 | |
| Design: Yokoland, Foto:Eget |
Boken Bare ukedager av Cecilie Aurstad er en slik bok.
I 1998 fikk jeg en bok til bursdagen min. Den boka hadde jeg ønska meg noe fryktelig. Den boka het Triggerhappy og er skrevet av Trond Davidsen (utgitt på Oktober).
Den boka gjorde inntrykk på meg.
Den boka har vært med meg på hvert et flyttelass siden.
Denne boka gir meg litt den samme følelsen.
Litt om handlingen: I boka følger vi en journaliststudent som flytter til Oslo. Gjennom opp og nedturer, fyllemeldinger og impulskjøp beskrives hovedpersonens hverdag og ønsket hverdag. Hovedpersonen bor i kollektiv på løkka, strever med å finne ut av kjærligheten og generelt livet.
Egne tanker om boken: Det er flere årsaker til at boken fanger og fenger meg.
En av grunnene er at boken er fortalt i en dagbokstil. Det er som å være i hodet på hovedpersonen;
<<Mandag
Jeg har skrevet verdens pinligste sms.
Og sendt den.
Hjelp!
"Har kjøpt Cosmopolitan med 100 fantastiske sextips, så nå blir det saker når vi ses igjen."
Vi ses nok aldri igjen.
2 timer senere
Du har svart.
"Hah hah du er søt."
*phu* >>
-fra side 23
Gjenkjennelses faktoren i denne boken er høy, og helt sikkert veldig "jentete".
Hovedpersonen i boka er usikker på både seg selv og den "ustabile typen" hun kretser om i boken. Det gis også et godt bilde av de ulike personene som bor i kollektivet, i hvert fall har ikke jeg noe problem med å se for meg hva slags personer hun losjerer med;
<<Fredag
Tyskeren er syk, ikke i kroppen, men ganske sikkert i hodet, han har hengt opp masse bilder på døra til rommet sitt av Natascha Kampusch og Tone Damli Aaberge og en fyr som ble knivstukket + et gammelt cd-cover av Trine Rein og en tippekupong.>>
- fra side 46
Hvert dagboksnotat (bare for å kalle det noe) er veldig korte. Noen kanskje bare en setning. Likevel skjønner jeg hva forfatteren mener. Det er ikke mer som trengs, helt genialt!
Selv om boken til tider er humoristisk og jeg finner den lettlest vil jeg påstå at den også har flere lag og er tankevekkende. For innimellom notatene, "tøyset" og sjekking av Facebook statuser, fyll og kollektivets trivialiteter skjer det nemlig ting parallelt i etasjen over;
<<Parallelt i etasjen over
Gjennom gulvet sa han at han hadde begynt å tenke alvorlig på seksuell omgang med andre damer og hadde gjort det for lengst om det ikke var for den jævla ringen, RINGEN, sa han sånn.>>
-fra side 102
Dette er definitivt en bok jeg vil huske! Ikke fordi boken på noen måte er revolusjonerende eller fordi den er det beste stykke litteratur som noen gang er skrevet.
Jeg vil huske og like denne boken fordi jeg kjenner meg såpass igjen og av den grunn ikke føler meg "så rar og alene", samtidig synes jeg den godt skildrer hvordan det er å bli voksen-voksen. At livet med felles gjeld og middagsplanlegging kanskje ikke er så romantisk som man muligens ser for seg det skal være når man er tjue.
Boken er den skjønnlitterære debuten til Cecilie Aurstad og boken er utgitt av Flamme Forlag. Jeg kjøpte boken for 279,- (ekskl. personalrabatt hos norli) og fant som sagt de 179 sidene ytterst lesverdig.
For meg er dette definitivt årets debutant! Anbefales!
