I
helgen lot jeg meg fengsle av en for meg spesiell historie.
Fortellingen til en jødisk gutt som i barndommen var nabo med Hitler.
Jeg synes egentlig det har gått litt inflasjon i disse bøkene “jeg var Hitlers
sekretær/sjåfør/venn…” Ofte har jeg en følelse av at noen av disse
bøkene egentlig ikke har noen særlig historie å komme med, utover det at
de har vært i kontakt med Hitler. I mine øyne skiller denne boken seg
ut.
Tittel: Hitler – min nabo
Forfatter: Edgar Feuchtwanger i samarbeid med Bertil Scali
Oversatt av: Mette I. Gudevold
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 255
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv
Forlag: Pantagruel
Forfatter: Edgar Feuchtwanger i samarbeid med Bertil Scali
Oversatt av: Mette I. Gudevold
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 255
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv
Forlag: Pantagruel
Litt om handlingen:
I boken (som stort sett gjengir en sann historie) blir vi kjent med Edgar Feuchtwanger som barn, fra han er fem til han fyller femten.
Edgar som er jøde har en ganske så berømt nabo, nemlig Adolf Hitler. Bokens handling starter i 1929 og Hitler har ennå ikke kommet til makten. Familien Feuchtwanger lever et privilegert liv med mye teater, litteratur og musikk. Han har en barnepike som heter Rosie og mange trivelige slektninger, det er bare utsikten i Grillparzer Strasse som er litt spesiell. I boken som på mange måter er en oppvekstskildring følger vi ikke bare en ung gutt som vokser, men også makten til en mann fra Braunau am Inn.
I boken (som stort sett gjengir en sann historie) blir vi kjent med Edgar Feuchtwanger som barn, fra han er fem til han fyller femten.
Edgar som er jøde har en ganske så berømt nabo, nemlig Adolf Hitler. Bokens handling starter i 1929 og Hitler har ennå ikke kommet til makten. Familien Feuchtwanger lever et privilegert liv med mye teater, litteratur og musikk. Han har en barnepike som heter Rosie og mange trivelige slektninger, det er bare utsikten i Grillparzer Strasse som er litt spesiell. I boken som på mange måter er en oppvekstskildring følger vi ikke bare en ung gutt som vokser, men også makten til en mann fra Braunau am Inn.
Hva jeg synes:
Dette var for meg en lettlest, rørende og lærerik bok. Noe som kanskje rørte meg mest var hvordan Edgar utviklet seg i løpet av boken. Fra å være “en helt vanlig tysk gutt” som tror på julenissen og feirer jul med juletre, til den gutten som mot slutten av boken gjør seg klar til sin Bar Mitzva .Her er jeg selvsagt litt usikker på hvor religiøs Edgar egentlig er, men det er interessant å se hvordan familien virker assimilerte i bokens begynnelse men så (det er jo soleklart at nazismen påvirker dem) mot bokens slutt på mange måter dreier mot det jødiske.
Dette var for meg en lettlest, rørende og lærerik bok. Noe som kanskje rørte meg mest var hvordan Edgar utviklet seg i løpet av boken. Fra å være “en helt vanlig tysk gutt” som tror på julenissen og feirer jul med juletre, til den gutten som mot slutten av boken gjør seg klar til sin Bar Mitzva .Her er jeg selvsagt litt usikker på hvor religiøs Edgar egentlig er, men det er interessant å se hvordan familien virker assimilerte i bokens begynnelse men så (det er jo soleklart at nazismen påvirker dem) mot bokens slutt på mange måter dreier mot det jødiske.
Hovedpersonen før og nå. Foto fra shalomlife.com |
Kanskje
noe av det som gjorde sterkest inntrykk er når Edgar forteller om
hvordan han tegnet de fineste hakekors-tegningene i klassen. Hvordan
rosen fra lærerinnen gjorde godt. Hvordan han øvde seg på å gjøre
nazi-hilsen og marsjere. Når jeg leser disse tingene får jeg en klump i
magen.
Boken
sier egentlig ikke så mye om Hitler. Den er mer en beskrivelse av
hvordan barnet Edgar opplever denne perioden. Visst ser han at naboen
får stadig større og strengere vakthold utenfor boligen og hvordan folk
lar seg begeistre av denne mannen. Men det er også en fortelling om
hvordan tiden preger familielivet. Fra å anta at folket ikke vil gi
Hitler makten, til å miste jobb og venner. Skal de forsøke å emigrere?
