søndag 20. april 2014

Svik 1938

I hele påsken har jeg lett etter den perfekte påskekrimmen. Forkastet den ene bestselgeren etter den andre. Ingenting har fenget eller holdt mål i mine øyne. Kanskje har jeg gått lei av krim? I ren desperasjon har jeg sett så mye Poirot på TV at jeg snart har mareritt om David Suchet.
Uansett.
Det slo meg plutselig at jeg hadde boken Svik 1938 liggende et sted. 1938 er et årstall som i seg selv egentlig skulle trigge leselysten hos meg. At det står <<Nominert til Nordisk Råds litteraturpris>> på omslaget, senket vel ikke forventningene nevneverdig.

Kjell Westö er en forfatter jeg ikke har lest noe av tidligere (noe jeg definitivt skal gjøre noe med nå) men denne romanen (som ikke er en kriminalroman) fikk meg hektet etter innledningen.

        Selve handlingen foregår i Finland. Et land som har opplevd borgerkrig for ikke så alt for lenge siden, og hvor mange sliter med traumer fra denne. Det gjør bla. den dyktige nyansatte sekretæren fru Wiik.  
Boken starter i november 1938 med at den alltid presise sekretæren ikke kommer på jobb. Advokat Thune, hennes arbeidsgiver forsøker å nå henne pr. telefon men etter gjentatte forsøk og null respons bestemmer han seg for å oppsøke henne istedet.
        Så hopper boken tilbake åtte måneder i tid og vi møter igjen Wiik og Thune i det hun starter sitt virke hos han. Advokat Thune befinner seg (som advokater ofte gjør) i de øvre samfunnslag og har månedlige klubbmøter sammen med andre bedrestilte kamerater. Disse treffene har de hatt i årevis, men når vi blir kjent med dem skjønner vi at det er noe som ligger å ulmer mellom dem. En ting er at bestevenn og lege, Lindemann, har stukket av med Thues kone Gabi. Men hva når en av kameratgjengen er jøde og en annen Tysklandsvennlig? 
         Hva er det egentlig fru Wiik forsøker å skjule? Hvorfor vil hun ikke si noe om sin fortid?

<<Jeg antar at din mor og far er storfornøyde med Anschluss, sa Thune til Rolle, da de gikk løs på Continentals kalvestek, nevøen med gargantuansk apetitt og Thune som en trett og mager skygge av sin energiske slektning.
   Ja da, sa Rolle, men de snakker ikke om Anschluss. De bruker rikskanslerens term: Heimkehr.>>
Det er mange grunner til at jeg falt for denne boken. 
En av dem er den lavmælte måten Westö forteller historien på. Det er som om alt skal holdes pent og propert mens det koker under overflaten. Her konverseres det, man er ikke "dus" uten videre og det blir lagt vekt på å holde på dannede former. Samtidig får du som leser hele tiden (det gjorde hvert fall jeg) en slags følelse av at det snart koker over. 
Men Westö skriver dette så fint. Uten ukvemsord og bestialske voldsutgytelser får han handlingen til å eskalere. Jeg ble fanget som leser.
         Jeg synes også det er spennende å lese en bok med handling fra Finland. Kanskje mest fordi jeg opplever Finland som et litt eksotisk land. Det er spennede å oppleve Finland fra innsiden. Få en slags følelse av hvordan det var før vinterkrigen og andre verdenskrig. Hva mente innbyggerne? 
          Boken var en uventet sidevender. Og det er ikke før på siste side at du skjønner boken fullt og helt. 

Hovedtemaet i boken er ikke uventet svik, og det i alle former. Men også ganske spennede var det å lese om kvinnefrigjøring/kvinnekamp som jeg også opplever som en stor del av boken. Westö har i mine øyne gitt leseren et godt tidsbilde av Finland 1938, et land hvor det er stille før stormen.

Anbefales!
Min bok er et leseeksemplar jeg har fått fra forlaget Pax. Boken er på 310 sider, er utgitt i 2014 og er oversatt til norsk av Erik Krogstad.

5 kommentarer:

  1. Jeg elsker bøker fra Finland, men har tenkt til nå at grunnen er finske forfattere, kanskje jeg må utvide det til bøker som handler om Finland? Har allerede bestemt meg for å lese, men venter på lydboka. Mye større progresjon på lydfronten, henger fast på sammebok på ukesvis når det kommer til papir. Må være alle turene og allergitrøtthet.
    Fint med påminnelse om at boka er god og jeg liker det du skriver om ulming under blanke pene overflater. Tenkte på han oscarvinnerskuespilleren i Waltzing Besterds når jeg leste det, du vet der han sitter og konverserer høflig med de flyktende gjemmer seg under gulvet. (Du har vel sett den?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå ble jeg kjempegira...en film jeg ikke hadde hørt om eller sett. Men så ble jeg kjempeskuffa. Eller skuffa er kanskje feil ord å bruke? Regner med det er Inglorious Basterds du sikter til? (http://moshonista.blogspot.no/2009/10/vi-har-vrt-pa-kino.html) Og den har jeg jo sett. Waltz og det hele. Ok, jeg inrømmer at jeg ble litt skuffa, nå så jeg for meg en skikkelig god usett film. Kanskje det er like greit å legge seg egentlig, slik som normale folk gjør?
      Du må høre enormt mye lydbøker? Jeg forsøker litt, men har bare CD spiller i bilen så det blir ikke så ofte. Har du lydbøker på ipod/telefon da?
      Gleder meg til du har hørt og blogget om boken til Westö.

      Slett
    2. Shhh, jeg fikk av en merkelig grunn ikke noe oppfølgingsepost på dette innlegget og sprang på virtuelle føtter, så fort jeg kunne, inn for å rette opp fadesen, som jeg helt tilfeldig oppdaget ved å surfe filmsider, men ser jeg er for sent ute
      - og det som var igjen av påska allerede ødelagt. Sorry!
      Alt jeg kan si til mitt forsvar er at jeg har kalt den Waltzing så ofte at jeg ville ha sverget på gud og fedreland med høyre hånd på bibelen, og venstre på heksebålet - hadde jeg blitt spurt i court of law. Jeg har i de siste årene helt ærlig trodd filmen het WaltzingBs, = dansende bastarder på norsk (hehe).
      Sukk.

      Lydbøkene: Jeg har en sånn liten helt enkel mp3 spilller som jeg drar med meg overalt. Sansaclip - veier ingenting. Bøkene låner jeg på biblioteket. Nå som jeg går og joggesubber lange turer blir det veldig mye lydbøker - ihvertfall i forhold til papirandelen. Jeg er i pollenvårens besittelse og sovner hver gang jeg setter meg ned på noe mykt -)

      ( - glemte: likte du ikke de dansende bastardene?)

      Slett
  2. Flott påminnelse om at jeg skal lese den. Nå er den bestilt. Så TV serien basert på hans bok Der vi engang gikk. Likte den veldig godt. Men jeg ser på Bokelskere.no at boka ikke var så enkel. Så det er kanskje lurt å skygge unna.

    SvarSlett
    Svar
    1. Aiaiai, TV serie? Ser de har vist den på NRK. Høres ut som jeg har gått glipp av noe. Kanskje jeg finner et sted jeg kan streame den? Håper du vil like denne boka av Westö. Jeg ble kjempeinteressert i finsk historie nå merker jeg :)

      Slett