Da var det søndag igjen. Som tidligere nevnt blir det dårlig med blogging for tida, men kommer sterkere tilbake. Kommer nettopp hjem fra en über-relaxing hyttetur. Har hatt en helt fantastisk og avslappende helg. For tiden leser jeg en del bøker (forhåndseks.) som kommer til høsten, dermed blir ukens smakebit en litt eldre bok jeg var så heldig å få tilsendt fra forlaget Manifest.
Feit - mitt liv som tjukkas kom ut i 2010, men er nå å få i pocket.
For meg er det ganske forfriskende å få en slik historie sett fra en manns synsvinkel. Forfatteren er Kristian Fjellanger som også står bak bloggen mannsfett.blogspot.com . Fjellanger har skrevet en selvbiografisk bok, om hvordan det var for han å gå fra å være 140 til 70kg. Det jeg liker med boken er at den først og fremst er ærlig og usminka. Hvordan er det å være feit liksom? Dessuten synes jeg den er humoristisk.
Smakebiten er hentet fra kapittelet Tjukkasen på stepmaskin, side 25/26:
<<Men eg bit tennene saman. Set den store fleskefoten min opp på ein av pedalane på stepmaskina. Kjensla er ubeskriveleg. Eg skal trene. Feite Fjellanger skal trene. Eg set den andre foten oppå, mistar balansen ein augneblink, men tek tak i strikken som er festa til stepmaskina - og tek mitt første step. Eit lite step for menneskeheita - eit stort step for meg.>>
Har du en smakebit du vil dele?
Gå inn på bloggen til Mari, Flukten fra virkeligheten for å delta.
Feit - mitt liv som tjukkas kom ut i 2010, men er nå å få i pocket.
For meg er det ganske forfriskende å få en slik historie sett fra en manns synsvinkel. Forfatteren er Kristian Fjellanger som også står bak bloggen mannsfett.blogspot.com . Fjellanger har skrevet en selvbiografisk bok, om hvordan det var for han å gå fra å være 140 til 70kg. Det jeg liker med boken er at den først og fremst er ærlig og usminka. Hvordan er det å være feit liksom? Dessuten synes jeg den er humoristisk.
Smakebiten er hentet fra kapittelet Tjukkasen på stepmaskin, side 25/26:
<<Men eg bit tennene saman. Set den store fleskefoten min opp på ein av pedalane på stepmaskina. Kjensla er ubeskriveleg. Eg skal trene. Feite Fjellanger skal trene. Eg set den andre foten oppå, mistar balansen ein augneblink, men tek tak i strikken som er festa til stepmaskina - og tek mitt første step. Eit lite step for menneskeheita - eit stort step for meg.>>
Har du en smakebit du vil dele?
Gå inn på bloggen til Mari, Flukten fra virkeligheten for å delta.