Hjemme hos Ralph snakker de også mye om Hitler. Han spør meg hva det betyr å være jøde. <<Ingenting, unntatt når folk snakker til meg om det. Da er det akkurat som om jeg skammer meg over det. Jeg vet at jeg ikke trenger det, for det er bare en religion som alle andre. Forresten så vet jeg ikke om jeg er jøde. Jeg er veldig glad i Jesus. Men jeg vet ikke om jeg skal tro på Gud, eller om jeg har valgt den rette: Du vet at da grekerne levde, da var det rundt ti guder. Når alt kommer til alt, vil jeg heller være spartakist! Uten noen gud og mester!>>
fra side 102/103
Det
er også spennende synes jeg, å få innblikk i det kulturelle livet i
Munchen. Thomas Mann, Bertold Brecht…det er en ganske spennende krets
Feuchtwangers befinner seg i ytterkanten av. Edgars onkel Lion er også
forfatteren av Jüd Süss (boken og ikke nazi-filmen av Veit Harlan) og
faren er forlagsmann. Et fint lite innblikk i hva som rørte seg i det
kunstneriske miljøet på den tiden.
Jeg
liker også måten boken er fortalt på. Korte avsnitt, små glimt inn i
livet til Feuchtwanger. Fra positivitet og solskinn til snø og
visumsøknader. Jeg tror dette er en bok jeg vil huske lenge.
I
slutten av boken er det også skrevet litt om hva som skjedde med de
forskjellige personene. Heldigvis gikk det bra med vår hovedperson og
familien hans. På mange måter minner denne boken meg litt om “Alt jeg
er” av Anna Funder.
For interesserte så har Dagsavisen laget en liste over noen av de 2.verdenskrig-bøkene som kommer nå i høst.
Til orientering:Jeg har endret litt på innlegget da jeg glemte å ta med sitatet jeg hadde valgt ut.
Denne ser jeg frem til å lese, har den som ukens "bok på vent" og jeg linket til omtalen din i det innlegget. Ha en fin dag!
SvarSlettTusen takk for link! Ser frem til din omtale :) Ønsker deg en flott dag.
SlettDet var en grundig og interessant artikkel om denne boken i Aftenposten forrige fredag. Jeg har sansen for historier som fortelles ut fra barns perspektiv. Det er noe med barligheten og den naive tilnærmingen som "avkler" vokses tanker og handlinger.
SvarSlettVeldig interessant omtale!
Jeg måtte straks inn på aftenposten.no men fant ingenting der. Ergerlig! Håper de gjør den tilgjengelig på nett også :)
SlettSyntes det var veldig interessant å se historien med et barns øyne ja. Nesten litt sånn "stripete pysj-følelse" :)
Nå har jeg endevendt aviskurven, og dersom du er interessert kan jeg ta med A-magasinet på lørdag :)
SlettOi! Ehm...det var ikke sånn hint om at du skulle styre masse for meg :/ Men jeg blir kjempeglad om du tar med A-magasinet :)
SlettDet var da overhode ikke noe styr :) (selv om formuleringen kunne antyde noe annet). Det blir spennende på lørdag - føles som jeg skal på blind-date med 50 personer på en og samme gang. Grøss og gru :D
SlettTusen takk (igjen) for et tips jeg tror jeg vil like. Jeg er enig i at det har vært mange sekretær/sjåfør etc, men likevel så lærer man stadig noe nytt. Apropos, har du lest En kvinne i Berlin - Dagboknotater fra 20. april til 22. juni 1945, skrevet av anonym. Ganske brutale og ærlige skildringer fra Berlin i 1945.
SvarSlettTakk for lenke til Dagsavisen også, jeg har allerede sett noen bøker der jeg skal lese, ja. Spesielt den om nazistene som emigrerte fra Norge...
Selv takk for tips :) "En kvinne i Berlin" må jeg definitivt lese! Jeg er nesten ferdig med boken til Randi Crott. Ellers er det vel bøkene til Lidegaard, Furuseth og Gylseth jeg har festet meg mest ved. Foruten bok II til Veum.
SlettHva i all verden skulle forlagsbransjen gjort uten krigen?
Ses vi på lørdag?
Blir spennende å lese hva du synes om Crott sin bok. Ja, du kan så si, hva skulle de ha gjort uten krigen?
SlettNei, dessverre så skal jeg ikke til Oslo. Blir ikke en tur i år, men en liten en i hus. Håper det blir treff til neste år også, da skal jeg:-)
Håper det blir treff neste år også ja :)
SlettDen Crott boka er jeg foreløpig litt sånn ja og tja til
Jeg hadde ikke fått med meg oversikten i Dagsavisen. Tusen takk for link. Det er midt i blinken for meg :)
SvarSlettSå bra du fant den interessant :) Har et slags uoffisielt mål om å få lest dem alle...hehe
Slett