
Mitt eksemplar har jeg kjøpt selv. Boken er utgitt på Tiden forlag.
Ååå, takk for herlig omtale og boktips! Denne skal jeg definitivt lese! Jeg har aldri hørt om Risa før, men det er klart jeg må sjekke ut flere av bøkene hans!
SvarSlettÅ så gøy at jeg kan tipse om en "ny" forfatter. Jeg håper du vil like bøkene hans godt. Eneste minuset med bøkene hans er at han skriver litt for bra om mat...blir alltid så sulten når jeg har lest bøkene hans (evt. så er jeg bare generelt sulten?)
SlettNy forfatter for meg også dette.
SvarSlettHumret litt da jeg leste utdraget ditt. Nå vanker jo jeg daglig i dette historiske landskapet, og befinner meg ofte på tur rundt Eidsvollbygningen eller (enda oftere) på kafeen vegg i vegg, der de faktisk har god gammel og celeber grunnlovskost på menyen = blant annet brødpudding. Den skal være identisk med den fra olden days og ser svært god ut. Likevel kjøper jeg den ikke etter at sønnen, (de bruker skoleelever flittig i grunnlovsjubileet), etter å ha vært et eller annet frivillig på arrangement, der de fikk spise så mye brødpudding de ville, hardnakket hevder at det er bedre med sitronterte. Jeg tror han.
Jeg legger meg denne på minne til biosirkelens politikerrunde.
Alle tips lovprises.
What? har ikke du heller lest Risa tidligere? Denne boka kan du fint lese neste gang i biografisirkelen din...som en crossover.
SlettJeg vet ikke om brødpudding frister meg heller så voldsomt, men de kalvestekene han skriver om....Mmm... Da jeg hadde lest Kanne-kvartetten av Risa, hadde jeg skikkelig "oppheng" i and og rødkål.
Så idylliske omgivelser du har i din nærhet. Nå har jeg bare vært på Eidsvollsbygningen tre ganger, men jeg husker jeg syntes det var ganske fint der. Antageligvis ti ganger penere enn hva godeste Moses gjorde ;-)
Ikke glem ut Risa da...please?
Nå har jeg aldri vært inni Eidsvollbygningen (hehe), bare til stadighet utenfor (på kafe). Akkurat som jeg var 19år første gang jeg klatret til topps i Domkirka (Nidarosdomen) - etter å ha bodd i Trondheim hele livet Immun mot det man ser rundt seg osv.
SlettDet jeg lurte på? Er det en fiktivbiografi/crossover - eller kan jeg bruke den i politikerkategorien - der vi er tilbake til standardbiografier?
ÆÆÆÆh..hm, her er jeg litt usikker på hva jeg skal svare.
SlettAngrer nesten på at jeg luftet ideen ;-)
jeg tror kanskje den må kalles fiktivbiografi(?) De ytre rammene stemmer (han var på Eidsvoll, han var jøde og valgt av Christiansund osv.) Men alle tanker og funderinger er "oppspinn".
Vet ikke hva man skal kalle det?
Jeg hadde nok fått vondt i nakken av å bo i Trondheim, bare gått og sett oppover. Mye fint å kikke på. Her er det paddeflatt og lukter kumøkk så her er ingen umiddelbar fare for å få kink i nakken.
Oi, denne boka har eg ikkje sett før. Takk for eit super tips og ein fin smakebit! Kanskje den må settast på på må-kjøpast lista? :P
SvarSlettDen bør definitivt settes på "Må kjøpes" lista ;-) Vel verdt hver krone!
SlettSatt på leselisten. Takk skal du ha!
SvarSlett